1. Symptomene
De symptomene du fÄr i kroppen av Ä trene og vÊre i aktivitet er ganske like angstsymptomene. Det Ä oppleve angst er et traume og det fÞrte kanskje til at du ble livredd, satt ut av spill eller endte opp hos legen og var livredd for hva de symptomene skulle bety.
Det Ä ha opplevd et slikt traume, det fester seg i kroppen og nÄr vi da opplever lignende kroppslige opplevelser, vil det naturlig nok trigge angsten.
Det Ä fÄ hÞyere puls kan oppleves som vanskeligere Ä puste eller det Ä merke at visse muskler jobber, feks nÄr vi trener beina, kan fÞles som at beina ikke lenger klarer Ä holde deg oppe. De symptomene er ogsÄ veldig vanlige under angst.
Hjernen registrerer med en gang at nÄ er det noe som skjer - vi er nÞdt til Ä komme oss i trygghet. Med en gang de symptomene kommer kan vi fÄ panikkanfall eller sÄ hÞy angst at vi ikke lenger klarer det vi har lyst til Ä klare.
2. Angsten for angsten og frykt for bevegelse
NÄr vi har opplevd angst en gang, blir vi engstelige for Ä oppleve det samme en gang til - altsÄ angst for angsten.
Den frykten kan sitte i ganske lenge etter at du opplevde angst eller hadde et panikkanfall. Vi er livredde for at det samme skal skje igjen. Derfor er det naturlig at nÄr vi kjenner symptomene pÄ angst, nÄr vi feks begynner Ä bevege kroppen, kan det trigge angsten for angsten.
Det beste da er Ă„ vĂŠre klar over at det er det som skjer. At det rett og slett er kroppen som reagerer, at det er angst for angsten, og ikke treningen som gjĂžr det.
3. Bevegelse trigger fĂžlelsene og traumene
En viktig del av traumebehandlingen er Ä bevege kroppen, behandle den fysiske kroppen hvor mye av fÞlelsene vÄre sitter. NÄr vi skal bevege kroppen eller bruke pusten bevisst er det ogsÄ noe som kan trigge fÞlelser. StÄr du midt i angsten kan det oppleves vanskelig og krevende.
Du kan plutselig oppleve at du begynner Ä grÄte eller kjenner noe i kroppen som en klump i magen eller et ubehag av fÞlelser. Kanskje fÞlelser du ikke visste du hadde. Det er ubehagelig og skremmende. Selv om det ikke er noe farlig som skjer, men igjen kan angsten for angsten komme.
GÄ sakte fram, vit at det er naturlig og normalt at bevegelse av kroppen kan frigjÞre fÞlelser, som jo egentlig er det vi vil. Men nÄr vi ikke er klar over at det er det som skjer eller ikke Þnsker at det skal skje, kan det vÊre ganske triggende i seg selv.
4. Vanskelig forhold til egen kropp
Ă
slite med fÞlelser, tanker og traumer rundt egen kropp, kan fÞles retraumatiserende nÄr du skal begynne Ä bevege kroppen. Du kan fÄ opp fÞlelser eller traumer som er vanskelig Ä fÞle pÄ. Kommer det plutselig, kan det oppleves skremmende.
NÄr du gÄr inn i treningssituasjonen, se pÄ det som eksponering, ta det gradvis og vite at disse tingene kan jeg komme til Ä mÞte. Ha gjerne noen rundt deg som er klar over det og som du kan snakke med. Vit og vÊr klar over at det er ikke sÄ rart at bevegelse av kropp er krevende nÄr du fra fÞr av har et trÞblete forhold til kropp, trening, mat osv. Det henger sammen.
Det viktigste er Ä mÞte det pÄ en mÄte som gir mening for deg. Ofte har vi et forhold til trening som er ganske brutalt, hvor vi er veldig tydelige pÄ hva som er trening og hva som er bra nok. Istedenfor Ä starte der vi er og tenke at trening skal vÊre bra for deg, bra for din kropp. Det er litt ekstra trÞblete nÄr vi angsten pÄ slep og da kan det hende at vi trenger litt ekstra tilpasning, eller noen som kan lose oss gjennom det som er krevende eller stÄ der sammen med oss.
Hvorfor er det sÄ farlig Ä snakke om angst?
Veldig mange har fordommer mot Ä snakke om angst og vet ikke helt hvordan de kan snakke med legen eller andre i livet om angst. Det er helt vanlig at det er vanskelig Ä snakke om angst, sÄ hvor kan du begynne?
Jeg har invitert med meg gjest Marit Morch Olsen fra Angsthumor for Ă„ snakke om dette.
Hvorfor fĂžler du deg er enkelt for deg Ă„ snakke om angst?
Det er kanskje fordi det er ikke noe jeg skammer meg over. Mange kan ha problemer med Äpenheten fordi det er ting de skammer seg over eller er redd for reaksjoner.
Det er ikke alltid enkelt for meg heller. Ă
si at jeg har angst er enkelt, men det er ikke alle aspekt ved angsten det er lett Ä snakke om. Det gÄr an Ä vÊre Äpen og si litt, men du trenger ikke si alt til alle. Det gjÞr ikke jeg heller. Det er viktig Ä legge seg pÄ en linje som passer for deg.
Hva er Äpenhet?
For meg er det Ä si at jeg har angst istedenfor Ä finne pÄ en eller annen unnskyldning, hvis jeg blir invitert pÄ noe jeg synes er vanskelig.
PrÞv Ä ikke vÊre sÄ redd om andre ikke forstÄr det. De har kanskje ikke noe grunnlag for Ä forstÄ det hvis de ikke har kjent det godt nok pÄ kroppen selv, men det trenger ikke bety at de ikke aksepterer det. Forklar gjerne hva du har behov for, fordi da kan det vÊre lettere for andre Ä forstÄ og akseptere det.
Fordommer mot angst
Det som stopper mange er fordommer mot fordommene. Vi er redde for Ă„ mĂžte fordommer og skepsis, slik at det blir en sannhet i seg selv.
Jeg tror at folk flest er ganske greie og vil deg egentlig vel, men sÄ kan det kanskje komme litt klÞnete ut av og til fordi folk ikke vet hva de skal si. Det er viktig med raushet begge veier tenker jeg. Vi mÄ forstÄ at det kanskje ikke er sÄ enkelt Ä vite hva du skal si, men stole pÄ at andre har gode intensjoner likevel. Det ligger i angsten sin natur Ä vÊre redd for hva andre synes og bli dÞmt av andre, sÄ det er ikke sÄ rart om det stopper litt der.
Det du kan gjÞre da er Ä Þve deg pÄ Ä sette ord pÄ det sammen med noen du er trygg pÄ. Du trenger ikke si alt, men Þv deg pÄ Ä si noe. For meg har det hjulpet Ä sette humor pÄ det slik at det ikke trenger Ä vÊre sÄ sorgtungt. Det kan ogsÄ gjÞre det enklere Ä skille ut de som forstÄr og de som ikke har noe grunnlag for Ä forstÄ det.
Jeg tenker jo ogsÄ at er det egentlig folk du vil ha i livet ditt? Dersom du Äpner deg opp og blir mÞtt pÄ en dÄrlig mÄte. Er det egentlig gjengen din? Det er selvfÞlgelig ikke like lett med familie og folk du jobber med. Men husk at det er ikke du som har gjort noe feil, selv om du Äpnet deg opp og ikke ble mÞtt slik du hÄpet.
Vi mennesker er generelt dÄrlige pÄ Ä snakke om vanskelige ting og Ä ta i mot vanskelige fÞlelser uten Ä skulle fikse det. Det er noe med at vi Þnsker Ä komme med lÞsninger og fÄ bort ubehaget. Det er veldig sjelden vondt ment og jeg prÞver ofte Ä se humoren i det. Jeg tror humor er en genial mÄte Ä snakke om slike ting pÄ og det kan ta vekk litt av stresset. Da tror jeg det blir lettere Ä ta i mot, for begge parter.
Du kan ogsÄ prÞve Ä lÞfte blikket og se deg litt utenfra. Da skaper du en distanse og det er kanskje lettere Ä le litt av seg selv, riste pÄ hodet og tenke at dette er tullete, men slik er det.
Jeg har god erfaring om Ä vÊre Äpen, men jeg er ikke Äpen om det fordi de skal fikse det eller ta hensyn til det. Men bare at de vet det, det kan hjelpe ganske mye.
Hvordan bli kvitt angsten?
Angsten er noe som er tilstede i oss og som kommer innom. Noen av oss har de nervene litt lenger ut enn andre har, men det kan vÊre en positiv ting i mange settinger. NÄr det ikke er positiv ting kan vi ihvertfall le litt av det fordi vi ser at dette var litt rart. Det er ikke det samme som Ä dytte det vekk, men det er helt greit at det er litt trÞblete. Jeg ler ikke hÞyt der og da i situasjonen, men i ettertid kan jeg se det komiske i det. Noen ganger kan jeg tenke at jeg vet dette er rart, men sÄnn er det. Det hjelper pÄ Ä akseptere det og eie det.
Hvor kan jeg starte?
Det er naturlig for meg Ä vÊre Äpen, men jeg forstÄr det kan vÊre ekkelt Ä snakke om det. Hva med Ä skrive noen ord om det? Da kan det vÊre lettere Ä starte en samtale senere. Trekk gjerne frem humor, som jeg synes er en icebreaker, men det mÄ fÞles riktig for deg.
Jeg tror at vi ogsÄ mÄ lÊre oss Ä tÄle de ubehagelige fÞlelsene, tÄle at vi ikke har kontroll. Veldig mye av angsten handler jo om Ä fÞle at en har kontroll. Det blir nesten en slags Þvelse i det og, akkurat som nÄr man jobber med angsten i seg selv. Man kan aldri vite hvordan andre folk vil reagere, uansett hva en snakker om. Det er en sjanse en mÄ ta. Kanskje ha en holdning om at jeg synes dette er greit Ä snakke om og hvis andre ikke klarer Ä ta i mot det pÄ en god mÄte, sÄ har ikke det noe med meg Ä gjÞre. Jeg vet at det er enklere sagt enn gjort.
Angst er noe alle kjenner pÄ og det er en helt normal fÞlelse. Alle kjenner pÄ angst innimellom, men alle har ikke en angstlidelse. Det er forskjellen. Men det gjÞr at det er noe...
Det er et spĂžrsmĂ„l som ofte kommer opp, fordi vi er jo gjerne aller mest redde for at slik jeg har det nĂ„, slik kommer jeg alltid til Ă„ ha det. Ă
tenke det skaper panikk nÄr angsten er pÄ det verste, fordi da klarer vi ikke Ä se at angsten kan vÊre en god ting.
Angsten din er en viktig del av deg, fordi den er der for Ä hjelpe deg Ä overleve og forutse farer. For Ä vite nÄr du bÞr flykte, kjempe eller nÄr du burde gjÞre deg usynlig for omverdenen. Hadde du ikke hatt angsten, hadde det vÊrt en ganske farlig verden. Det er bare det at for noen av oss blir angsten sÄ voldsom at den blir mye mer enn bare en beskytter. Plutselig gÄr den litt til angrep pÄ oss og er sÄ voldsom og sterk at vi ikke klarer Ä fokusere pÄ noe annet. Jeg klarte ikke lenger Ä jobbe og turde ikke gÄ ut av dÞra pÄ mange mÄneder og da er det vanskelig Ä skulle begynne Ä snakke om hvor bra angsten er. Det forstÄr jeg veldig godt.
I denne prosessen er noe av poenget at vi skal bli gode pÄ Ä hÄndtere livet. Gode pÄ Ä forstÄ oss selv, fÞlelsene vÄre og ha den kunnskapen vi trenger for Ä leve det livet vi Þnsker. Det Ä gÄ gjennom prosessen gjÞr at du fra Ä vÊre fullstendig lammet av angst, begynner Ä forstÄ hva angsten din egentlig prÞver Ä si deg.
I mange Är fÞr jeg begynte Ä jobbe med angsten, sÄ jeg pÄ angsten min som det mest negative med meg. Den gjorde at jeg ikke klarte Ä fungere pÄ en mÄte som jeg tenkte at alle andre fungerte pÄ. Jeg var ogsÄ livredd og gjorde mye for Ä unngÄ Ä fÞle pÄ det jeg fÞlte pÄ. Alle mestringsstrategiene vi bruker for Ä ikke kjenne etter, det blir tilslutt din normal, fordi det er slik du er vant til Ä leve. NÄr da angsten kommer klarer vi ikke lenger Ä ikke kjenne, fordi kroppen eksploderer og det blir for mye for oss.
NÄr vi skal begynne Ä jobbe med angsten, handler det om Ä begynne Ä se bakenfor tankekjÞret, den enorme uroen i kroppen og alle de fysiske symptomene i kroppen. Bak alt det stÞyet stÄr det en del av deg som er ekstremt sÄrbar. Som kanskje aldri eller sjelden har fÞlt seg hÞrt eller forstÄtt, eller sett som den du er.
Det er den delen av deg, den sÄrbare delen, vi vil ha kontakt med fordi det er den som forsÞker Ä fortelle deg noe. Som kanskje i mange Är har prÞvd Ä fÄ deg til forstÄ at nÄ mÄ vi bremse ned, nÄ mÄ vi se pÄ prioriteringene vÄre og ta fÞlelsene pÄ alvor. Hva er det her som er bra for deg og hva er ikke bra for deg?
Da begynner vi Ä utvikle en fÞlelse av og en kontakt med angsten som en veiviser, en indre kompassnÄl. Angstens formÄl er jo Ä holde deg i live, og det er jo det den prÞver pÄ. Men vi har jo lÊrt at det ikke er er noen vits.
Hvor mange ganger har du sagt ja nÄr du egentlig ikke hadde lyst eller tid?
Hvor ofte er du i situasjoner hvor du er mer sliten etterpÄ enn du var i utgangspunktet?
Hvor mye stÄr du pÄ for Ä forutse og dekke over og mÞte andre menneskers behov?
Kanskje er du en ekspert pÄ nettopp det? Du vet hva andre fÞler og trenger, men du er ganske dÄrlig pÄ Ä se det i deg selv og derfor fÄr du aldri mÞtt behovene dine. Det er heller ingen andre som gjÞr det samme for deg som du gjÞr for alle andre. Da blir det feil tilslutt.
PÄ den mÄten er det ikke slik at angsten som du kjenner den, som en fare, det er ikke den angsten som kommer til Ä vÊre der hele tiden. Etterhvert som vi blir gode til Ä lytte, stÄr vi igjen med den delen av deg som er veilederen.
Derfor er det ikke slik at de symptomene du kjenner pÄ nÄ alltid vil vÊre tilstede i kroppen for resten av livet nÄr du kjenner angsten. For de symptomene kommer jo bare fordi kroppen din mÄ rope sÄ utrolig hÞyt for at du i det hele tatt skal legge merke til at noe er galt.
For meg kjennes angsten som en stemme bak i hodet. Hvis jeg har jobbet litt for mye eller hatt mange sÞvnlÞse netter, da starter det med en forstÄelse av at jeg er litt sliten og noe som ikke kjennes helt rett. Dersom jeg ikke er god nok til Ä hÞre pÄ det, noe jeg av og til ikke er, vil jeg begynne Ä kjenne symptomer. Vondt i nakke og skuldre, vondt i hodet eller hjertebank. Kroppen aktiveres og stress symptomene begynner Ä vise seg. Disse symptomene kan pÄ ingen mÄte sammenlignes med de symptomene jeg hadde nÄr angsten var veldig hÞy. Det er et helt annet nivÄ og det er mer som et forvarsel enn fullblÄst panikk.
Forskjellen pÄ nÄ og da er at nÄ vet jeg hva det er og jeg klarer Ä tolke det bedre. Jeg er blitt god pÄ Ä vite hvordan jeg kan forstÄ om det kjenner pÄ er noe farlig. Er jeg usikker spÞr jeg noen jeg stoler pÄ, som legen min, for Ä fÄ det avkreftet. Jeg har ogsÄ blitt god pÄ Ä stole pÄ de rÄdene jeg fÄr. Det er ikke alltid like enkelt, men langt enklere nÄ enn det var i starten.
Vi jobber lag pÄ lag og det vil alltid vÊre nye lag som dukker opp. I lÞpet av livet vil det skje ting og da kan det dukke opp et lag du ikke visste du hadde og det kan trigge angsten. Det kan vÊre nye personer i livet, nye situasjoner eller nye jobber. SmÄ og stor...
Det det egentlig handler om er Ä finne ulike strategier og verktÞy som hjelper deg Ä fÞle og bearbeide det du fÞler. Begynne Ä fÞle pÄ det du faktisk kjenner pÄ og i neste omgang fÞlge fÞlelsen. Som nÄr kroppen sier nei, trenger vi Ä Þve pÄ Ä si nei til situasjonen.
Det er jo ikke slik at det bare er Ä si til seg selv at nÄ skal jeg begynne Ä kjenne etter og fÞle det jeg fÞler. Du har et enormt system i arbeid hos deg for Ä tvinge deg til Ä gjÞre det motsatte. Du har jo lÊrt at det lureste for deg er Ä bruke de strategiene du har for Ä beskytte deg fra det du fÞler. NÄr vi har nok erfaring med at Ä vise fÞlelser ikke var bra, begynner vi Ä undertrykke og skyve vekk fÞlelsene. NÄr det skjer mange nok ganger blir vi skikkelig gode pÄ Ä ikke kjenne etter.
NÄr vi nÄ skal finne motet til Ä fÞle, ligger det en fÞlelse i det ordet: jeg mÄ finne all min viljestyrke og kjempe slik at jeg kan jobbe hardt og vÊre flink til dette. Som jo er en hard mÄte Ä mÞte oss selv pÄ. Vi tenker at for Ä finne en lÞsning mÄ jeg ha mot. Og har jeg ikke mot fÄr jeg heller ikke gjort jobben.
Jeg tenker at motet trenger du, fordi mÄlet du har satt deg er nok altfor stort. Det kreves ikke mye mot Ä begynne Ä tenke tankene eller begynne veldig forsiktig Ä jobbe. Om noe sÄ kreves det heller litt mot Ä gÄ en annen vei. Det er ikke sÄnn at vi skal trenge Ä samle opp all verdens mot og hvis vi gjÞr det er det et stort rÞdt flagg pÄ at det du gjÞr er for stort pÄ det nivÄet du er pÄ nÄ. Det skal ikke vÊre sÄ krevende.
Det som er krevende er Ä fÞle pÄ det du fÞler og Ä stÄ i angsten. Men det Ä komme i gang det kan vi gjÞre pÄ en ganske ok mÄte og det er litt det som er nÞkkelen. Finne veien sÄnn at vi ikke trenger all den viljestyrken og motet for Ä mÞte angsten. Motet det kommer nÄr du kan ta 5 min om gangen og gÄ sakte frem. I stedet for Ä snakke om Ä finne motet for Ä starte, hva om det i seg selv er et tegn pÄ at du starter i feil ende eller at du starter litt hardt?
Jeg har laget FÞrstehjelpen i Angstportalen, slik at vi kan ta en litt mykere vei og forstÄ at noen ganger trenger vi ikke Ä mÞte angsten. Det er en stor del av det Ä jobbe seg ut av angsten. Vi er nÞdt til Ä Þve pÄ Ä ogsÄ fokusere ut og at det er lov til Ä ha et valg. Lov til Ä gÄ ett steg til, men om jeg kjenner at det ble for mye, har jeg ogsÄ lov Ä gÄ inn igjen der jeg er trygg. Da trenger vi ikke dette motet hele tiden, som er skapt litt utenfor oss selv, fordi vi jobber pÄ lag med oss selv, istedenfor Ä hele tiden kjempe oss gjennom dagen og livet.
SelvfÞlgelig nÄr vi stÄr midt i angsten er det mye. Men da trenger vi ihvertfall ikke gjÞre prosessen sÄ hard, nÄr det Ä bare eksistere i livet ofte er hardt nok i seg selv.
Hva betyr det da i praksis?
Det betyr at du mÄ se litt pÄ hvilke mÄl du har for deg selv. Hva er du setter som krav til deg selv? Hva er det du egentlig fÞler og tenker om deg selv i ulike situasjoner?
FÞles det som et mÄl om du nÄr det? FÞler du det er nok? Eller er det litt pÄtatt, fordi egentlig fÞler du at det ikke holder og du ikke fÄr til noen ting? Da er det et tegn pÄ at det ikke er det beste for deg. Veldig ofte handler det om kunnskap. Vi fÄr servert mange ulike verktÞy, men det er vanskelig Ä fÞle at vi gjÞr en god jobb, hvis vi ikke forstÄr hvorfor vi gjÞr det.
Det er viktig Ä forstÄ hva det gjÞr med deg, den fysiske kroppen din og nervesystemet ditt. Kunnskap er ofte forut for det vi gjÞr, sÄ kanskje mÄlet heller skal vÊre Ä skal starte med Ä sÞke kunnskap og lÊre Ä forstÄ hvorfor det er som det er.
Da trenger vi ikke nÞdvendigvis sÄ mye mot til Ä gjÞre Þvelsen fordi vi forstÄr hvorfor det er vanskelig. PÄ samme mÄte som du trenger ikke mot for Ä ta et barn pÄ fanget og trÞste det, fordi helt instinktivt vil du holde rundt det og gi barnet en god klem. Det er nettopp det vi trenger Ä gjÞre med oss selv ogsÄ, men akkurat nÄ er det veldig mye greier mellom deg og den klemmen, og det er derfor vi fÞler vi trenger mye mot til Ä kjempe. NÄr det egentlig er helt intuitivt hva du trenger, det er bare sÄ mye som skygger over den intuisjonen at vi vet ikke lenger. Det kommer, men vi trenger Ä tillate oss selv Ä mÞte det med litt senkede skuldre og fÄ lov til Ä fÄ overblikk og forstÄ hele veien.
Jobber du med en terapeut eller er i Angstportalen, vit at vi ser hvor du er pÄ vei. Vi ser veldig ofte hva du ikke ser og du trenger ikke Ä se det selv, fÞr du er der. SÄnn er det med meg ogsÄ nÄr jeg gÄr i terapi. Jeg ser ikke retningen, fordi jeg som med deg, stÄr i det jeg stÄr i. Men terapeuten min vet og guider meg i retning dit jeg skal. Jeg trenger bare Ä vite hvor jeg er nÄ og hvordan jeg skal kunne mÞte det jeg fÞler nÄ. Slik er det med deg ogsÄ.
Det er derfor vi har disse tre stegene i portalen, fordi hvis du skulle startet ret...
Jeg er sikker pÄ at du har opplevd at i det du begynte Ä eksponere deg, begynte Ä gÄ i terapi eller begynte Ä snakke om det, ble angsten din verre.
Det er nÄr vi har fokus pÄ angsten at den vokser og det er derfor vi hele livet, mer eller mindre bevisst eller ubevisst, valgte Ä ikke kjenne etter. FÞr klarte du deg kanskje ok pÄ skolen eller det gikk bra pÄ jobb, og kanskje du ikke merket at du hadde angst. For andre var det heller en hard hverdag hvor du hele tiden mÄtte passe pÄ Ä ikke gjÞre visse ting, si visse ting eller tenke visse ting for Ä holde deg innenfor den grensen som du eller de rundt deg hadde satt for deg.
NÄr angsten fÞrst slÄr inn, nÄr vi ikke lenger klarer Ä holde igjen, er det typisk at vi begynner Ä kjempe og vil tilbake. Tilbake til slik jeg hadde det fÞr, fordi da var alt sÄ fint. Da klarte jeg Ä gÄ pÄ jobb og gÄ pÄ butikken. Da klarte jeg alle de tingene jeg ikke klarer nÄ, jeg grÄt ikke hele tiden og hadde ikke alle disse rare symptomene i kroppen.
Det er viktig Ä tenke litt over dette. Fordi den du var fÞr, det livet du hadde fÞr, den mÄten du hÄndterte deg selv og fÞlelsene dine pÄ fÞr, er grunnen til at du sitter her i dag.
FÞlelsene dine skal guide deg gjennom livet for Ä fortelle deg hvilke situasjoner som fÞles bra og ikke bra. FÞles det ikke bra er det tegn pÄ at du befinner deg i en situasjon eller relasjon som ikke er til det beste for deg.
Men nÄr dette innvendige systemet er tuklet med og vi ikke lenger helt tror vi kan stole pÄ kroppen eller fÞlelsene, vil vi befinne oss i situasjon etter situasjon som ikke er til vÄrt beste.
NÄr vi da skal begynne Ä jobbe med angsten er vi nÞdt til Ä begynne Ä bli mer fokusert pÄ kroppen vÄr. Vi mÄ Þve pÄ Ä stole pÄ kroppen og fÞlelsene vÄre igjen.
I starten vil det vÊre det verst tenkelige for hjernen din, fordi hjernen din er jo den som har hjulpet deg med Ä lage denne mestringsstrategien hvor den har ignorert kroppen og fÞlelser. Mange kan ha opplevd at det ikke hjelper Ä be om hjelp eller si i fra, for andre kan det handle om at det du fÞlte var altfor smertefullt. NÄr vi ikke har trygge og gode voksne rundt oss som kan guide oss gjennom dette, blir det vanskelig Ä vokse opp. Eller kanskje du hele tiden har visst det, men tenkt at det er nok bare jeg som overdriver. Det er sikkert ikke sÄ ille som jeg tenker at det er. Det er et godt tegn pÄ at du ikke vet.
NÄr vi da skal begynne Ä jobbe med angsten er det som om du forteller hjernen din at nÄ vet jeg at det skal komme en bjÞrn som skal ta meg, men jeg velger likevel Ä se pÄ den. Det sier seg selv at alt i kroppen din vil stritte imot. Alt i ditt system vil fortelle deg at det er livsfarlig og det mÄ du aldri finne pÄ. Det er normalt og det er en av grunnene til at angsten blir litt verre, fordi du stritter i mot det systemet du har bygget opp over sÄ langt tid.
Da er det viktig Ä ha omsorg med seg selv og forstÄ at angsten din ikke har blitt verre. Det betyr bare at nÄ river du ned de murene du har brukt sÄ lang tid pÄ Ä bygge opp. Alle de lagene med beskyttelse. Det er derfor viktig Ä gÄ sakte frem, for nÄr vi gÄr sakte gjÞr vi det med omsorg og med trygghet.
SÄ er det ogsÄ noe med det, at nÄr vi begynner Ä kjenne etter og stiller oss spÞrsmÄl som: Hva er det jeg fÞler? Hvorfor fÞler jeg det jeg fÞler? Hvorfor fikk jeg angst nÄ? Da begynner vi ogsÄ Ä fokusere. Med en gang du skal begynne Ä kjenne etter hva som skjer, vil hjernen zoome inn pÄ disse symptomene og de blir sterkere fordi du ber om det. Det er ikke det at hjernen finner pÄ noe eller overdriver, men kanskje du for fÞrste gang begynner Ä ane litt konturen av hva du har fÞlt hele tiden.
Hva er det du trenger?
Hva er viktig for deg?
Hva er det som gjĂžr at du ikke har vĂŠrt klar over hva du fĂžler?
Vi kan ikke begynne Ä pushe oss selv i alle mulige situasjoner som fÄr hele systemet til Ä skrike fare. Vi mÄ velge Ä gÄ en tryggere rute og den trygge ruta tar tid.
Det er ikke sikkert det er selvsagt for deg hva det betyr nÄr jeg sier at du skal gjÞre det med trygghet eller mÞte deg selv med trygghet. Det er vanlig, fordi dette er jo ikke noe vi har lÊrt. Vi begynner Ä finne ut hvor mye vi aldri har lÊrt. Hvordan livet kunne ha vÊrt, hvis disse tingene var selvsagte. Det er ogsÄ en del av prosessen. Det Ä innse at du ikke fikk de beste kortene fra start. Kanskje det er en del opplevelser som gjorde at du enten lukket deg eller mistet kontrollen eller fokus over kroppen.
Da tar det tid, fordi vi mÄ fÞrst avlÊre det vi har lÊrt og sÄ mÄ vi omprogrammere, for Ä hjelpe oss Ä forstÄ hvordan det henger sammen. Du har et system og fÞlelses apparat som er helt perfekt og du vet egentlig hva som er bra for deg og at det ikke spiller noen rolle om det som er bra for deg ikke er bra for de rundt deg. Fordi vi alle er forskjellige og trenger forskjellige ting. Det er helt normalt og det er helt greit.
Hva hvis det...
Den fysiske angsten er nok den delen av angsten som er mest oversett, minst snakket om eller misforstÄtt.
Jeg husker selv hvor lang tid det tok fÞr jeg forstod at det var angst, fordi det jeg kjente i kroppen var sÄ fysisk. Jeg trodde angst bare dreide seg om at du gruer deg til et foredrag eller at du er litt engstelig i sosiale situasjoner. Men hvor ekstremt angsten gÄr utover den fysiske kroppen, det var fullstendig nytt for meg. Kanskje det gjelder for deg ogsÄ?
Det er vanskelig Ä forstÄ nÄr du gÄr til legen med det ene eller andre symptomet og legen sier at det er ikke noe farlig, fordi det er nok bare angst. Vi fÄr kanskje ikke noe mer informasjon enn det og blir sendt hjem uten egentlig Ä vite noe, annet enn at dette er bare angst og ikke tenk sÄ mye pÄ det. Ikke vÊr sÄ negativ og kom deg tilbake pÄ jobb og til hverdagen.
Selvsagt er det ikke alle som blir mÞtt pÄ den mÄten, men jeg hÞrer altfor ofte at det er slik mange blir mÞtt i ulike situasjoner.
Grunnen til at du har angst er jo at du har opplevd en eller flere ting opp gjennom livet, som gjorde at nervesystemet ditt reagerte. Nervesystemet reagerte fordi noe fÞltes utrygt, ubehagelig eller det gav ikke mening. En situasjon hvor du ikke forstÄr hvorfor noen reagerte som de gjorde og kanskje ingen voksne var der for Ä forklare deg hva dette handlet om. Eller at du tok pÄ deg skylden for de voksnes reaksjoner og fÞlelser.
For et barn er det vanskelig Ä skille mellom hva som er mitt og hva er ditt. Hvis jeg fÄr kjeft for Ä vÊre sint sÄ er det meg det er noe galt med. Ikke bare at det er galt Ä vÊre sint, men det er meg det var noe galt med.
FÞlelser fungerer pÄ den mÄten at de mÄ fÞles gjennom og sÄ forsvinner de. Slik som med et barn som kaster seg inn i en ekstrem fÞlelse av Ä ikke fÄ til noe og sÄ brister hele verden, men etterpÄ er alt greit igjen, fordi barnet fÞler seg gjennom fÞlelsen. Slik er det med oss voksne ogsÄ, men forskjellen pÄ barnet og deg er at barnet enda ikke har lÊrt at det ikke er lov Ä vÊre sÄ hÞylytt. De har ikke lÊrt at det ikke er lov Ä uttrykke sÄ sterkt det du fÞler.
Men som voksne har vi ikke sÄ mye kompetanse om dette og det ender ofte med at fÞlelsene blir sittende fast. NÄr du har opplevd det ganske mange ganger, har du tilslutt et nervesystem som ikke vet hvordan du skal gÄ gjennom hele syklusen. AltsÄ helt fra du fÄr en reaksjon, til du uttrykker hva du fÞler, til Ä forstÄ fÞlelsene, plassere situasjon og sÄ gÄ videre.
Det fester seg i kroppen og vi undertrykker hva vi fÞler. Vi begynner Ä kjenne pÄ spenninger, fordi det er slitsomt Ä gÄ gjennom et helt liv og altfor ofte si ja nÄr du skulle sagt nei.
Etter mange Är nÄr du har gÄtt pÄ tross av deg selv, som regel uten Ä vite om det en gang, sÄ flommer plutselig angsten over. Kroppen klarer ikke Ä holde pÄ mer, klarer ikke Ä holde pÄ flere reaksjoner innvendig og alt bare braser ut. Kanskje i form av et panikkanfall, i form av krampegrÄt eller en fysisk utmattelse i kroppen - at du fÞler deg sÄ sliten at de helt basis tingene du skulle gjort i lÞpet av en dag, er bare det du makter.
Da er det ikke sÄ rart at vi ikke skjÞnner noen ting, nÄr vi ikke har noen bevissthet over hva som har skjedd. Plutselig en dag kommer vi hjem fra jobb og bare mÄ gÄ og legge oss, eller vi isolerer oss og begynner Ä si nei til avtaler og nei til folk som stÄr deg nÊr, fordi vi ikke lenger makter Ä stÄ pÄ beina, komme oss ut eller motivere oss. Tilslutt gÄr det kanskje ut over jobben, fordi kroppen er sÄ intens sliten.
Etter et natts sÞvn kan du kanskje fÞle deg enda mer sliten, vondt i hodet, vondt i kroppen, uvell, kvalm⊠Det er helt helt normalt. Det som skjer nÄr du er sÄ sliten er at du har sÄ mye stresshormoner i kroppen din at kroppen nesten gÄr pÄ gammel vane. Du har ikke tilgang til Ä kjenne etter hvor sliten du faktisk er.
NÄr du fÞrst fÄr hvile, sÄ hjelper kroppen din deg med Ä bryte ned alle stresshormonene. Derfor er sÞvn sÄ viktig. Det som da skjer nÄr du roer ned nervesystemet ditt og du blir litt mer uthvilt, begynner vi Ä kjenne vi etter hvor slitne vi faktisk er. Ikke fordi du er mer sliten, du har alltid vÊrt det. Det er bare det at kroppen din har hjulpet deg med Ä ikke legge merke til det. Slik har det kanskje vÊrt hele livet? Du har ikke lagt merke til det, fordi kroppen er helt fantastisk og jobber for Ä redde deg hele tiden.
Angsten ogsÄ - jobber beinhardt for Ä gi beskjed om: nÄ er vi utrygge, nÄ mÄ vi finne pÄ noe annet.. Men vi lytter ikke. Vi vet ikke hva vi skal hÞre etter. Til slutt nÄr kroppen har gÄtt pÄ hÞygir lenge nok vil det si stopp.
Ingen av oss er superhelter og vi alle har vÄre grenser. Men noen av oss har vÊrt ekstremt gode pÄ Ä ikke kjenne egne grenser. Vi er eksperter pÄ Ä ikke legge merke til nÄr livet er for mye. I hvertfall ikke fÞr kroppen ikke lenger kan bÊre deg. Da tar det lang tid og det er helt normalt. Det er frustrerende, skremmende og vanskelig, men det er normalt. Det er et tegn...
Utmattelse er et stort og for mange skremmende ord. NÄr jeg snakker om utmattelse er det mer som en kroppslig tilstand. For meg er utmattelse den tilstanden hvor du over lang tid har brukt mye mer energi enn det du har. Du har kanskje hatt mye mer fokus pÄ alle andres fÞlelser, grenser og behov, enn dine egne.
Du vet kanskje ikke engang hva dine behov er? Det Ä mÞte egne behov blir ekstra skremmende og vanskelig nÄr du ikke vet hva de er i utgangspunktet. For mange er det ogsÄ slik at det Ä i det hele tatt innrÞmme overfor seg selv at man har behov for feks alenetid, ha egne hobbyer eller gjÞre ting for seg selv, det kan fÞles ganske skambelagt i seg selv.
Utmattelse er nok noe mange vil kjenne litt pÄ. For noen er vi helt over i den enden av skalaen hvor utmattelsen varer i flere Är. Det vi kan kalle bli utbrent. Er du utbrent, er det en tilstand i kroppen som er ganske alvorlig og det tar tid Ä komme seg opp igjen.
Over lang tid, sannsynligvis hele livet fram til nÄ, har du stÄtt pÄ, vÊrt flink, ofret deg selv og sagt ja nÄr du skulle sagt nei⊠Du har brent lyset i begge ender. Til slutt er det ikke mer igjen og du kjenner at du er helt pÄ grensen til utbrent. Eller du kjenner pÄ en utmattelse eller en ekstrem slitenhet i hele kroppen. Det er helt normalt.
Det som egentlig skjer er at kroppen din setter foten ned. I en perfekt verden hadde du lĂŠrt fra du var liten av at det var greit Ă„ sette grenser. At det var lov Ă„ si nei og sette grenser for hva du ville og ikke.
Det som gjÞr det sÄ komplisert er at som barn ikke har vi evnen til Ä gjÞre det for oss selv og derfor trenger vi trygge voksne som kan hjelpe oss. Vi mÄ lÊre Ä ikke bare sette grensene selv, men at det ogsÄ er greit Ä gjÞre det. NÄr de grensene ikke blir satt eller vi har lÊrt at Ä sette grenser medfÞrer et stort ubehag, da vil vi ikke gjÞre igjen.
Som barn er du helt prisgitt omgivelsene dine og foreldrene dine. Det vi mÄ forstÄ som voksne i en verden som er mer opplyst nÄ, er hvordan det har pÄvirket oss i det livet vi lever som voksne pÄ godt og vondt.
Det betyr ikke at du hadde foreldre som ville deg vondt eller som ikke var glad i deg. De gjorde sannsynligvis sÄ godt de kunne, men det var bare ikke det du trengte og det er forskjellen. Det viktigste som foreldre er at vi tenker oss om, hva vi sier og gjÞr, og reparerer nÄr det trengs.
Det samme gjelder denne veien med deg som voksen og dine foreldre. Hvordan kan vi reparere forholdet til oss selv? Da begynner jobben med Ă„ finne de grensene for seg selv.
For de fleste handler det om en form for misforstÄelse nÄr det kommer til synet pÄ egne behov og fÞlelser.
NÄr du oppriktig opplever en enorm fÞlelse av skam ved Ä feks skulle si til de du bor med at nÄ trenger jeg 5 min for meg selv, sÄ sier det seg selv at all annen grensesetting utover det vil vÊre ekstremt krevende.
Derfor er det viktig Ä ta det stegvis. Start med bevisstheten pÄ hvorfor du fÞler denne enorme skammen. Er det dine innvendige ting eller noe i omgivelsene? Snakk om det, observer andre rundt deg som kanskje har et sunnere forhold til det enn du har og se hvordan de oppfÞrer seg.
Det er ingen grunn til at de rundt deg skulle fortjene mer av det enn deg. Eneste forskjellen er at du har lĂŠrt at det er galt og de har ikke lĂŠrt det. Det er mulig Ă„ avlĂŠre seg det, men tar tid.
Ăve pĂ„ Ă„ kjenne dine egne grenser er viktig. Det er umulig Ă„ bli god pĂ„ det uten Ă„ noen ganger gĂ„ over grensene dine, nettopp fordi det er vanskelig Ă„ vite hva som er for langt. NĂ„r du gjĂžr for mye, kan det ta tid Ă„ komme seg igjen. Kanskje var det sĂ„ tungt og vanskelig at du ikke klarte Ă„ stĂ„ i fĂžlelsene og tankene som kom etterpĂ„. Da har vi gjort for mye.
NÄr det kommer til utmattelse er det ekstremt viktig Ä ta det steg for steg. Det er ikke farlig i seg selv, men det tar mye tid Ä bygge seg opp igjen. Husk at det er normalt Ä ha en del oversteg. NÄr du har trÄkket over den grensen flere ganger og du er bevisst pÄ det, kan du ogsÄ se etter noen mÞnster. Da kan du lÊre nÄr det blir for mye. I starten er det en jobb vi mÄ ta i etterkant fordi vi ikke er i stand til Ä legge merke til det fÞr det har gÄtt litt tid.
Stegvis kjenner vi igjen egne grenser, og det er nok noe av det viktigste vi gjĂžr.
Tips til hvordan denne prosessen kan bli litt enklere:
Begynn Ă„ skrive det ned.
Gjerne en liten dagbok. Du trenger ikke Ă„ skrive mye, men skriv et par ord om:
Det gjÞr at vi over tid kan bli bedre pÄ Ä se hva som egentlig gjorde at vi gikk over grensene vÄre. FÄ mer fokus pÄ hva er det er vi gjÞr og hva det handler om.
Med tiden blir det lettere Ä forstÄ hva som ligger bak og nÄr du nÊrmer deg grensene dine. PÄ sikt kan du se grensene dine fÞr de er nÄdd, fÞr det er for sent. Det er mÄlet.
Husk Ă„ gjĂžre ting som gjĂžr deg godt...
Veien tilbake i jobb etter en en periode hjemme er bÄde krevende og skremmende. Derfor snakker jeg i denne episoden om hva som er normalt, hvordan planlegge prosessen og hvordan vet du om det du opplever er forventede reaksjoner eller tegn pÄ at du har gjort for mye?
I denne episoden snakker jeg om ulike former for sorg og noen tanker og tips om hvordan du kan bearbeide det du fÞler pÄ
I denne episoden snakker jeg om hvorfor det er sÄ vanlig Ä fÞle seg ensom i angsten: