Lytt til episoden her, eller les tekstversjonen under!
Angsten kan deles inn i 3 faser: akutt-, behandlings- og vedlikeholdsfasen.
Â
Alle som fĂ„r angst gĂ„r gjennom disse 3 fasene. Det er vanlig Ă„ skifte litt og gĂ„ opp og ned mellom fasene. NĂ„r du vet hvilken fase du befinner deg i, er det mye lettere Ă„ finne ut hva som kan hjelpe deg akkurat der du er nĂ„.Â
Â
Kjenn etter hvor du befinner deg. Det er normalt at du kjenner deg igjen i mer enn en.
Â
Akuttfasen er den vondeste fasen Ă„ vĂŠre i.Â
Â
Du er der hvis du kjenner at kaoset eller symptomtrykket rundt angsten er sÄ hÞyt akkurat nÄ at du ikke klarer Ä tenke forbi angsten.
Â
Du er gjerne veldig redd for fĂžlelsene, tankene dine og de fysiske symptomene. Alt er litt voldsomt og det kan gjĂžre deg overveldet og sliten.
Â
I denne fasen trenger vi spesifikk hjelp. Vi trenger Ă„ vite hva vi skal gjĂžre, fordi vi selv ikke er i stand til Ă„ sĂžke informasjon. Angsten har tatt over og den logiske delen av hjernen vĂ„r er ikke koblet pĂ„. Det er vanskelig Ă„ ta til seg mye informasjon om gangen og vi blir veldig lett overveldet.Â
Â
Start da i det smÄ! Jobb veldig konkret og lite.
Â
SpĂžr deg selv: Hva kan jeg gjĂžre de neste 5 minuttene som fĂžles ok?
Â
Da handler det ikke om hva du kan gjÞre de neste 5 minuttene som gjÞr deg rolig, trygg og glad, da handler det om hva kan du gjÞre som tar angsten din fra 10 til 9 pÄ skalaen.
Â
Det er viktig at du ikke begynner med eksponering for tidlig, fordi da vil det ikke fungere. Presser du deg for mye for tidlig, skjer det heller at angsten blir verre og du blir mer sliten.Â
Â
NÄr ting har begynt Ä stabilisere seg litt og du har funnet roen i kroppen, da kan du begynne med eksponering, og Ä mÞte tankene og fÞlelsene.
Â
For at en eksponering skal fungere og vÊre vellykket mÄ vi klare Ä vÊre sÄ rolig i en situasjon at hjernen fÄr beskjed om at dette var ikke sÄ farlig likevel. Ofte trenger vi mange bevis pÄ at noe var trygt fÞr hjernen virkelig blir overbevist.
Â
Noe som hjalp for meg var at nÄr jeg begynte Ä tenke pÄ trygghet i eksponeringen, da ble alt mye lettere. NÄr vi fÞler oss trygge og nÄr vi tillater oss selv Ä mÞte verden pÄ en trygg mÄte, da blir det lettere.
Â
Det er veldig normalt at det skifter mellom fasene. Dette handler ikke om at du skal vÊre flink og komme gjennom alle fasene fortest mulig. Det handler aldri om at du skal jobbe hardere og bli flinkere, det handler heller om Ä jobbe smartere og ta bedre vare pÄ deg selv. SÄ om du skifter faser er det helt normalt, og det er ikke du som gjÞr noe galt.
Â
NÄr du har gÄtt gjennom all kunnskapen om angsten, fÞlelsene og tankene, begynner du Ä fÞle deg mer pÄ plass i deg selv. Du har utsatt deg selv for de verste situasjonene du kan tenke deg med tanke pÄ angsten og du har blitt god pÄ Ä stÄ i de. Da er det vedlikehold som stÄr for tur.
Â
Vedlikeholdsfasen handler om deg og hva du trenger for Ä ha det bra. Hvilke behov du har som du trenger Ä ta pÄ alvor, som du kanskje ikke har tatt pÄ alvor fÞr?
Â
Vedlikehold handler om hvordan du kan Ăžve deg pĂ„ Ă„ mĂžte deg selv og fĂžlelsene dine nĂ„r helt nye situasjoner dukker opp. Livet skjer og det vil komme nedturer som gjĂžr at angsten din trigges. Vi at det er helt normalt.Â
Â
Grunnen til at du fikk angst i utgangspunktet var nok at ting gikk altfor langt og pÄgikk over lang tid, kanskje uten at du engang visste om det. NÄr vi nÄ begynner Ä mÞte oss selv pÄ en ny mÄte kan vi gjÞre oss mer robust for det som mÞter oss videre.
Â
Det viktigste Ä vite at det er en gang i dette her. For i angsten og kaoset fÞler vi sÄ sterkt at slik jeg har det nÄ kommer jeg alltid til Ä ha det og det er ingenting som hjelper. Men vit at de fasene her, de er universelle. Det handler om hvordan du kan bli kjent med deg selv og i hvilken tid du kan gjÞre de forskjellige tingene. NÄr skal du pushe pÄ og nÄr skal jeg ikke pushe pÄ. At det finnes en teori bak det fÞles ganske trygt, fordi da vet man hva man skal gjÞre.
Â
Du er der du skal vĂŠre - du er i den fasen som er riktig for deg.
Â
Vi kan bli utÄlmodige og begynner Ä gjÞre litt for mye og utover den fasen vi egentlig er i. Da kan det gÄ galt og vi kan bli slitne og ikke fÞle vi fÄr fremgang. NÄr du vet hvor du befinner deg, da kan du begynne Ä gi deg selv den hjelper du trenger akkurat der du er.
Â
Hva er egentlig angst og hvorfor er angsten sÄ viktig?
Angst er en helt normal reaksjon pÄ en opplevd truende situasjon.
Â
Det spiller ingen rolle for hjernen din om situasjonen er truende pÄ ekte eller ei. Du reagerer likt, fordi hjernen oppfatter det som en truende situasjon.
Â
Det er mer logisk at vi reagerer heftig dersom vi er i en fysisk skremmende situasjon, som feks Ä bli angrepet av en bjÞrn. FÄr du den samme reaksjonen mens du sitter i sofaen, er i mÞte eller ligger og sover. Da kan fÞles det enda mer skremmende, fordi fÞlelsene og tankene og de fysiske symptomene vi kjente pÄ var sÄ ekstremt skremmende.
Â
Grunnen til at kroppen din reagerer er fordi hjernen din opplever at du er i en skadelig eller potensielt dÞdelig situasjon. Da stormer alarmsystemet til for Ä redde deg. Du har en eller annen gang opplevd noe som gjÞr dette her skremmende pÄ en aller annen mÄte, sÄ reagerer hjernen som om det skulle vÊrt en faktisk dÞdelig situasjon.
Â
Husk da dette: Du er ikke dum, du overreagerer ikke, du reagerer akkurat som du gjĂžr og du har alltid en grunn til det.
Â
Angsten i seg selv kan du ikke bli kvitt. Den angsten som holder deg i live, som gjÞr at du tar visse forhÄndsregler og reagerer dersom en situasjon ikke fÞles bra. Den angsten kan du ikke bli kvitt.
Â
Noen av oss har et alarmsystem som er sÄ ekstremt overaktivt at en fÞlelse, en lyd, en lukt, en tanke, kan trigge hele alarmsystemet. Da fÞrst snakker vi om en angst som er mye mer enn den viktige og positive angsten.
Â
Den angsten som gjÞr at hverdagen din ikke er bra. At daglige gjÞremÄl blir krevende og gjÞr at f eks ta oppvasken, ta deg en dusj, sitte i ro pÄ sofaen blir helt overveldende. Da er det en type angst vi trenger Ä jobbe med. Den type angst er det mulig Ä bli kvitt.
Â
Men angst som system i kroppen trenger vi.Â
Â
Det er en grunn til at angsten er sÄ sterk. Det er fordi alarmsystemet du har beskytter deg for noe. Du lÊrte en gang at noe var farlig og nÄr du gjÞr de farlige tingene gjÞr hjernen det den kan for Ä holde deg trygg.
Â
Uansett om det virker reelt for andre eller ei, sÄ er det alltid en grunn til at du fÄr angst. Men det er ogsÄ helt normalt og ganske vanlig at du ikke vet hva grunnen er.
Â
Jeg vil at du skal vite at det alltid er en grunn til at du har angst. Angsten er ekte for deg uansett om du vet grunnen eller ei. Ofte kan det ogsÄ ta tid Ä finne ut hvorfor.
Â
Det som er viktig Ă„ jobbe med er at du skal fĂžle deg trygg. Trygghet er det nĂŠrmeste vi kommer for Ă„ bli kvitt angsten. Det Ă„ ha trygghet i bunn.
Â
Hvordan kan du fÞle deg trygg i en situasjon der kroppen gÄr i panikk?
Â
De fleste av oss med angst har jobbet lenge med eksponering, fordi vi har lÊrt at skal vi bli kvitt angsten mÄ vi gjÞre mer av det vi er redd for.
Â
Det er riktig, men jeg tror metoden vi bruker pÄ veien dit ofte ikke er det beste for oss. Det er ikke en god eksponering Ä pushe seg for mye - da fÞles det mer livsfarlig.
Â
Det er viktig at du tar det i ditt tempo. Ta det sakte og ikke push deg for mye. Vi trenger Ă„ fĂžle oss trygge for Ă„ kunne utvikle oss.
Â
Vi er nÞdt til Ä utsette oss selv for situasjoner som er sÄ store at vi fÞler pÄ angsten, men ikke sÄ store at vi ikke klarer Ä roe oss ned.
Â
En vellykket eksponering er feks at du klarer Ä gÄ pÄ jobb og nÄr du kommer hjem kjenner du pÄ ro og at du fÞler deg trygg. FÞrst da har hjernen lÊrt at dette er trygt.
Â
Hvilke situasjoner skaper angst?
Hvor mye er for mye slik at du flykter uten at du klarer Ă„ roe deg?
Â
Finn det punktet for deg.
Â
Eksponering handler om Ä finne en balanse, en balanse for akkurat deg og akkurat i dag. Dette punktet eller denne balansen kan variere dag for dag. Det handler om hvordan du kan mÞte deg selv pÄ de ulike nivÄene du er pÄ dag for dag. Hvordan du kan ta tryggheten inn i de situasjonene du er i.
Â
NÄr er det du pusher deg for mye?
NÄr er det du fÞler deg trygg?
Hva kan du gjÞre i dag som er litt utenfor komfortsonen, men ikke sÄ mye at det blir for mye?
Hvor starter man nĂ„r angsten har tatt over livet? đ€ŻâŁ
NĂ„r huset fĂžles som et fengsel, og alt fĂžles umulig.âŁ
Det vanskeligste med angstmestring er ofte Ă„ vite hvor du skal starte fordi alt plutselig er vanskelig. SĂ„ hvilke av de hundre tingene du gjĂžr skal du fokusere pĂ„ fĂžrst? âŁ
âŁ
Burde du:âŁ
âŁ
NEI! âŁ
Det har aldri skjedd at noen kommer til meg med sĂ„ mye angst at de ikke klarer noe lenger og jeg har svart med: men herregud...skjĂžnner du ikke at du bare mĂ„ ut Ă„ gjĂžre det du er redd for? âŁ
Selv om dette til slutt er det som er svaret for de fleste sÄ er det ikke her vi starter!
Sannsynligvis er noe av problemet ditt at du strever alt for mye med Ă„ presse, stresse og styre.âŁ
Den fĂžrste og viktigste jobben vi har er enkel pĂ„ papiret og noe mer utfordrende i praksis:âŁ
âš MĂžt deg selv der du er i stedet for der du mener du burde vĂŠre âšâŁ
Â
Er du god pÄ Ä mÞte deg selv der du er, og hva betyr det for deg?