Episode 34: Kommer angsten alltid til å være der?

Vil angsten alltid være der?

Det er et spørsmål som ofte kommer opp, fordi vi er jo gjerne aller mest redde for at slik jeg har det nå, slik kommer jeg alltid til å ha det. Å tenke det skaper panikk når angsten er på det verste, fordi da klarer vi ikke å se at angsten kan være en god ting. 

Hva er angst?

Angsten din er en viktig del av deg, fordi den er der for å hjelpe deg å overleve og forutse farer. For å vite når du bør flykte, kjempe eller når du burde gjøre deg usynlig for omverdenen. Hadde du ikke hatt angsten, hadde det vært en ganske farlig verden. Det er bare det at for noen av oss blir angsten så voldsom at den blir mye mer enn bare en beskytter. Plutselig går den litt til angrep på oss og er så voldsom og sterk at vi ikke klarer å fokusere på noe annet. Jeg klarte ikke lenger å jobbe og turde ikke gå ut av døra på mange måneder og da er det vanskelig å skulle begynne å snakke om hvor bra angsten er. Det forstår jeg veldig godt. 

 

I denne prosessen er noe av poenget at vi skal bli gode på å håndtere livet. Gode på å forstå oss selv, følelsene våre og ha den kunnskapen vi trenger for å leve det livet vi ønsker. Det å gå gjennom prosessen gjør at du fra å være fullstendig lammet av angst, begynner å forstå hva angsten din egentlig prøver å si deg.

 

I mange år før jeg begynte å jobbe med angsten, så jeg på angsten min som det mest negative med meg. Den gjorde at jeg ikke klarte å fungere på en måte som jeg tenkte at alle andre fungerte på. Jeg var også livredd og gjorde mye for å unngå å føle på det jeg følte på. Alle mestringsstrategiene vi bruker for å ikke kjenne etter, det blir tilslutt din normal, fordi det er slik du er vant til å leve. Når da angsten kommer klarer vi ikke lenger å ikke kjenne, fordi kroppen eksploderer og det blir for mye for oss.

 

Når vi skal begynne å jobbe med angsten, handler det om å begynne å se bakenfor tankekjøret, den enorme uroen i kroppen og alle de fysiske symptomene i kroppen. Bak alt det støyet står det en del av deg som er ekstremt sårbar. Som kanskje aldri eller sjelden har følt seg hørt eller forstått, eller sett som den du er.

 

Det er den delen av deg, den sårbare delen, vi vil ha kontakt med fordi det er den som forsøker å fortelle deg noe. Som kanskje i mange år har prøvd å få deg til forstå at nå må vi bremse ned, nå må vi se på prioriteringene våre og ta følelsene på alvor. Hva er det her som er bra for deg og hva er ikke bra for deg?

 

Da begynner vi å utvikle en følelse av og en kontakt med angsten som en veiviser, en indre kompassnål. Angstens formål er jo å holde deg i live, og det er jo det den prøver på. Men vi har jo lært at det ikke er er noen vits.

 

Hvor mange ganger har du sagt ja når du egentlig ikke hadde lyst eller tid?

Hvor ofte er du i situasjoner hvor du er mer sliten etterpå enn du var i utgangspunktet?

Hvor mye står du på for å forutse og dekke over og møte andre menneskers behov?

 

Kanskje er du en ekspert på nettopp det? Du vet hva andre føler og trenger, men du er ganske dårlig på å se det i deg selv og derfor får du aldri møtt behovene dine. Det er heller ingen andre som gjør det samme for deg som du gjør for alle andre. Da blir det feil tilslutt.

 

På den måten er det ikke slik at angsten som du kjenner den, som en fare, det er ikke den angsten som kommer til å være der hele tiden. Etterhvert som vi blir gode til å lytte, står vi igjen med den delen av deg som er veilederen.

 

Derfor er det ikke slik at de symptomene du kjenner på nå alltid vil være tilstede i kroppen for resten av livet når du kjenner angsten. For de symptomene kommer jo bare fordi kroppen din må rope så utrolig høyt for at du i det hele tatt skal legge merke til at noe er galt.

 

For meg kjennes angsten som en stemme bak i hodet. Hvis jeg har jobbet litt for mye eller hatt mange søvnløse netter, da starter det med en forståelse av at jeg er litt sliten og noe som ikke kjennes helt rett. Dersom jeg ikke er god nok til å høre på det, noe jeg av og til ikke er, vil jeg begynne å kjenne symptomer. Vondt i nakke og skuldre, vondt i hodet eller hjertebank. Kroppen aktiveres og stress symptomene begynner å vise seg. Disse symptomene kan på ingen måte sammenlignes med de symptomene jeg hadde når angsten var veldig høy. Det er et helt annet nivå og det er mer som et forvarsel enn fullblåst panikk.

 

Forskjellen på nå og da er at nå vet jeg hva det er og jeg klarer å tolke det bedre. Jeg er blitt god på å vite hvordan jeg kan forstå om det kjenner på er noe farlig. Er jeg usikker spør jeg noen jeg stoler på, som legen min, for å få det avkreftet. Jeg har også blitt god på å stole på de rådene jeg får. Det er ikke alltid like enkelt, men langt enklere nå enn det var i starten.

 

Vi jobber lag på lag og det vil alltid være nye lag som dukker opp. I løpet av livet vil det skje ting og da kan det dukke opp et lag du ikke visste du hadde og det kan trigge angsten. Det kan være nye personer i livet, nye situasjoner eller nye jobber. Små og store ting vil kunne trigge frem noe du ikke visste var der. Men igjen er det en stor forskjell fra første gang angsten kom og nå når du har begynt å jobbe med det. Det er jo ikke slik at selv om angsten kommer tilbake har du glemt alle teknikker og kunnskap du har fått med deg på veien. 

 

I Angstportalen lærer jeg deg hvordan du kan jobbe med vedlikehold. Hva du kan gjøre for å unngå at du hele tiden får nedturene og da vil det også gå lenger tid mellom hver gang du kjenner på angsten. Så lenge du har gjort jobben grundig først: Gått gjennom stegene, møtt følelsene, jobbet med tankene, eksponert deg, øvt på å være sårbar og etterhvert øvd på vedlikeholdet, som er så viktig. 

 

Da vil angsten kommer tilbake som noe helt annet og det er viktig å forstå når vi står midt i angsten. Den vil ikke alltid være der i den forstand som den er der nå, men angsten som mekanisme vil alltid være der. Det får vi ikke gjort så mye med, fordi du er menneske. Når vi først har opplevd et traume, da vil det alltid være med oss. Frykten for at det skal skje vil være der og det er helt normalt. Etterhvert blir det lettere å stå i den, fordi vi får erfaring med at jeg kan kjenne på angst, men det river meg ikke ned på samme måte som det gjorde før. 

 

Det er helt vanlig å kjenne på slitenhet og utmattelse i denne prosessen, fordi det er krevende. Men det også blir bedre når vi blir gode på å håndtere alt som er vondt og vanskelig.

 

Så, hvis du kjenner på en indre panikk når jeg sier at angsten alltid vil være der, vit at det jeg egentlig mener er overhodet ikke at den alltid vil være der slik som du opplever den nå. Men den vil være der som en følelse, som en opplevelse av at noe sier ifra om det har blitt litt mye. Når livet har vært litt for voldsomt, vil den komme fram med varsler. Ved å bli kjent med hvordan disse varslene ser ut, gjør at vi mye fortere kan gjøre noe med det. 

 

Husk også at ved hver eneste nedtur du får, er du aldri helt tilbake ved start. Fordi du alltid har kommet lenger enn forrige gang. Hver gang lærer du nye ting om deg selv, om angsten din og du får økt styrke i at du faktisk mestrer å føle på angsten. 

 

Jeg kjenner fortsatt på angst og den ligger der. Livet er tøft innimellom og da vil angsten være der. Men på ingen måte som den var i starten. Hvis jeg kjenner på angst nå, gjør det ikke at jeg ikke tør mer, slik som det var før. Jeg har fått god erfaring og forstår angsten så mye bedre, at det er en hel verden av forskjell.

 

Minn deg selv på dette: Angsten vil komme og gå, men det kommer til å gå fint.