4 grunner til at det å trene når du har angst er vanskelig

1. Symptomene
De symptomene du får i kroppen av å trene og være i aktivitet er ganske like angstsymptomene. Det å oppleve angst er et traume og det førte kanskje til at du ble livredd, satt ut av spill eller endte opp hos legen og var livredd for hva de symptomene skulle bety.

Det å ha opplevd et slikt traume, det fester seg i kroppen og når vi da opplever lignende kroppslige opplevelser, vil det naturlig nok trigge angsten.

Det å få høyere puls kan oppleves som vanskeligere å puste eller det å merke at visse muskler jobber, feks når vi trener beina, kan føles som at beina ikke lenger klarer å holde deg oppe. De symptomene er også veldig vanlige under angst.

Hjernen registrerer med en gang at nå er det noe som skjer - vi er nødt til å komme oss i trygghet. Med en gang de symptomene kommer kan vi få panikkanfall eller så høy angst at vi ikke lenger klarer det vi har lyst til å klare.

2. Angsten for angsten og frykt for bevegelse
Når vi har opplevd angst en gang, blir vi engstelige for å oppleve det samme en gang til - altså angst for angsten.

Den frykten kan sitte i ganske lenge etter at du opplevde angst eller hadde et panikkanfall. Vi er livredde for at det samme skal skje igjen. Derfor er det naturlig at når vi kjenner symptomene på angst, når vi feks begynner å bevege kroppen, kan det trigge angsten for angsten.

Det beste da er å være klar over at det er det som skjer. At det rett og slett er kroppen som reagerer, at det er angst for angsten, og ikke treningen som gjør det.

3. Bevegelse trigger følelsene og traumene
En viktig del av traumebehandlingen er å bevege kroppen, behandle den fysiske kroppen hvor mye av følelsene våre sitter. Når vi skal bevege kroppen eller bruke pusten bevisst er det også noe som kan trigge følelser. Står du midt i angsten kan det oppleves vanskelig og krevende.

Du kan plutselig oppleve at du begynner å gråte eller kjenner noe i kroppen som en klump i magen eller et ubehag av følelser. Kanskje følelser du ikke visste du hadde. Det er ubehagelig og skremmende. Selv om det ikke er noe farlig som skjer, men igjen kan angsten for angsten komme.

Gå sakte fram, vit at det er naturlig og normalt at bevegelse av kroppen kan frigjøre følelser, som jo egentlig er det vi vil. Men når vi ikke er klar over at det er det som skjer eller ikke ønsker at det skal skje, kan det være ganske triggende i seg selv.

4. Vanskelig forhold til egen kropp
Å slite med følelser, tanker og traumer rundt egen kropp, kan føles retraumatiserende når du skal begynne å bevege kroppen. Du kan få opp følelser eller traumer som er vanskelig å føle på. Kommer det plutselig, kan det oppleves skremmende.

Når du går inn i treningssituasjonen, se på det som eksponering, ta det gradvis og vite at disse tingene kan jeg komme til å møte. Ha gjerne noen rundt deg som er klar over det og som du kan snakke med. Vit og vær klar over at det er ikke så rart at bevegelse av kropp er krevende når du fra før av har et trøblete forhold til kropp, trening, mat osv. Det henger sammen.

Det viktigste er å møte det på en måte som gir mening for deg. Ofte har vi et forhold til trening som er ganske brutalt, hvor vi er veldig tydelige på hva som er trening og hva som er bra nok. Istedenfor å starte der vi er og tenke at trening skal være bra for deg, bra for din kropp. Det er litt ekstra trøblete når vi angsten på slep og da kan det hende at vi trenger litt ekstra tilpasning, eller noen som kan lose oss gjennom det som er krevende eller stå der sammen med oss.