Episode 66: Stress eller angst med Ingelin Jorselje

angst stress Aug 15, 2023

I denne episoden fÄr du et opptak av livesending med Angstportalens samtapeterapeut Ingelin Jorselje om stress og angst

 

Episode 52: Angst, papparolle og fotballshow med Triksepappa

 

 

I denne episoden tar jeg en prat med Kent Solheim, ogsÄ kjent som Triksepappa.

 

Triksepappa er med sine 106000 fÞlgere pÄ TikTok, et kjent fjes for mange barn og unge i dette landet! Etter Ä ha jobbet hardt nÄdde han drÞmmen om Ä leve av sine fotball show i 2022, men det kostet nok mer enn det smakte!

 

NÄ har han jobbet seg igjennom et angst mareritt og er igjen klar for en ny sesong pÄ veien. Denne gang i litt mer kontrollerte former.

Episode 51: Angst, depresjon og barndom med Jannecke ØinÊs

I denne episoden snakker jeg med Jannecke ØinÊs om hennes opplevelse med barndommen, angst, spiseproblemer og depresjon!

Om du vil lÊre mer av Jannecke og bli en del av hennes felleskap i Wisdom from North kan du som hÞrer pÄ denne podcasten bruke kode "visdom" for Ä fÄ halv pris fÞrste mÄned: https://wisdomfromnorth.com/medlemskap/ ?ref=23

Episode 49: Hvor lang tid tar det Ă„ bli bedre?

angst Jan 18, 2023

Det Ä bli bedre fra angsten kan ta lang tid, og fordi det er vanskelig Ä sette et tydelig tidsperspektiv kan det vÊre ekstra utfordrende mentalt. I denne episoden snakker jeg om hva som kan gjÞre at prosessen gÄr litt fortere og hvordan du kan finne stegvis bedring!

Episode 37: NÄr du ikke kan rÞmme fra angsten

angst Oct 18, 2022

Hva kan du gjÞre nÄr du ikke kan komme deg ut av situasjonen du har angst for?

Jeg snakker ofte om trygg eksponering, gÄ sakte frem og Ä tillate seg selv Ä unnvike situasjonen nÄr du trenger det. Hvor annerledes det er Ä gjÞre det bevisst enn hvis vi hele livet unngÄr angsten. Veldig ofte hÞrer vi om og om igjen hvor viktig det er Ä mÞte angsten, som jo selvfÞlgelig er viktig, men for at vi i det hele tatt skal klare Ä gjÞre det, mÄ vi ha med oss kroppen og fÞlelsene. Derfor fÄr vi mer ut av det nÄr vi gÄr sakte frem. 

 

SÄ er det jo noen ganger vi mÄ gjÞre ting, som vi ikke kommer oss unna. Det kan vÊre Ä ta vaksine, medisinske undersÞkelser eller andre situasjoner, som mÞte med nav eller lege osv. Situasjoner hvor du mÄ gjÞre ting som er litt vanskeligere enn det du mestrer akkurat nÄ.

Trygghetsstrategier

Trygghet er det sentrale nÄr vi snakker om situasjoner du mÄ gjennomfÞre fÞr du har Þvd pÄ det. Det er derfor trygghetsstrategier er viktige.

 

NÄr vi tenker eksponering pÄ lang sikt vil vi fÞrst bruke trygghetsstrategier, som betyr Ä gjÞre noe som gir deg mer trygghet i situasjonen, for sÄ Ä Þve pÄ Ä ta lenger og lenger steg mot det som er utrygt. Etterhvert betyr det Ä Þve pÄ Ä ikke bruke trygghetsstrategiene.

 

NÄr det da kommer til situasjonene hvor vi mÄ hoppe i det fÞr vi egentlig er klare, er det trygghetsstrategiene som stÄr i fokus. Det kan vÊre feks Ä ha med seg noen pÄ et mÞte, hÞre pÄ musikk, ha med vann eller halspastiller om du blir tÞrr i munnen, ha noe du kan holde fast i (stein i lommen) osv. Det kan gjÞre at det fÞles lettere nÄr du er godt forberedt.

 

Det fÞrste jeg vil du skal gjÞre hvis du nÄ stÄr overfor en situasjon hvor du mÄ gjennomfÞre, er at du skriver ned:

  • Hva er det som pleier Ă„ skje i slike situasjoner?
  • Hvordan kjenner du pĂ„ angst i disse situasjonene?

 

Vi er nÞdt til Ä vÊre forberedt pÄ hva som kommer til Ä skje. Jo bedre forberedt vi er, jo mer kan vi ogsÄ vite hvordan vi kan motvirke det.

 

Det kan for eksempel vÊre at du skal ut Ä fly. Da vet du kanskje at du allerede i sikkerhetskontrollen kommer til Ä merke at det er ubehagelig og du fÄr en fÞlelse av at du har lyst Ä rÞmme. Du fÞler deg innestengt eller redd for Ä gjÞre noe galt. Selv om vi ikke har gjort noe galt, er vi livredde for at vi har gjort noe likevel. 

 

Skriv ned hva det er i den situasjonen som skaper angst og gjÞr det i hvert av stegene. BÄde nÄr du skal komme deg dit, nÄr du stÄr i kÞ eller mÄ vente, nÄr du sitter pÄ flyet/har tatt vaksine eller sitter i en undersÞkelse:

  • Hva er det der som kan trigge angsten?
  • Hva er det som er vanskelig?

 

OgsÄ hva som skjer etterpÄ er det lurt Ä skrive ned:

  • Hva kan jeg gjĂžre etterpĂ„? Kanskje det er mye angst og uro som kommer etterpĂ„?
  • Hva kan skje i etterkant?

 

VÊr sÄ Êrlig som du kan med deg selv og sÄ konkret som mulig, for det er nettopp her vi kan finne det som kan fungere aller best. 

 

NÄr vi har listet opp punkter fra alle stegene, kan vi prÞve Ä finne ut hva som kan gjÞre det tryggere i akkurat din situasjon. Da er trygghetslisten god Ä ha. Det er en liste med de tingene som gir deg noe positivt nÄr du har angst. Ting som kan gi deg en lettelse eller hjelpe deg Ä roe deg ned. Plukk derfra, dersom du allerede har listen.

 

Dersom du for eksempel skal ut Ä fly, kan det Ä vÊre forberedt pÄ hvor du skal gÄ vÊre til hjelp. Eller god oversikt over hva du har pakket eller hvilke regler som gjelder. Det kan ogsÄ hjelpe Ä hÞre pÄ noe som gjÞr at du slapper av. 

 

For Ä klare Ä gjennomfÞre er det mange ting vi kan gjÞre. Jeg liker Ä gi meg selv en oppgave. Jeg mÄtte gjennom en CT en stund tilbake og det fÞltes fullstendig umulig for meg. Det som hjalp meg da (og ogsÄ nÄr jeg tok vaksinen) var Ä gi meg selv en oppgave. PÄ forhÄnd avtalte jeg med meg selv at jeg skulle finne ut av noe, feks hva skal jeg ha til middag hele neste uke, en case pÄ jobb, noe hyggelig jeg kan gjÞre etterpÄ. Noe som du mÄ bruke tankekapasitet pÄ.

 

Da har vi noe konkret Ä tenke pÄ. SelvfÞlgelig vil hjernen prÞve Ä dra deg tilbake til utgangspunktet, men vit da at hver gang det skjer, sÄ minner vi oss selv pÄ det og drar tankene tilbake til problemet vi skulle lÞse. PÄ den mÄten er det litt enklere for hodet vÄrt Ä gÄ et annet sted enn angsten. Det er vanskeligere Ä ikke tenke pÄ det vi er redd for enn Ä tenke pÄ noe konkret. Ikke ha fokus pÄ noe er nesten umulig, men vi kan sette det fokuset et annet sted.

 

Det kommer selvfÞlgelig an pÄ hva du liker. For noen er det ok Ä tenke pÄ et problem, men for andre kan det vÊre vanskelig, fordi vi er forskjellige. Da kan det vÊre noe annet som hjelper bedre. Tenk over hva du kan gjÞre nÄr du har denne listen med ting som gjÞr at angsten Þker. Hvordan kan jeg skape litt trygghet for meg?

 

Vit at nÄr du har gjennomfÞrt det du skulle, er det naturlig Ä vÊre sliten. Det vi gjÞr er nesten mental gymnastikk. Vi prÞver Ä dempe angst, som er noe av det mest krevende vi kan gjÞre. Jo lenger du gjÞr det av g...

Episode 34: Kommer angsten alltid til Ă„ vĂŠre der?

angst Sep 27, 2022

Vil angsten alltid vĂŠre der?

Det er et spĂžrsmĂ„l som ofte kommer opp, fordi vi er jo gjerne aller mest redde for at slik jeg har det nĂ„, slik kommer jeg alltid til Ă„ ha det. Å tenke det skaper panikk nĂ„r angsten er pĂ„ det verste, fordi da klarer vi ikke Ă„ se at angsten kan vĂŠre en god ting. 

Hva er angst?

Angsten din er en viktig del av deg, fordi den er der for Ä hjelpe deg Ä overleve og forutse farer. For Ä vite nÄr du bÞr flykte, kjempe eller nÄr du burde gjÞre deg usynlig for omverdenen. Hadde du ikke hatt angsten, hadde det vÊrt en ganske farlig verden. Det er bare det at for noen av oss blir angsten sÄ voldsom at den blir mye mer enn bare en beskytter. Plutselig gÄr den litt til angrep pÄ oss og er sÄ voldsom og sterk at vi ikke klarer Ä fokusere pÄ noe annet. Jeg klarte ikke lenger Ä jobbe og turde ikke gÄ ut av dÞra pÄ mange mÄneder og da er det vanskelig Ä skulle begynne Ä snakke om hvor bra angsten er. Det forstÄr jeg veldig godt. 

 

I denne prosessen er noe av poenget at vi skal bli gode pÄ Ä hÄndtere livet. Gode pÄ Ä forstÄ oss selv, fÞlelsene vÄre og ha den kunnskapen vi trenger for Ä leve det livet vi Þnsker. Det Ä gÄ gjennom prosessen gjÞr at du fra Ä vÊre fullstendig lammet av angst, begynner Ä forstÄ hva angsten din egentlig prÞver Ä si deg.

 

I mange Är fÞr jeg begynte Ä jobbe med angsten, sÄ jeg pÄ angsten min som det mest negative med meg. Den gjorde at jeg ikke klarte Ä fungere pÄ en mÄte som jeg tenkte at alle andre fungerte pÄ. Jeg var ogsÄ livredd og gjorde mye for Ä unngÄ Ä fÞle pÄ det jeg fÞlte pÄ. Alle mestringsstrategiene vi bruker for Ä ikke kjenne etter, det blir tilslutt din normal, fordi det er slik du er vant til Ä leve. NÄr da angsten kommer klarer vi ikke lenger Ä ikke kjenne, fordi kroppen eksploderer og det blir for mye for oss.

 

NÄr vi skal begynne Ä jobbe med angsten, handler det om Ä begynne Ä se bakenfor tankekjÞret, den enorme uroen i kroppen og alle de fysiske symptomene i kroppen. Bak alt det stÞyet stÄr det en del av deg som er ekstremt sÄrbar. Som kanskje aldri eller sjelden har fÞlt seg hÞrt eller forstÄtt, eller sett som den du er.

 

Det er den delen av deg, den sÄrbare delen, vi vil ha kontakt med fordi det er den som forsÞker Ä fortelle deg noe. Som kanskje i mange Är har prÞvd Ä fÄ deg til forstÄ at nÄ mÄ vi bremse ned, nÄ mÄ vi se pÄ prioriteringene vÄre og ta fÞlelsene pÄ alvor. Hva er det her som er bra for deg og hva er ikke bra for deg?

 

Da begynner vi Ä utvikle en fÞlelse av og en kontakt med angsten som en veiviser, en indre kompassnÄl. Angstens formÄl er jo Ä holde deg i live, og det er jo det den prÞver pÄ. Men vi har jo lÊrt at det ikke er er noen vits.

 

Hvor mange ganger har du sagt ja nÄr du egentlig ikke hadde lyst eller tid?

Hvor ofte er du i situasjoner hvor du er mer sliten etterpÄ enn du var i utgangspunktet?

Hvor mye stÄr du pÄ for Ä forutse og dekke over og mÞte andre menneskers behov?

 

Kanskje er du en ekspert pÄ nettopp det? Du vet hva andre fÞler og trenger, men du er ganske dÄrlig pÄ Ä se det i deg selv og derfor fÄr du aldri mÞtt behovene dine. Det er heller ingen andre som gjÞr det samme for deg som du gjÞr for alle andre. Da blir det feil tilslutt.

 

PÄ den mÄten er det ikke slik at angsten som du kjenner den, som en fare, det er ikke den angsten som kommer til Ä vÊre der hele tiden. Etterhvert som vi blir gode til Ä lytte, stÄr vi igjen med den delen av deg som er veilederen.

 

Derfor er det ikke slik at de symptomene du kjenner pÄ nÄ alltid vil vÊre tilstede i kroppen for resten av livet nÄr du kjenner angsten. For de symptomene kommer jo bare fordi kroppen din mÄ rope sÄ utrolig hÞyt for at du i det hele tatt skal legge merke til at noe er galt.

 

For meg kjennes angsten som en stemme bak i hodet. Hvis jeg har jobbet litt for mye eller hatt mange sÞvnlÞse netter, da starter det med en forstÄelse av at jeg er litt sliten og noe som ikke kjennes helt rett. Dersom jeg ikke er god nok til Ä hÞre pÄ det, noe jeg av og til ikke er, vil jeg begynne Ä kjenne symptomer. Vondt i nakke og skuldre, vondt i hodet eller hjertebank. Kroppen aktiveres og stress symptomene begynner Ä vise seg. Disse symptomene kan pÄ ingen mÄte sammenlignes med de symptomene jeg hadde nÄr angsten var veldig hÞy. Det er et helt annet nivÄ og det er mer som et forvarsel enn fullblÄst panikk.

 

Forskjellen pÄ nÄ og da er at nÄ vet jeg hva det er og jeg klarer Ä tolke det bedre. Jeg er blitt god pÄ Ä vite hvordan jeg kan forstÄ om det kjenner pÄ er noe farlig. Er jeg usikker spÞr jeg noen jeg stoler pÄ, som legen min, for Ä fÄ det avkreftet. Jeg har ogsÄ blitt god pÄ Ä stole pÄ de rÄdene jeg fÄr. Det er ikke alltid like enkelt, men langt enklere nÄ enn det var i starten.

 

Vi jobber lag pÄ lag og det vil alltid vÊre nye lag som dukker opp. I lÞpet av livet vil det skje ting og da kan det dukke opp et lag du ikke visste du hadde og det kan trigge angsten. Det kan vÊre nye personer i livet, nye situasjoner eller nye jobber. SmÄ og stor...

Episode 33: Hvordan finne mot til Ă„ mĂžte angsten?

angst Sep 20, 2022

Hva betyr det Ă„ mĂžte angsten?

Det det egentlig handler om er Ä finne ulike strategier og verktÞy som hjelper deg Ä fÞle og bearbeide det du fÞler. Begynne Ä fÞle pÄ det du faktisk kjenner pÄ og i neste omgang fÞlge fÞlelsen. Som nÄr kroppen sier nei, trenger vi Ä Þve pÄ Ä si nei til situasjonen.

 

Det er jo ikke slik at det bare er Ä si til seg selv at nÄ skal jeg begynne Ä kjenne etter og fÞle det jeg fÞler. Du har et enormt system i arbeid hos deg for Ä tvinge deg til Ä gjÞre det motsatte. Du har jo lÊrt at det lureste for deg er Ä bruke de strategiene du har for Ä beskytte deg fra det du fÞler. NÄr vi har nok erfaring med at Ä vise fÞlelser ikke var bra, begynner vi Ä undertrykke og skyve vekk fÞlelsene. NÄr det skjer mange nok ganger blir vi skikkelig gode pÄ Ä ikke kjenne etter.

 

NÄr vi nÄ skal finne motet til Ä fÞle, ligger det en fÞlelse i det ordet: jeg mÄ finne all min viljestyrke og kjempe slik at jeg kan jobbe hardt og vÊre flink til dette. Som jo er en hard mÄte Ä mÞte oss selv pÄ. Vi tenker at for Ä finne en lÞsning mÄ jeg ha mot. Og har jeg ikke mot fÄr jeg heller ikke gjort jobben. 

 

Jeg tenker at motet trenger du, fordi mÄlet du har satt deg er nok altfor stort. Det kreves ikke mye mot Ä begynne Ä tenke tankene eller begynne veldig forsiktig Ä jobbe. Om noe sÄ kreves det heller litt mot Ä gÄ en annen vei. Det er ikke sÄnn at vi skal trenge Ä samle opp all verdens mot og hvis vi gjÞr det er det et stort rÞdt flagg pÄ at det du gjÞr er for stort pÄ det nivÄet du er pÄ nÄ. Det skal ikke vÊre sÄ krevende.

 

Det som er krevende er Ä fÞle pÄ det du fÞler og Ä stÄ i angsten. Men det Ä komme i gang det kan vi gjÞre pÄ en ganske ok mÄte og det er litt det som er nÞkkelen. Finne veien sÄnn at vi ikke trenger all den viljestyrken og motet for Ä mÞte angsten. Motet det kommer nÄr du kan ta 5 min om gangen og gÄ sakte frem. I stedet for Ä snakke om Ä finne motet for Ä starte, hva om det i seg selv er et tegn pÄ at du starter i feil ende eller at du starter litt hardt?

 

Jeg har laget FÞrstehjelpen i Angstportalen, slik at vi kan ta en litt mykere vei og forstÄ at noen ganger trenger vi ikke Ä mÞte angsten. Det er en stor del av det Ä jobbe seg ut av angsten. Vi er nÞdt til Ä Þve pÄ Ä ogsÄ fokusere ut og at det er lov til Ä ha et valg. Lov til Ä gÄ ett steg til, men om jeg kjenner at det ble for mye, har jeg ogsÄ lov Ä gÄ inn igjen der jeg er trygg. Da trenger vi ikke dette motet hele tiden, som er skapt litt utenfor oss selv, fordi vi jobber pÄ lag med oss selv, istedenfor Ä hele tiden kjempe oss gjennom dagen og livet.

 

SelvfÞlgelig nÄr vi stÄr midt i angsten er det mye. Men da trenger vi ihvertfall ikke gjÞre prosessen sÄ hard, nÄr det Ä bare eksistere i livet ofte er hardt nok i seg selv.

 

Hva betyr det da i praksis?

 

Det betyr at du mÄ se litt pÄ hvilke mÄl du har for deg selv. Hva er du setter som krav til deg selv? Hva er det du egentlig fÞler og tenker om deg selv i ulike situasjoner?

 

FÞles det som et mÄl om du nÄr det? FÞler du det er nok? Eller er det litt pÄtatt, fordi egentlig fÞler du at det ikke holder og du ikke fÄr til noen ting? Da er det et tegn pÄ at det ikke er det beste for deg. Veldig ofte handler det om kunnskap. Vi fÄr servert mange ulike verktÞy, men det er vanskelig Ä fÞle at vi gjÞr en god jobb, hvis vi ikke forstÄr hvorfor vi gjÞr det.

 

Det er viktig Ä forstÄ hva det gjÞr med deg, den fysiske kroppen din og nervesystemet ditt. Kunnskap er ofte forut for det vi gjÞr, sÄ kanskje mÄlet heller skal vÊre Ä skal starte med Ä sÞke kunnskap og lÊre Ä forstÄ hvorfor det er som det er.

 

  • Jeg skal gĂ„ inn i portalen og hver dag gjĂžre en av dagene i 30 dagers programmet
  • Jeg skal ta en video og gjĂžre en Ăžvelse om dagen

 

Da trenger vi ikke nÞdvendigvis sÄ mye mot til Ä gjÞre Þvelsen fordi vi forstÄr hvorfor det er vanskelig. PÄ samme mÄte som du trenger ikke mot for Ä ta et barn pÄ fanget og trÞste det, fordi helt instinktivt vil du holde rundt det og gi barnet en god klem. Det er nettopp det vi trenger Ä gjÞre med oss selv ogsÄ, men akkurat nÄ er det veldig mye greier mellom deg og den klemmen, og det er derfor vi fÞler vi trenger mye mot til Ä kjempe. NÄr det egentlig er helt intuitivt hva du trenger, det er bare sÄ mye som skygger over den intuisjonen at vi vet ikke lenger. Det kommer, men vi trenger Ä tillate oss selv Ä mÞte det med litt senkede skuldre og fÄ lov til Ä fÄ overblikk og forstÄ hele veien. 

 

Jobber du med en terapeut eller er i Angstportalen, vit at vi ser hvor du er pÄ vei. Vi ser veldig ofte hva du ikke ser og du trenger ikke Ä se det selv, fÞr du er der. SÄnn er det med meg ogsÄ nÄr jeg gÄr i terapi. Jeg ser ikke retningen, fordi jeg som med deg, stÄr i det jeg stÄr i. Men terapeuten min vet og guider meg i retning dit jeg skal. Jeg trenger bare Ä vite hvor jeg er nÄ og hvordan jeg skal kunne mÞte det jeg fÞler nÄ. Slik er det med deg ogsÄ. 

 

Det er derfor vi har disse tre stegene i portalen, fordi hvis du skulle startet ret...

Episode 6: Angstens 3 faser - Angstmestring i praksis

angst angstmestring Feb 15, 2022

Lytt til episoden her, eller les tekstversjonen under!

Angsten kan deles inn i 3 faser: akutt-, behandlings- og vedlikeholdsfasen.

 

Alle som fÄr angst gÄr gjennom disse 3 fasene. Det er vanlig Ä skifte litt og gÄ opp og ned mellom fasene. NÄr du vet hvilken fase du befinner deg i, er det mye lettere Ä finne ut hva som kan hjelpe deg akkurat der du er nÄ. 

 

Kjenn etter hvor du befinner deg. Det er normalt at du kjenner deg igjen i mer enn en.

 

Akutt

Akuttfasen er den vondeste fasen Ä vÊre i. 

 

Du er der hvis du kjenner at kaoset eller symptomtrykket rundt angsten er sÄ hÞyt akkurat nÄ at du ikke klarer Ä tenke forbi angsten.

 

Du er gjerne veldig redd for fĂžlelsene, tankene dine og de fysiske symptomene. Alt er litt voldsomt og det kan gjĂžre deg overveldet og sliten.

 

I denne fasen trenger vi spesifikk hjelp. Vi trenger Ä vite hva vi skal gjÞre, fordi vi selv ikke er i stand til Ä sÞke informasjon. Angsten har tatt over og den logiske delen av hjernen vÄr er ikke koblet pÄ. Det er vanskelig Ä ta til seg mye informasjon om gangen og vi blir veldig lett overveldet. 

 

Start da i det smÄ! Jobb veldig konkret og lite.

 

SpĂžr deg selv: Hva kan jeg gjĂžre de neste 5 minuttene som fĂžles ok?

 

Da handler det ikke om hva du kan gjÞre de neste 5 minuttene som gjÞr deg rolig, trygg og glad, da handler det om hva kan du gjÞre som tar angsten din fra 10 til 9 pÄ skalaen.

 

Behandling

Det er viktig at du ikke begynner med eksponering for tidlig, fordi da vil det ikke fungere. Presser du deg for mye for tidlig, skjer det heller at angsten blir verre og du blir mer sliten. 

 

NÄr ting har begynt Ä stabilisere seg litt og du har funnet roen i kroppen, da kan du begynne med eksponering, og Ä mÞte tankene og fÞlelsene.

 

For at en eksponering skal fungere og vÊre vellykket mÄ vi klare Ä vÊre sÄ rolig i en situasjon at hjernen fÄr beskjed om at dette var ikke sÄ farlig likevel. Ofte trenger vi mange bevis pÄ at noe var trygt fÞr hjernen virkelig blir overbevist.

 

Noe som hjalp for meg var at nÄr jeg begynte Ä tenke pÄ trygghet i eksponeringen, da ble alt mye lettere. NÄr vi fÞler oss trygge og nÄr vi tillater oss selv Ä mÞte verden pÄ en trygg mÄte, da blir det lettere.

 

Det er veldig normalt at det skifter mellom fasene. Dette handler ikke om at du skal vÊre flink og komme gjennom alle fasene fortest mulig. Det handler aldri om at du skal jobbe hardere og bli flinkere, det handler heller om Ä jobbe smartere og ta bedre vare pÄ deg selv. SÄ om du skifter faser er det helt normalt, og det er ikke du som gjÞr noe galt.

 

Vedlikehold

NÄr du har gÄtt gjennom all kunnskapen om angsten, fÞlelsene og tankene, begynner du Ä fÞle deg mer pÄ plass i deg selv. Du har utsatt deg selv for de verste situasjonene du kan tenke deg med tanke pÄ angsten og du har blitt god pÄ Ä stÄ i de. Da er det vedlikehold som stÄr for tur.

 

Vedlikeholdsfasen handler om deg og hva du trenger for Ä ha det bra. Hvilke behov du har som du trenger Ä ta pÄ alvor, som du kanskje ikke har tatt pÄ alvor fÞr?

 

Vedlikehold handler om hvordan du kan Þve deg pÄ Ä mÞte deg selv og fÞlelsene dine nÄr helt nye situasjoner dukker opp. Livet skjer og det vil komme nedturer som gjÞr at angsten din trigges. Vi at det er helt normalt. 

 

Grunnen til at du fikk angst i utgangspunktet var nok at ting gikk altfor langt og pÄgikk over lang tid, kanskje uten at du engang visste om det. NÄr vi nÄ begynner Ä mÞte oss selv pÄ en ny mÄte kan vi gjÞre oss mer robust for det som mÞter oss videre.

 

Det viktigste Ä vite at det er en gang i dette her. For i angsten og kaoset fÞler vi sÄ sterkt at slik jeg har det nÄ kommer jeg alltid til Ä ha det og det er ingenting som hjelper. Men vit at de fasene her, de er universelle. Det handler om hvordan du kan bli kjent med deg selv og i hvilken tid du kan gjÞre de forskjellige tingene. NÄr skal du pushe pÄ og nÄr skal jeg ikke pushe pÄ. At det finnes en teori bak det fÞles ganske trygt, fordi da vet man hva man skal gjÞre.

 

Du er der du skal vĂŠre - du er i den fasen som er riktig for deg.

 

Vi kan bli utÄlmodige og begynner Ä gjÞre litt for mye og utover den fasen vi egentlig er i. Da kan det gÄ galt og vi kan bli slitne og ikke fÞle vi fÄr fremgang. NÄr du vet hvor du befinner deg, da kan du begynne Ä gi deg selv den hjelper du trenger akkurat der du er.

Episode 3: Den fysiske angsten

Lytt til episoden her eller les tekstutgaven under:

 

Hva er det som skjer i kroppen nÄr vi har angst? 

 

Vi kan dele hvordan kroppen forholder seg til det som skjer inn i to deler: brems og gass.

 

Bremsen er den delen av nervesystemet som er aktivert nÄr du slapper av. NÄr du har hvilepuls er det normaltilstand i kroppen. Men sÄ skjer det noe som du blir trigget av. Det kan vÊre en lukt, en smak, en fÞlelse, en tanke eller hva som helst.

 

Da slÄr gassen inn og alarmen gÄr av i hodet ditt, fordi her er det noe utrygt og potensielt livsfarlig. Det er som om gassen gÄr i bÄnn og forbereder deg enten pÄ Ä flykte, kjempe eller at du gÄr i frys.

 

Kroppen bruker alt den kan og sender all energi til de delene av kroppen som gjÞr at du feks blir raskere og kan flykte, eller blir sterkere og kan kjempe. Men for at kroppen skal kunne gjÞre det mÄ den stille ned andre funksjoner i kroppen, som feks tarmsystemet..

 

Angst handler om den prosessen som skjer i kroppen din nÄr hjernen din oppfatter en fare. Det spiller ingen rolle om faren er ekte eller falsk. Kroppen reagerer pÄ samme mÄte uansett.

 

De vanligste symptomene

Det er helt normalt at du synes det er skremmende nÄr de fysiske symptomene kommer. Det er skremmende nÄr kroppen drar avgÄrde med deg og du plutselig fÄr hjertebank, blir svimmel eller fÞler nummenhet i hender og fÞtter.

 

Vit da at det er vanlige symptomer og de er ufarlige. Det er en naturlig del av stressresponsen i kroppen og det skjer fordi alarmen gÄr av og kroppen gÄr i beredskap.

 

Det kan vĂŠre symptomer som:

Svimmelhet eller Ăžrhet

Hyperventilering

SlĂžrete syn eller prikker i synsfeltet

UvirkelighetsfĂžlelse

Lyssensitivitet

Hjertebank eller stramming i brystet

KvelningsfĂžlelse

Svetting eller kaldsvetting

Varmetokter

Kvalme

Sure oppstĂžt

Diare

Skjelvinger eller muskelspenninger 

Klamme hender

Nummenhet i hender og fĂžtter

 

NĂ„r du hyperventilerer fĂ„r du hĂžyere karbondioksidnivĂ„ i blodet, som gjĂžr at du kan bli Ăžr eller fĂžle deg litt “lett” i hodet.

 

Er du skikkelig fokusert kan du fÄ tunnelsyn, fordi du har all fokus framover pÄ faren. Pupillene dine blir stÞrre for at du skal fÄ inn mer lys og merke faren fortere. Det kan fÞre til at du kan fÄ slÞrete syn, prikker i synsfeltet og oppleve lyssensitivitet. Det kan fÞles som alt ser litt annerledes ut, uten at du egentlig kan si hvorfor. Det blir en uvirkelighetsfÞlelse, som om du ikke er helt pÄ plass i kroppen.

 

NÄr stresshormoner blir produsert kan hjertet ditt banke fortere. Kroppen forbereder seg pÄ Ä kjempe eller flykte og det kan fÞre til Þkt adrenalin og Þkt hjertebank. Du kan kanskje kjenne alle hjertebank litt hardere. Gjerne kjenne det i halsen eller det kan fÞles som om hjertet slÄr ut av brystet. Det kan stramme seg i brystet og du kan kjenne pÄ kvelningsfÞlelse. Det er kjempe skremmende og det kan fÞles som hjerteinfarkt.

 

Det kan vÊre vanskelig Ä skille om det er angst eller ikke. Det er normalt Ä bli redd og det er viktig Ä sjekke med legen. Med erfaring blir det lettere for deg Ä skille hva som er angst eller ikke. Det er bedre at du heller snakker med legen enn at du gÄr og engster deg. Jo mer angst vi har for det, jo verre blir symptomene.

 

Økt svetting, kaldsvette eller varmetokter? Du fÞler deg kanskje kald i hender og fÞtter, men varm i hodet eller andre steder pÄ kroppen. Det er ogsÄ helt normalt. BlodÄrene trekker seg sammen i armer og bein fordi kroppen forbereder seg til angrep og gjÞr alt den kan for Ä redusere potensielt blodtap.

 

Du blir kanskje kvalm, fÄr diare eller sure oppstÞt? Dette skjer fordi energien brukes til andre ting i kroppen enn fordÞyelsen. Magen produserer ekstra magesyre, som gjÞr at du begynner Ä fordÞye maten fortere, samtidig som musklene i tarmen roer seg ned. Da gÄr det fortere gjennom systemet og det er naturlig at du da mÄ pÄ do. Her jobber kroppen utifra at du ikke skal kaste bort energi nÄr du er i en livstruende situasjon. Da kan du bli kvalm og fÄ sure oppstÞt.

 

Du har kanskje opplevd muskelspenninger, skjelvinger eller gelebein. Som om du ikke helt klarer Ä stÄ pÄ beina. Grunnen til det er fordi musklene dine spenner seg fordi du mÄ komme deg fort unna og gjÞre kroppen klar for angrep eller flukt. Vi spenner hele kroppen med at vi begynner Ä knipe tÊrne, lener oss litt framover, har hendene foran kroppen som en slags beskyttelse, vi spenner kjeven, tungen gÄr opp i ganen. Vi kan gÄ slik og spenne oss i lang tid. Da er det ikke sÄ rart vi fÄr vondt og fÄr spenninger. Vi kan fÞle at vi har gjort en hard treningsÞkt, fordi vi spenner oss.

 

Grunnen til at dette skjer er fordi kroppen bruker energien sin pÄ Ä holde deg i live og forberede deg pÄ hva som skal skje.

Episode 1: Min vei ut av angsten

Lytt til episoden her: 

 

1 2
Close

Få kurset ved å registrere deg nedenfor