Lytt til episoden her, eller les tekstversjonen under!

Angsten kan deles inn i 3 faser: akutt-, behandlings- og vedlikeholdsfasen.

Alle som får angst går gjennom disse 3 fasene. Det er vanlig å skifte litt og gå opp og ned mellom fasene. Når du vet hvilken fase du befinner deg i, er det mye lettere å finne ut hva som kan hjelpe deg akkurat der du er nå. 

Kjenn etter hvor du befinner deg. Det er normalt at du kjenner deg igjen i mer enn en.

Akutt

Akuttfasen er den vondeste fasen å være i. 

Du er der hvis du kjenner at kaoset eller symptomtrykket rundt angsten er så høyt akkurat nå at du ikke klarer å tenke forbi angsten.

Du er gjerne veldig redd for følelsene, tankene dine og de fysiske symptomene. Alt er litt voldsomt og det kan gjøre deg overveldet og sliten.

I denne fasen trenger vi spesifikk hjelp. Vi trenger å vite hva vi skal gjøre, fordi vi selv ikke er i stand til å søke informasjon. Angsten har tatt over og den logiske delen av hjernen vår er ikke koblet på. Det er vanskelig å ta til seg mye informasjon om gangen og vi blir veldig lett overveldet. 

Start da i det små! Jobb veldig konkret og lite.

Spør deg selv: Hva kan jeg gjøre de neste 5 minuttene som føles ok?

Da handler det ikke om hva du kan gjøre de neste 5 minuttene som gjør deg rolig, trygg og glad, da handler det om hva kan du gjøre som tar angsten din fra 10 til 9 på skalaen.

Behandling

Det er viktig at du ikke begynner med eksponering for tidlig, fordi da vil det ikke fungere. Presser du deg for mye for tidlig, skjer det heller at angsten blir verre og du blir mer sliten. 

Når ting har begynt å stabilisere seg litt og du har funnet roen i kroppen, da kan du begynne med eksponering, og å møte tankene og følelsene.

For at en eksponering skal fungere og være vellykket må vi klare å være så rolig i en situasjon at hjernen får beskjed om at dette var ikke så farlig likevel. Ofte trenger vi mange bevis på at noe var trygt før hjernen virkelig blir overbevist.

Noe som hjalp for meg var at når jeg begynte å tenke på trygghet i eksponeringen, da ble alt mye lettere. Når vi føler oss trygge og når vi tillater oss selv å møte verden på en trygg måte, da blir det lettere.

Det er veldig normalt at det skifter mellom fasene. Dette handler ikke om at du skal være flink og komme gjennom alle fasene fortest mulig. Det handler aldri om at du skal jobbe hardere og bli flinkere, det handler heller om å jobbe smartere og ta bedre vare på deg selv. Så om du skifter faser er det helt normalt, og det er ikke du som gjør noe galt.

Vedlikehold

Når du har gått gjennom all kunnskapen om angsten, følelsene og tankene, begynner du å føle deg mer på plass i deg selv. Du har utsatt deg selv for de verste situasjonene du kan tenke deg med tanke på angsten og du har blitt god på å stå i de. Da er det vedlikehold som står for tur.

Vedlikeholdsfasen handler om deg og hva du trenger for å ha det bra. Hvilke behov du har som du trenger å ta på alvor, som du kanskje ikke har tatt på alvor før?

Vedlikehold handler om hvordan du kan øve deg på å møte deg selv og følelsene dine når helt nye situasjoner dukker opp. Livet skjer og det vil komme nedturer som gjør at angsten din trigges. Vi at det er helt normalt. 

Grunnen til at du fikk angst i utgangspunktet var nok at ting gikk altfor langt og pågikk over lang tid, kanskje uten at du engang visste om det. Når vi nå begynner å møte oss selv på en ny måte kan vi gjøre oss mer robust for det som møter oss videre.

Det viktigste å vite at det er en gang i dette her. For i angsten og kaoset føler vi så sterkt at slik jeg har det nå kommer jeg alltid til å ha det og det er ingenting som hjelper. Men vit at de fasene her, de er universelle. Det handler om hvordan du kan bli kjent med deg selv og i hvilken tid du kan gjøre de forskjellige tingene. Når skal du pushe på og når skal jeg ikke pushe på. At det finnes en teori bak det føles ganske trygt, fordi da vet man hva man skal gjøre.

Du er der du skal være - du er i den fasen som er riktig for deg.

Vi kan bli utålmodige og begynner å gjøre litt for mye og utover den fasen vi egentlig er i. Da kan det gå galt og vi kan bli slitne og ikke føle...

Lytt til episoden her eller les bloggen under: 

Jeg har jobbet aktivt med angst i syv år nå og i seks av de syv årene har jeg jobbet med andre mennesker. Jeg har snakket med hundrevis av mennesker om angst og i Angstportalen har snart 2000 mennesker vært innom. Det er en ganske stor base å ta av når det gjelder mennesker med angst.

Noe av det jeg sitter igjen med etter alle samtalene og etter møte med alle disse flotte menneskene er at det er helt normalt. 

Det er normalt å ha tanker som er skremmende, vonde og ubehagelige. Det er normalt å ha tanker om at du blir gal. Og du er ikke alene!

Redd for å bli gal

Hva betyr det? 

Jeg tror de fleste av oss med angst, har det fordi vi i bunn og grunn føler oss ute av kontroll. Vi tenker at vi ikke er bra nok og kjenner oss utrygge i en ganske så komplisert og vanskelig verden.

Det er mange regler om hva som er riktig og hvordan vi skal forholde oss til andre mennesker. Det gjelder både hjemme, på jobben og på skolen. Men det vi ikke lærer er hvor forskjellige vi er. Noen er utadvendte, elsker å være sosial og liker å snakke mye. Andre er introverte, liker seg best alene og har ikke behov for å snakke hele tiden.

Uansett hvordan du er som person, er det stor sannsynlighet at du en eller annen gang har følt at du ikke har passet inn fordi normen er ganske smal, spesielt gjennom oppveksten. Det betyr at alt som er utenom det som er normalt, er unormalt og ikke riktig.

Ikke så rart at mange tenker at det jeg føler og tenker er så unormalt at det må jo bety at jeg holder på å bli gal, at jeg mister kontrollen, at jeg kommer til å si ting jeg ikke vil si og at jeg kommer til å såre noen jeg bryr meg om.

Min tanke er at dette handler mye om den frykten vi alle har for å være i oss selv og frykten for at det vi har i oss blir noe som ikke blir tatt vare på i fellesskapet.

Vit at det er helt normalt å være redd for å bli gal. Du er ikke alene om å være redd for å miste kontroll, ha mange vonde tanker og er redd for at du skal gjøre noe du ikke klarer å kontrollere. 

Det er  helt normalt! Det betyr ikke at du blir gal

Vanlige tanker

Tankene våre elsker å surre seg rundt det verst tenkelige for deg!

Det du tenker mest på er sannsynligvis nettopp det, det du er ekstremt redd skal skje. 

Det kan være at du er mamma og er redd for å kjøre bil fordi du har tanker om hva hvis jeg kjører inn i fjellvegg eller inn i bilen som kommer mot meg? Hva hvis jeg slipper barnet mitt i bakken eller hva hvis jeg gjør noe som ikke er bra for barnet mitt?

Eller det kan være du er redd for at noen du er glad i skal bli syk, at du skal såre noen eller si noe som ikke kan tas tilbake?

Du tenker på det verst mulige som kan skje. Og vet du hva, det er helt vanlig å ha de tankene. Hadde vi visst hvor normalt det er, hadde det ikke vært tanker vi ikke hadde blitt kvitt.

Den beste måten å få tanker til å kverne på er den frykten vi har i bånn for de tankene. Hjernen din får beskjed om at du må ha fokus på den faren, fordi det kan skje når som helst..

Jeg må holde meg unna, jeg må slutte å kjøre bil, jeg må slutte å snakke med andre.. Du gjør alt du kan for at det ikke skal skje.

Men vit da at det bare er tanker. Det at du har mye vonde tanker, det gjør det ikke mer sant.

Tankene og angsten vil jo gjerne at du skal tro på det og fortsette å tenke på alle disse tingene fordi da er du forberedt. Slutter du å være redd, da skjer det. Det er ikke virkeligheten i det hele tatt, men det er vanlig å oppleve at det er det.

Å møte tankene handler mye om å sortere hva som er hva. Øv deg på at selv om du tenker det, betyr det ikke at det er slik. Tankene lyver som regel.

Tankene kan bli så sterke at du ikke klarer å fungere, og du tror du kommer til å gjøre det du frykter du skal gjøre. Men vonde tanker gjør ikke at du blir gal, fordi du er trygg og det er normalt. 

De tankene du har, er tanker alle andre har også. Det er bare at vi ikke tør å snakke om det og tror vi er alene. 

Alt vi snakker om i angsten er normalt, selv om det kanskje føles alt annet enn normalt når du står i det. Men vit da at det er normalt og du er ikke alene om tankene.

Hvordan møte tankene

Hvordan kan du møte de vonde tankene?

Jeg vil...

Lytt til episoden her eller les tekstutgaven under: 

Hva er trygghet

Jeg tenker på trygghet som noe som handler om at det er lov og greit å være deg. Du får lov å ha de følelsene du har og du har lov å ha de tankene du har.

Du har lov å være din egen person i verden og ikke bare en forlengelse av foreldrene dine.

Ofte tenker vi på fysisk trygghet når vi hører ordet trygghet. Det er viktig å føle seg trygg på omgivelsene rundt oss og at ingen kan gjøre oss noe.

Men det handler også mye om den emosjonelle tryggheten. At du blir sett for den du er og at de rundt deg møter deg på den måten du trenger.

Hvordan ble du møtt som barn?

Barndom

Trygghet og tilknytning er viktig for all utvikling, og det skjer tidlig i barndommen. Tilknytning til mamma og pappa. Tryggheten om at de alltid er der og at de alltid kommer tilbake. Tryggheten om at uansett hva som skjer er du like mye verdt og har den trygge basen der hjemme, som du alltid kan dra tilbake til. Det gjør det lettere å “dra ut i verden” og være deg selv.

For mange er det ikke slik.

Det handler ikke om at det er foreldrene som har gjort noe galt, fordi de aller fleste er jo fine folk som vil det beste for oss og de gjorde så godt de kunne. Men vi er alle et resultat av vår tid og på et eller annet tidspunkt opplevde vi kanskje noe som ikke var helt greit, noe vi reagerte på og som gav oss den følelsen av å stå alene i det.

Og det er ofte den følelsen av å stå alene i noe som setter spor i oss. Stå alene i det uten at noen ser deg eller hjelper deg å regulere følelsene dine eller sette ord på tankene dine. 

Det er det som er traumet.

Det er selvregulering, eller mangelen på selvregulering, som gjør at vi har vansker med følelsene våre. Vi klarer ikke helt å forholde oss til sinnet som kommer brått og voldsomt, fordi vi lærte ikke dette som små. Vi ble født med følelsene, men vi ble ikke født med evnen til å regulere de selv.

Vi trenger å bli møtt med trygghet! Trygghet er den beste medisinen vi har for angst.

Hadde vi følt oss trygge hadde vi ikke hatt angst. 

Å søke trygghet er det viktigste vi kan gjøre.

Hvordan finne tryggheten

Hvordan kan du finne tryggheten i akkurat det du står i?

Vi er alle forskjellige og det er forskjellige ting som gir oss trygghet.

Du vil mest sannsynlig møte mye motstand i deg selv når du skal begynne å gå mot trygghet. Det føles utrygt å finne trygghet, fordi det ville bety det samme som å snu ryggen til den potensielle faren, som er der borte. Vit da at det er helt normalt. 

Når du skal begynne å gå mot trygghet er det viktig å være forberedt.

Angst viser seg gjerne i samme type situasjoner og da vet du kanskje når du kommer til å kjenne på angst. Jeg vet at det er slitsomt, men samtidig gir det deg et fortrinn. Hvordan kan du da tilføre trygghet til den situasjonen som du vet gir deg angst?

Lag deg selv en trygghetsliste.

Skriv ned alt som gjør at du føler deg litt tryggere og plukk en ting fra listen når angsten kommer. Fokus på denne ene tingen som gjør deg tryggere.

Det kan være:

• Ha musikk på ørene
• Hør på førstehjelpen, som du finner i Angstportalen
• Ta en varm dusj
• Drikke noe varmt
• Ha et teppe over seg i sofaen
• Snakke med noen
• Sitt i bilen
• Tenke på noen
• Gynge lett frem og tilbake

Det er ikke sikkert det hjelper etter en gang eller to ganger, men kanskje det letter litt. Kanskje det gjør at angsten din går fra en 10 på skalaen til en 9 på skalaen? Det er helt umulig å gjøre en ting og så forsvinner hele angsten. Det er det ingen som klarer. Det handler om å ta det steg for steg og øve flere ganger.

Øve på å møte deg selv, tankene, følelsene og de fysiske symptomene med omsorg. Hva kan du gjøre nå for å føle deg litt tryggere?

Husk at det handler ikke om at du ikke prøver hardt nok. Det er aldri det det handler om. Det er heller det motsatte, at du presser deg for hardt og at det blir verre.

Øv på å møte deg selv med trygghet og omsorg.

Lytt til episoden her eller les tekstutgaven under:

Hva er det som skjer i kroppen når vi har angst? 

Vi kan dele hvordan kroppen forholder seg til det som skjer inn i to deler: brems og gass.

Bremsen er den delen av nervesystemet som er aktivert når du slapper av. Når du har hvilepuls er det normaltilstand i kroppen. Men så skjer det noe som du blir trigget av. Det kan være en lukt, en smak, en følelse, en tanke eller hva som helst.

Da slår gassen inn og alarmen går av i hodet ditt, fordi her er det noe utrygt og potensielt livsfarlig. Det er som om gassen går i bånn og forbereder deg enten på å flykte, kjempe eller at du går i frys.

Kroppen bruker alt den kan og sender all energi til de delene av kroppen som gjør at du feks blir raskere og kan flykte, eller blir sterkere og kan kjempe. Men for at kroppen skal kunne gjøre det må den stille ned andre funksjoner i kroppen, som feks tarmsystemet..

Angst handler om den prosessen som skjer i kroppen din når hjernen din oppfatter en fare. Det spiller ingen rolle om faren er ekte eller falsk. Kroppen reagerer på samme måte uansett.

De vanligste symptomene

Det er helt normalt at du synes det er skremmende når de fysiske symptomene kommer. Det er skremmende når kroppen drar avgårde med deg og du plutselig får hjertebank, blir svimmel eller føler nummenhet i hender og føtter.

Vit da at det er vanlige symptomer og de er ufarlige. Det er en naturlig del av stressresponsen i kroppen og det skjer fordi alarmen går av og kroppen går i beredskap.

Det kan være symptomer som:

Svimmelhet eller ørhet

Hyperventilering

Slørete syn eller prikker i synsfeltet

Uvirkelighetsfølelse

Lyssensitivitet

Hjertebank eller stramming i brystet

Kvelningsfølelse

Svetting eller kaldsvetting

Varmetokter

Kvalme

Sure oppstøt

Diare

Skjelvinger eller muskelspenninger 

Klamme hender

Nummenhet i hender og føtter

Når du hyperventilerer får du høyere karbondioksidnivå i blodet, som gjør at du kan bli ør eller føle deg litt “lett” i hodet.

Er du skikkelig fokusert kan du få tunnelsyn, fordi du har all fokus framover på faren. Pupillene dine blir større for at du skal få inn mer lys og merke faren fortere. Det kan føre til at du kan få slørete syn, prikker i synsfeltet og oppleve lyssensitivitet. Det kan føles som alt ser litt annerledes ut, uten at du egentlig kan si hvorfor. Det blir en uvirkelighetsfølelse, som om du ikke er helt på plass i kroppen.

Når stresshormoner blir produsert kan hjertet ditt banke fortere. Kroppen forbereder seg på å kjempe eller flykte og det kan føre til økt adrenalin og økt hjertebank. Du kan kanskje kjenne alle hjertebank litt hardere. Gjerne kjenne det i halsen eller det kan føles som om hjertet slår ut av brystet. Det kan stramme seg i brystet og du kan kjenne på kvelningsfølelse. Det er kjempe skremmende og det kan føles som hjerteinfarkt.

Det kan være vanskelig å skille om det er angst eller ikke. Det er normalt å bli redd og det er viktig å sjekke med legen. Med erfaring blir det lettere for deg å skille hva som er angst eller ikke. Det er bedre at du heller snakker med legen enn at du går og engster deg. Jo mer angst vi har for det, jo verre blir symptomene.

Økt svetting, kaldsvette eller varmetokter? Du føler deg kanskje kald i hender og føtter, men varm i hodet eller andre steder på kroppen. Det er også helt normalt. Blodårene trekker seg sammen i armer og bein fordi kroppen forbereder seg til angrep og gjør alt den kan for å redusere potensielt blodtap.

Du blir kanskje kvalm, får diare eller sure oppstøt? Dette skjer fordi energien brukes til andre ting i kroppen enn fordøyelsen. Magen produserer ekstra magesyre, som gjør at du begynner å fordøye maten fortere, samtidig som musklene i tarmen roer seg ned. Da går det fortere gjennom systemet og det er naturlig at du da må på do. Her jobber kroppen utifra at du ikke skal kaste bort energi når du er i en livstruende situasjon. Da kan du bli kvalm og få sure oppstøt.

Du har kanskje opplevd muskelspenninger, skjelvinger eller gelebein. Som om du ikke helt klarer å stå på beina. Grunnen til det er fordi musklene dine spenner seg fordi du må komme deg fort unna og gjøre kroppen klar for angrep eller flukt. Vi spenner hele kroppen med at vi begynner å knipe tærne, lener oss litt framover, har...

Lytt til episoden her: 

Lytt til podcasten her: 

Hva er egentlig angst og hvorfor er angsten så viktig?

Hva er angst

Angst er en helt normal reaksjon på en opplevd truende situasjon.

Det spiller ingen rolle for hjernen din om situasjonen er truende på ekte eller ei. Du reagerer likt, fordi hjernen oppfatter det som en truende situasjon.

Det er mer logisk at vi reagerer heftig dersom vi er i en fysisk skremmende situasjon, som feks å bli angrepet av en bjørn. Får du den samme reaksjonen mens du sitter i sofaen, er i møte eller ligger og sover. Da kan føles det enda mer skremmende, fordi følelsene og tankene og de fysiske symptomene vi kjente på var så ekstremt skremmende.

Grunnen til at kroppen din reagerer er fordi hjernen din opplever at du er i en skadelig eller potensielt dødelig situasjon. Da stormer alarmsystemet til for å redde deg. Du har en eller annen gang opplevd noe som gjør dette her skremmende på en aller annen måte, så reagerer hjernen som om det skulle vært en faktisk dødelig situasjon.

Husk da dette: Du er ikke dum, du overreagerer ikke, du reagerer akkurat som du gjør og du har alltid en grunn til det.

Angsten er viktig

Angsten i seg selv kan du ikke bli kvitt. Den angsten som holder deg i live, som gjør at du tar visse forhåndsregler og reagerer dersom en situasjon ikke føles bra. Den angsten kan du ikke bli kvitt.

Noen av oss har et alarmsystem som er så ekstremt overaktivt at en følelse, en lyd, en lukt, en tanke, kan trigge hele alarmsystemet. Da først snakker vi om en angst som er mye mer enn den viktige og positive angsten.

Den angsten som gjør at hverdagen din ikke er bra. At daglige gjøremål blir krevende og gjør at f eks ta oppvasken, ta deg en dusj, sitte i ro på sofaen blir helt overveldende. Da er det en type angst vi trenger å jobbe med. Den type angst er det mulig å bli kvitt.

Men angst som system i kroppen trenger vi. 

Det er en grunn til at angsten er så sterk. Det er fordi alarmsystemet du har beskytter deg for noe. Du lærte en gang at noe var farlig og når du gjør de farlige tingene gjør hjernen det den kan for å holde deg trygg.

Uansett om det virker reelt for andre eller ei, så er det alltid en grunn til at du får angst. Men det er også helt normalt og ganske vanlig at du ikke vet hva grunnen er.

Jeg vil at du skal vite at det alltid er en grunn til at du har angst. Angsten er ekte for deg uansett om du vet grunnen eller ei. Ofte kan det også ta tid å finne ut hvorfor.

Det som er viktig å jobbe med er at du skal føle deg trygg. Trygghet er det nærmeste vi kommer for å bli kvitt angsten. Det å ha trygghet i bunn.

Hvordan kan du føle deg trygg i en situasjon der kroppen går i panikk?

Eksponering

De fleste av oss med angst har jobbet lenge med eksponering, fordi vi har lært at skal vi bli kvitt angsten må vi gjøre mer av det vi er redd for.

Det er riktig, men jeg tror metoden vi bruker på veien dit ofte ikke er det beste for oss. Det er ikke en god eksponering å pushe seg for mye - da føles det mer livsfarlig.

Det er viktig at du tar det i ditt tempo. Ta det sakte og ikke push deg for mye. Vi trenger å føle oss trygge for å kunne utvikle oss.

Vi er nødt til å utsette oss selv for situasjoner som er så store at vi føler på angsten, men ikke så store at vi ikke klarer å roe oss ned.

En vellykket eksponering er feks at du klarer å gå på jobb og når du kommer hjem kjenner du på ro og at du føler deg trygg. Først da har hjernen lært at dette er trygt.

Hvilke situasjoner skaper angst?

Hvor mye er for mye slik at du flykter uten at du klarer å roe deg?

Finn det punktet for deg.

Eksponering handler om å finne en balanse, en balanse for akkurat deg og akkurat i dag. Dette punktet eller denne balansen kan variere dag for dag. Det handler om hvordan du kan møte deg selv på de ulike nivåene du er på dag for dag. Hvordan du kan ta tryggheten inn i de situasjonene du er i.

Når er det du pusher deg for mye?

Når er det du føler deg trygg?

Hva kan du gjøre i dag som er litt utenfor komfortsonen, men ikke så mye at det blir for mye?

Hvor starter man når angsten har tatt over livet?

Når huset føles som et fengsel, og alt føles umulig.

Det vanskeligste med angstmestring er ofte å vite hvor du skal starte fordi alt plutselig er vanskelig. Så hvilke av de hundre tingene du gjør skal du fokusere på først?

Burde du:

• Gjør mer av det som er vanskelig?
• Ta seg litt mer sammen?
• Være mer positiv?
• Slutte å være så følsom?

NEI!

Det har aldri skjedd at noen kommer til meg med så mye angst at de ikke klarer noe lenger og jeg har svart med: men herregud...skjønner du ikke at du bare må ut å gjøre det du er redd for?

Selv om dette til slutt er det som er svaret for de fleste så er det ikke her vi starter!

Sannsynligvis er noe av problemet ditt at du strever alt for mye med å presse, stresse og styre.

Den første og viktigste jobben vi har er enkel på papiret og noe mer utfordrende i praksis:

Møt deg selv der du er i stedet for der du mener du burde være

Er du god på å møte deg selv der du er, og hva betyr det for deg?

Jeg har laget en video til deg som sliter med angst, og jeg vil gjerne invitere deg til å se dette minikurset. Det heter "3 viktige steg mot en angstfri hverdag".