Lytt til episoden her, eller les tekstversjonen under!
Angsten kan deles inn i 3 faser: akutt-, behandlings- og vedlikeholdsfasen.
Â
Alle som fĂ„r angst gĂ„r gjennom disse 3 fasene. Det er vanlig Ă„ skifte litt og gĂ„ opp og ned mellom fasene. NĂ„r du vet hvilken fase du befinner deg i, er det mye lettere Ă„ finne ut hva som kan hjelpe deg akkurat der du er nĂ„.Â
Â
Kjenn etter hvor du befinner deg. Det er normalt at du kjenner deg igjen i mer enn en.
Â
Akuttfasen er den vondeste fasen Ă„ vĂŠre i.Â
Â
Du er der hvis du kjenner at kaoset eller symptomtrykket rundt angsten er sÄ hÞyt akkurat nÄ at du ikke klarer Ä tenke forbi angsten.
Â
Du er gjerne veldig redd for fĂžlelsene, tankene dine og de fysiske symptomene. Alt er litt voldsomt og det kan gjĂžre deg overveldet og sliten.
Â
I denne fasen trenger vi spesifikk hjelp. Vi trenger Ă„ vite hva vi skal gjĂžre, fordi vi selv ikke er i stand til Ă„ sĂžke informasjon. Angsten har tatt over og den logiske delen av hjernen vĂ„r er ikke koblet pĂ„. Det er vanskelig Ă„ ta til seg mye informasjon om gangen og vi blir veldig lett overveldet.Â
Â
Start da i det smÄ! Jobb veldig konkret og lite.
Â
SpĂžr deg selv: Hva kan jeg gjĂžre de neste 5 minuttene som fĂžles ok?
Â
Da handler det ikke om hva du kan gjÞre de neste 5 minuttene som gjÞr deg rolig, trygg og glad, da handler det om hva kan du gjÞre som tar angsten din fra 10 til 9 pÄ skalaen.
Â
Det er viktig at du ikke begynner med eksponering for tidlig, fordi da vil det ikke fungere. Presser du deg for mye for tidlig, skjer det heller at angsten blir verre og du blir mer sliten.Â
Â
NÄr ting har begynt Ä stabilisere seg litt og du har funnet roen i kroppen, da kan du begynne med eksponering, og Ä mÞte tankene og fÞlelsene.
Â
For at en eksponering skal fungere og vÊre vellykket mÄ vi klare Ä vÊre sÄ rolig i en situasjon at hjernen fÄr beskjed om at dette var ikke sÄ farlig likevel. Ofte trenger vi mange bevis pÄ at noe var trygt fÞr hjernen virkelig blir overbevist.
Â
Noe som hjalp for meg var at nÄr jeg begynte Ä tenke pÄ trygghet i eksponeringen, da ble alt mye lettere. NÄr vi fÞler oss trygge og nÄr vi tillater oss selv Ä mÞte verden pÄ en trygg mÄte, da blir det lettere.
Â
Det er veldig normalt at det skifter mellom fasene. Dette handler ikke om at du skal vÊre flink og komme gjennom alle fasene fortest mulig. Det handler aldri om at du skal jobbe hardere og bli flinkere, det handler heller om Ä jobbe smartere og ta bedre vare pÄ deg selv. SÄ om du skifter faser er det helt normalt, og det er ikke du som gjÞr noe galt.
Â
NÄr du har gÄtt gjennom all kunnskapen om angsten, fÞlelsene og tankene, begynner du Ä fÞle deg mer pÄ plass i deg selv. Du har utsatt deg selv for de verste situasjonene du kan tenke deg med tanke pÄ angsten og du har blitt god pÄ Ä stÄ i de. Da er det vedlikehold som stÄr for tur.
Â
Vedlikeholdsfasen handler om deg og hva du trenger for Ä ha det bra. Hvilke behov du har som du trenger Ä ta pÄ alvor, som du kanskje ikke har tatt pÄ alvor fÞr?
Â
Vedlikehold handler om hvordan du kan Ăžve deg pĂ„ Ă„ mĂžte deg selv og fĂžlelsene dine nĂ„r helt nye situasjoner dukker opp. Livet skjer og det vil komme nedturer som gjĂžr at angsten din trigges. Vi at det er helt normalt.Â
Â
Grunnen til at du fikk angst i utgangspunktet var nok at ting gikk altfor langt og pÄgikk over lang tid, kanskje uten at du engang visste om det. NÄr vi nÄ begynner Ä mÞte oss selv pÄ en ny mÄte kan vi gjÞre oss mer robust for det som mÞter oss videre.
Â
Det viktigste Ä vite at det er en gang i dette her. For i angsten og kaoset fÞler vi sÄ sterkt at slik jeg har det nÄ kommer jeg alltid til Ä ha det og det er ingenting som hjelper. Men vit at de fasene her, de er universelle. Det handler om hvordan du kan bli kjent med deg selv og i hvilken tid du kan gjÞre de forskjellige tingene. NÄr skal du pushe pÄ og nÄr skal jeg ikke pushe pÄ. At det finnes en teori bak det fÞles ganske trygt, fordi da vet man hva man skal gjÞre.
Â
Du er der du skal vĂŠre - du er i den fasen som er riktig for deg.
Â
Vi kan bli utÄlmodige og begynner Ä gjÞre litt for mye og utover den fasen vi egentlig er i. Da kan det gÄ galt og vi kan bli slitne og ikke fÞle vi fÄr fremgang. NÄr du vet hvor du befinner deg, da kan du begynne Ä gi deg selv den hjelper du trenger akkurat der du er.
Lytt til episoden her eller les bloggen under:Â
Â
Jeg har jobbet aktivt med angst i syv Är nÄ og i seks av de syv Ärene har jeg jobbet med andre mennesker. Jeg har snakket med hundrevis av mennesker om angst og i Angstportalen har snart 2000 mennesker vÊrt innom. Det er en ganske stor base Ä ta av nÄr det gjelder mennesker med angst.
Â
Noe av det jeg sitter igjen med etter alle samtalene og etter mĂžte med alle disse flotte menneskene er at det er helt normalt.Â
Â
Det er normalt Ă„ ha tanker som er skremmende, vonde og ubehagelige. Det er normalt Ă„ ha tanker om at du blir gal. Og du er ikke alene!
Â
Hva betyr det?Â
Â
Jeg tror de fleste av oss med angst, har det fordi vi i bunn og grunn fÞler oss ute av kontroll. Vi tenker at vi ikke er bra nok og kjenner oss utrygge i en ganske sÄ komplisert og vanskelig verden.
Â
Det er mange regler om hva som er riktig og hvordan vi skal forholde oss til andre mennesker. Det gjelder bÄde hjemme, pÄ jobben og pÄ skolen. Men det vi ikke lÊrer er hvor forskjellige vi er. Noen er utadvendte, elsker Ä vÊre sosial og liker Ä snakke mye. Andre er introverte, liker seg best alene og har ikke behov for Ä snakke hele tiden.
Â
Uansett hvordan du er som person, er det stor sannsynlighet at du en eller annen gang har fĂžlt at du ikke har passet inn fordi normen er ganske smal, spesielt gjennom oppveksten. Det betyr at alt som er utenom det som er normalt, er unormalt og ikke riktig.
Â
Ikke sÄ rart at mange tenker at det jeg fÞler og tenker er sÄ unormalt at det mÄ jo bety at jeg holder pÄ Ä bli gal, at jeg mister kontrollen, at jeg kommer til Ä si ting jeg ikke vil si og at jeg kommer til Ä sÄre noen jeg bryr meg om.
Â
Min tanke er at dette handler mye om den frykten vi alle har for Ä vÊre i oss selv og frykten for at det vi har i oss blir noe som ikke blir tatt vare pÄ i fellesskapet.
Â
Vit at det er helt normalt Ă„ vĂŠre redd for Ă„ bli gal. Du er ikke alene om Ă„ vĂŠre redd for Ă„ miste kontroll, ha mange vonde tanker og er redd for at du skal gjĂžre noe du ikke klarer Ă„ kontrollere.Â
Â
Det er helt normalt! Det betyr ikke at du blir galđ
Â
Tankene vÄre elsker Ä surre seg rundt det verst tenkelige for deg!
Â
Det du tenker mest pĂ„ er sannsynligvis nettopp det, det du er ekstremt redd skal skje.Â
Â
Det kan vĂŠre at du er mamma og er redd for Ă„ kjĂžre bil fordi du har tanker om hva hvis jeg kjĂžrer inn i fjellvegg eller inn i bilen som kommer mot meg? Hva hvis jeg slipper barnet mitt i bakken eller hva hvis jeg gjĂžr noe som ikke er bra for barnet mitt?
Â
Eller det kan vÊre du er redd for at noen du er glad i skal bli syk, at du skal sÄre noen eller si noe som ikke kan tas tilbake?
Â
Du tenker pÄ det verst mulige som kan skje. Og vet du hva, det er helt vanlig Ä ha de tankene. Hadde vi visst hvor normalt det er, hadde det ikke vÊrt tanker vi ikke hadde blitt kvitt.
Â
Den beste mÄten Ä fÄ tanker til Ä kverne pÄ er den frykten vi har i bÄnn for de tankene. Hjernen din fÄr beskjed om at du mÄ ha fokus pÄ den faren, fordi det kan skje nÄr som helst..
Â
Jeg mÄ holde meg unna, jeg mÄ slutte Ä kjÞre bil, jeg mÄ slutte Ä snakke med andre.. Du gjÞr alt du kan for at det ikke skal skje.
Â
Men vit da at det bare er tanker. Det at du har mye vonde tanker, det gjĂžr det ikke mer sant.
Â
Tankene og angsten vil jo gjerne at du skal tro pÄ det og fortsette Ä tenke pÄ alle disse tingene fordi da er du forberedt. Slutter du Ä vÊre redd, da skjer det. Det er ikke virkeligheten i det hele tatt, men det er vanlig Ä oppleve at det er det.
Â
Ă mĂžte tankene handler mye om Ă„ sortere hva som er hva. Ăv deg pĂ„ at selv om du tenker det, betyr det ikke at det er slik. Tankene lyver som regel.
Â
Tankene kan bli sĂ„ sterke at du ikke klarer Ă„ fungere, og du tror du kommer til Ă„ gjĂžre det du frykter du skal gjĂžre. Men vonde tanker gjĂžr ikke at du blir gal, fordi du er trygg og det er normalt.Â
Â
De tankene du har, er tanker alle andre har ogsĂ„. Det er bare at vi ikke tĂžr Ă„ snakke om det og tror vi er alene.Â
Â
Alt vi snakker om i angsten er normalt, selv om det kanskje fÞles alt annet enn normalt nÄr du stÄr i det. Men vit da at det er normalt og du er ikke alene om tankene.
Hvordan kan du mĂžte de vonde tankene?
Â
Jeg vil si at det er lov Ă„ vĂŠre litt streng nĂ„r du skal mĂžte de vonde tankene dine. Det er lov Ă„ bruke verktĂžy for Ă„ Ăžve pĂ„ Ă„ trene opp hjernen din til nĂ„r du skal tenke og ikke tenke pĂ„ det som gjĂžr sĂ„ vondt. Det er et tema jeg vet mange sliter med og synes er vanskelig.Â
Â
For Ă„ gjĂžre det litt lettere nĂ„r du skal mĂžte tankene er det viktig med Ă„penhet. FĂ„ ut tankene, fordi alt vi gĂ„r med i hodet kan bli veldig stort tislutt.Â
Â
Â
Â
Jeg tenker pÄ trygghet som noe som handler om at det er lov og greit Ä vÊre deg. Du fÄr lov Ä ha de fÞlelsene du har og du har lov Ä ha de tankene du har.
Â
Du har lov Ă„ vĂŠre din egen person i verden og ikke bare en forlengelse av foreldrene dine.
Â
Ofte tenker vi pÄ fysisk trygghet nÄr vi hÞrer ordet trygghet. Det er viktig Ä fÞle seg trygg pÄ omgivelsene rundt oss og at ingen kan gjÞre oss noe.
Â
Men det handler ogsÄ mye om den emosjonelle tryggheten. At du blir sett for den du er og at de rundt deg mÞter deg pÄ den mÄten du trenger.
Â
Hvordan ble du mĂžtt som barn?
Â
Trygghet og tilknytning er viktig for all utvikling, og det skjer tidlig i barndommen. Tilknytning til mamma og pappa. Tryggheten om at de alltid er der og at de alltid kommer tilbake. Tryggheten om at uansett hva som skjer er du like mye verdt og har den trygge basen der hjemme, som du alltid kan dra tilbake til. Det gjĂžr det lettere Ă„ âdra ut i verdenâ og vĂŠre deg selv.
Â
For mange er det ikke slik.
Â
Det handler ikke om at det er foreldrene som har gjort noe galt, fordi de aller fleste er jo fine folk som vil det beste for oss og de gjorde sÄ godt de kunne. Men vi er alle et resultat av vÄr tid og pÄ et eller annet tidspunkt opplevde vi kanskje noe som ikke var helt greit, noe vi reagerte pÄ og som gav oss den fÞlelsen av Ä stÄ alene i det.
Â
Og det er ofte den fĂžlelsen av Ă„ stĂ„ alene i noe som setter spor i oss. StĂ„ alene i det uten at noen ser deg eller hjelper deg Ă„ regulere fĂžlelsene dine eller sette ord pĂ„ tankene dine.Â
Â
Det er det som er traumet.
Â
Det er selvregulering, eller mangelen pÄ selvregulering, som gjÞr at vi har vansker med fÞlelsene vÄre. Vi klarer ikke helt Ä forholde oss til sinnet som kommer brÄtt og voldsomt, fordi vi lÊrte ikke dette som smÄ. Vi ble fÞdt med fÞlelsene, men vi ble ikke fÞdt med evnen til Ä regulere de selv.
Â
Vi trenger Ă„ bli mĂžtt med trygghet! Trygghet er den beste medisinen vi har for angst.
Â
Hadde vi fĂžlt oss trygge hadde vi ikke hatt angst.Â
Â
Ă sĂžke trygghet er det viktigste vi kan gjĂžre.
Â
Hvordan kan du finne tryggheten i akkurat det du stÄr i?
Â
Vi er alle forskjellige og det er forskjellige ting som gir oss trygghet.
Â
Du vil mest sannsynlig mĂžte mye motstand i deg selv nĂ„r du skal begynne Ă„ gĂ„ mot trygghet. Det fĂžles utrygt Ă„ finne trygghet, fordi det ville bety det samme som Ă„ snu ryggen til den potensielle faren, som er der borte. Vit da at det er helt normalt.Â
Â
NÄr du skal begynne Ä gÄ mot trygghet er det viktig Ä vÊre forberedt.
Â
Angst viser seg gjerne i samme type situasjoner og da vet du kanskje nÄr du kommer til Ä kjenne pÄ angst. Jeg vet at det er slitsomt, men samtidig gir det deg et fortrinn. Hvordan kan du da tilfÞre trygghet til den situasjonen som du vet gir deg angst?
Â
Lag deg selv en trygghetsliste.
Â
Skriv ned alt som gjÞr at du fÞler deg litt tryggere og plukk en ting fra listen nÄr angsten kommer. Fokus pÄ denne ene tingen som gjÞr deg tryggere.
Â
Det kan vĂŠre:
Â
Det er ikke sikkert det hjelper etter en gang eller to ganger, men kanskje det letter litt. Kanskje det gjÞr at angsten din gÄr fra en 10 pÄ skalaen til en 9 pÄ skalaen? Det er helt umulig Ä gjÞre en ting og sÄ forsvinner hele angsten. Det er det ingen som klarer. Det handler om Ä ta det steg for steg og Þve flere ganger.
Â
Ăve pĂ„ Ă„ mĂžte deg selv, tankene, fĂžlelsene og de fysiske symptomene med omsorg. Hva kan du gjĂžre nĂ„ for Ă„ fĂžle deg litt tryggere?
Â
Husk at det handler ikke om at du ikke prĂžver hardt nok. Det er aldri det det handler om. Det er heller det motsatte, at du presser deg for hardt og at det blir verre.
Â
Ăv pĂ„ Ă„ mĂžte deg selv med trygghet og omsorg.
Â
Lytt til episoden her eller les tekstutgaven under:
Â
Hva er det som skjer i kroppen nĂ„r vi har angst?Â
Â
Vi kan dele hvordan kroppen forholder seg til det som skjer inn i to deler: brems og gass.
Â
Bremsen er den delen av nervesystemet som er aktivert nÄr du slapper av. NÄr du har hvilepuls er det normaltilstand i kroppen. Men sÄ skjer det noe som du blir trigget av. Det kan vÊre en lukt, en smak, en fÞlelse, en tanke eller hva som helst.
Â
Da slÄr gassen inn og alarmen gÄr av i hodet ditt, fordi her er det noe utrygt og potensielt livsfarlig. Det er som om gassen gÄr i bÄnn og forbereder deg enten pÄ Ä flykte, kjempe eller at du gÄr i frys.
Â
Kroppen bruker alt den kan og sender all energi til de delene av kroppen som gjÞr at du feks blir raskere og kan flykte, eller blir sterkere og kan kjempe. Men for at kroppen skal kunne gjÞre det mÄ den stille ned andre funksjoner i kroppen, som feks tarmsystemet..
Â
Angst handler om den prosessen som skjer i kroppen din nÄr hjernen din oppfatter en fare. Det spiller ingen rolle om faren er ekte eller falsk. Kroppen reagerer pÄ samme mÄte uansett.
Â
Det er helt normalt at du synes det er skremmende nÄr de fysiske symptomene kommer. Det er skremmende nÄr kroppen drar avgÄrde med deg og du plutselig fÄr hjertebank, blir svimmel eller fÞler nummenhet i hender og fÞtter.
Â
Vit da at det er vanlige symptomer og de er ufarlige. Det er en naturlig del av stressresponsen i kroppen og det skjer fordi alarmen gÄr av og kroppen gÄr i beredskap.
Â
Det kan vĂŠre symptomer som:
Svimmelhet eller Ăžrhet
Hyperventilering
SlĂžrete syn eller prikker i synsfeltet
UvirkelighetsfĂžlelse
Lyssensitivitet
Hjertebank eller stramming i brystet
KvelningsfĂžlelse
Svetting eller kaldsvetting
Varmetokter
Kvalme
Sure oppstĂžt
Diare
Skjelvinger eller muskelspenningerÂ
Klamme hender
Nummenhet i hender og fĂžtter
Â
NĂ„r du hyperventilerer fĂ„r du hĂžyere karbondioksidnivĂ„ i blodet, som gjĂžr at du kan bli Ăžr eller fĂžle deg litt âlettâ i hodet.
Â
Er du skikkelig fokusert kan du fÄ tunnelsyn, fordi du har all fokus framover pÄ faren. Pupillene dine blir stÞrre for at du skal fÄ inn mer lys og merke faren fortere. Det kan fÞre til at du kan fÄ slÞrete syn, prikker i synsfeltet og oppleve lyssensitivitet. Det kan fÞles som alt ser litt annerledes ut, uten at du egentlig kan si hvorfor. Det blir en uvirkelighetsfÞlelse, som om du ikke er helt pÄ plass i kroppen.
Â
NÄr stresshormoner blir produsert kan hjertet ditt banke fortere. Kroppen forbereder seg pÄ Ä kjempe eller flykte og det kan fÞre til Þkt adrenalin og Þkt hjertebank. Du kan kanskje kjenne alle hjertebank litt hardere. Gjerne kjenne det i halsen eller det kan fÞles som om hjertet slÄr ut av brystet. Det kan stramme seg i brystet og du kan kjenne pÄ kvelningsfÞlelse. Det er kjempe skremmende og det kan fÞles som hjerteinfarkt.
Â
Det kan vÊre vanskelig Ä skille om det er angst eller ikke. Det er normalt Ä bli redd og det er viktig Ä sjekke med legen. Med erfaring blir det lettere for deg Ä skille hva som er angst eller ikke. Det er bedre at du heller snakker med legen enn at du gÄr og engster deg. Jo mer angst vi har for det, jo verre blir symptomene.
Â
Ăkt svetting, kaldsvette eller varmetokter? Du fĂžler deg kanskje kald i hender og fĂžtter, men varm i hodet eller andre steder pĂ„ kroppen. Det er ogsĂ„ helt normalt. BlodĂ„rene trekker seg sammen i armer og bein fordi kroppen forbereder seg til angrep og gjĂžr alt den kan for Ă„ redusere potensielt blodtap.
Â
Du blir kanskje kvalm, fÄr diare eller sure oppstÞt? Dette skjer fordi energien brukes til andre ting i kroppen enn fordÞyelsen. Magen produserer ekstra magesyre, som gjÞr at du begynner Ä fordÞye maten fortere, samtidig som musklene i tarmen roer seg ned. Da gÄr det fortere gjennom systemet og det er naturlig at du da mÄ pÄ do. Her jobber kroppen utifra at du ikke skal kaste bort energi nÄr du er i en livstruende situasjon. Da kan du bli kvalm og fÄ sure oppstÞt.
Â
Du har kanskje opplevd muskelspenninger, skjelvinger eller gelebein. Som om du ikke helt klarer Ä stÄ pÄ beina. Grunnen til det er fordi musklene dine spenner seg fordi du mÄ komme deg fort unna og gjÞre kroppen klar for angrep eller flukt. Vi spenner hele kroppen med at vi begynner Ä knipe tÊrne, lener oss litt framover, har hendene foran kroppen som en slags beskyttelse, vi spenner kjeven, tungen gÄr opp i ganen. Vi kan gÄ slik og spenne oss i lang tid. Da er det ikke sÄ rart vi fÄr vondt og fÄr spenninger. Vi kan fÞle at vi har gjort en hard treningsÞkt, fordi vi spenner oss.
Â
Grunnen til at dette skjer er fordi kroppen bruker energien sin pÄ Ä holde deg i live og forberede deg pÄ hva som skal skje.
Â
Hva er egentlig angst og hvorfor er angsten sÄ viktig?
Angst er en helt normal reaksjon pÄ en opplevd truende situasjon.
Â
Det spiller ingen rolle for hjernen din om situasjonen er truende pÄ ekte eller ei. Du reagerer likt, fordi hjernen oppfatter det som en truende situasjon.
Â
Det er mer logisk at vi reagerer heftig dersom vi er i en fysisk skremmende situasjon, som feks Ä bli angrepet av en bjÞrn. FÄr du den samme reaksjonen mens du sitter i sofaen, er i mÞte eller ligger og sover. Da kan fÞles det enda mer skremmende, fordi fÞlelsene og tankene og de fysiske symptomene vi kjente pÄ var sÄ ekstremt skremmende.
Â
Grunnen til at kroppen din reagerer er fordi hjernen din opplever at du er i en skadelig eller potensielt dÞdelig situasjon. Da stormer alarmsystemet til for Ä redde deg. Du har en eller annen gang opplevd noe som gjÞr dette her skremmende pÄ en aller annen mÄte, sÄ reagerer hjernen som om det skulle vÊrt en faktisk dÞdelig situasjon.
Â
Husk da dette: Du er ikke dum, du overreagerer ikke, du reagerer akkurat som du gjĂžr og du har alltid en grunn til det.
Â
Angsten i seg selv kan du ikke bli kvitt. Den angsten som holder deg i live, som gjÞr at du tar visse forhÄndsregler og reagerer dersom en situasjon ikke fÞles bra. Den angsten kan du ikke bli kvitt.
Â
Noen av oss har et alarmsystem som er sÄ ekstremt overaktivt at en fÞlelse, en lyd, en lukt, en tanke, kan trigge hele alarmsystemet. Da fÞrst snakker vi om en angst som er mye mer enn den viktige og positive angsten.
Â
Den angsten som gjÞr at hverdagen din ikke er bra. At daglige gjÞremÄl blir krevende og gjÞr at f eks ta oppvasken, ta deg en dusj, sitte i ro pÄ sofaen blir helt overveldende. Da er det en type angst vi trenger Ä jobbe med. Den type angst er det mulig Ä bli kvitt.
Â
Men angst som system i kroppen trenger vi.Â
Â
Det er en grunn til at angsten er sÄ sterk. Det er fordi alarmsystemet du har beskytter deg for noe. Du lÊrte en gang at noe var farlig og nÄr du gjÞr de farlige tingene gjÞr hjernen det den kan for Ä holde deg trygg.
Â
Uansett om det virker reelt for andre eller ei, sÄ er det alltid en grunn til at du fÄr angst. Men det er ogsÄ helt normalt og ganske vanlig at du ikke vet hva grunnen er.
Â
Jeg vil at du skal vite at det alltid er en grunn til at du har angst. Angsten er ekte for deg uansett om du vet grunnen eller ei. Ofte kan det ogsÄ ta tid Ä finne ut hvorfor.
Â
Det som er viktig Ă„ jobbe med er at du skal fĂžle deg trygg. Trygghet er det nĂŠrmeste vi kommer for Ă„ bli kvitt angsten. Det Ă„ ha trygghet i bunn.
Â
Hvordan kan du fÞle deg trygg i en situasjon der kroppen gÄr i panikk?
Â
De fleste av oss med angst har jobbet lenge med eksponering, fordi vi har lÊrt at skal vi bli kvitt angsten mÄ vi gjÞre mer av det vi er redd for.
Â
Det er riktig, men jeg tror metoden vi bruker pÄ veien dit ofte ikke er det beste for oss. Det er ikke en god eksponering Ä pushe seg for mye - da fÞles det mer livsfarlig.
Â
Det er viktig at du tar det i ditt tempo. Ta det sakte og ikke push deg for mye. Vi trenger Ă„ fĂžle oss trygge for Ă„ kunne utvikle oss.
Â
Vi er nÞdt til Ä utsette oss selv for situasjoner som er sÄ store at vi fÞler pÄ angsten, men ikke sÄ store at vi ikke klarer Ä roe oss ned.
Â
En vellykket eksponering er feks at du klarer Ä gÄ pÄ jobb og nÄr du kommer hjem kjenner du pÄ ro og at du fÞler deg trygg. FÞrst da har hjernen lÊrt at dette er trygt.
Â
Hvilke situasjoner skaper angst?
Hvor mye er for mye slik at du flykter uten at du klarer Ă„ roe deg?
Â
Finn det punktet for deg.
Â
Eksponering handler om Ä finne en balanse, en balanse for akkurat deg og akkurat i dag. Dette punktet eller denne balansen kan variere dag for dag. Det handler om hvordan du kan mÞte deg selv pÄ de ulike nivÄene du er pÄ dag for dag. Hvordan du kan ta tryggheten inn i de situasjonene du er i.
Â
NÄr er det du pusher deg for mye?
NÄr er det du fÞler deg trygg?
Hva kan du gjÞre i dag som er litt utenfor komfortsonen, men ikke sÄ mye at det blir for mye?
Hvor starter man nĂ„r angsten har tatt over livet? đ€ŻâŁ
NĂ„r huset fĂžles som et fengsel, og alt fĂžles umulig.âŁ
Det vanskeligste med angstmestring er ofte Ă„ vite hvor du skal starte fordi alt plutselig er vanskelig. SĂ„ hvilke av de hundre tingene du gjĂžr skal du fokusere pĂ„ fĂžrst? âŁ
âŁ
Burde du:âŁ
âŁ
NEI! âŁ
Det har aldri skjedd at noen kommer til meg med sĂ„ mye angst at de ikke klarer noe lenger og jeg har svart med: men herregud...skjĂžnner du ikke at du bare mĂ„ ut Ă„ gjĂžre det du er redd for? âŁ
Selv om dette til slutt er det som er svaret for de fleste sÄ er det ikke her vi starter!
Sannsynligvis er noe av problemet ditt at du strever alt for mye med Ă„ presse, stresse og styre.âŁ
Den fĂžrste og viktigste jobben vi har er enkel pĂ„ papiret og noe mer utfordrende i praksis:âŁ
âš MĂžt deg selv der du er i stedet for der du mener du burde vĂŠre âšâŁ
Â
Er du god pÄ Ä mÞte deg selv der du er, og hva betyr det for deg?
Jeg har laget en video til deg som sliter med angst, og jeg vil gjerne invitere deg til Ă„ se dette minikurset. Det heter "3 viktige steg mot en angstfri hverdag". đ