Lytt til episoden her, eller les tekstversjonen under!
Angsten kan deles inn i 3 faser: akutt-, behandlings- og vedlikeholdsfasen.
Alle som får angst går gjennom disse 3 fasene. Det er vanlig å skifte litt og gå opp og ned mellom fasene. Når du vet hvilken fase du befinner deg i, er det mye lettere å finne ut hva som kan hjelpe deg akkurat der du er nå.
Kjenn etter hvor du befinner deg. Det er normalt at du kjenner deg igjen i mer enn en.
Akuttfasen er den vondeste fasen å være i.
Du er der hvis du kjenner at kaoset eller symptomtrykket rundt angsten er så høyt akkurat nå at du ikke klarer å tenke forbi angsten.
Du er gjerne veldig redd for følelsene, tankene dine og de fysiske symptomene. Alt er litt voldsomt og det kan gjøre deg overveldet og sliten.
I denne fasen trenger vi spesifikk hjelp. Vi trenger å vite hva vi skal gjøre, fordi vi selv ikke er i stand til å søke informasjon. Angsten har tatt over og den logiske delen av hjernen vår er ikke koblet på. Det er vanskelig å ta til seg mye informasjon om gangen og vi blir veldig lett overveldet.
Start da i det små! Jobb veldig konkret og lite.
Spør deg selv: Hva kan jeg gjøre de neste 5 minuttene som føles ok?
Da handler det ikke om hva du kan gjøre de neste 5 minuttene som gjør deg rolig, trygg og glad, da handler det om hva kan du gjøre som tar angsten din fra 10 til 9 på skalaen.
Det er viktig at du ikke begynner med eksponering for tidlig, fordi da vil det ikke fungere. Presser du deg for mye for tidlig, skjer det heller at angsten blir verre og du blir mer sliten.
Når ting har begynt å stabilisere seg litt og du har funnet roen i kroppen, da kan du begynne med eksponering, og å møte tankene og følelsene.
For at en eksponering skal fungere og være vellykket må vi klare å være så rolig i en situasjon at hjernen får beskjed om at dette var ikke så farlig likevel. Ofte trenger vi mange bevis på at noe var trygt før hjernen virkelig blir overbevist.
Noe som hjalp for meg var at når jeg begynte å tenke på trygghet i eksponeringen, da ble alt mye lettere. Når vi føler oss trygge og når vi tillater oss selv å møte verden på en trygg måte, da blir det lettere.
Det er veldig normalt at det skifter mellom fasene. Dette handler ikke om at du skal være flink og komme gjennom alle fasene fortest mulig. Det handler aldri om at du skal jobbe hardere og bli flinkere, det handler heller om å jobbe smartere og ta bedre vare på deg selv. Så om du skifter faser er det helt normalt, og det er ikke du som gjør noe galt.
Når du har gått gjennom all kunnskapen om angsten, følelsene og tankene, begynner du å føle deg mer på plass i deg selv. Du har utsatt deg selv for de verste situasjonene du kan tenke deg med tanke på angsten og du har blitt god på å stå i de. Da er det vedlikehold som står for tur.
Vedlikeholdsfasen handler om deg og hva du trenger for å ha det bra. Hvilke behov du har som du trenger å ta på alvor, som du kanskje ikke har tatt på alvor før?
Vedlikehold handler om hvordan du kan øve deg på å møte deg selv og følelsene dine når helt nye situasjoner dukker opp. Livet skjer og det vil komme nedturer som gjør at angsten din trigges. Vi at det er helt normalt.
Grunnen til at du fikk angst i utgangspunktet var nok at ting gikk altfor langt og pågikk over lang tid, kanskje uten at du engang visste om det. Når vi nå begynner å møte oss selv på en ny måte kan vi gjøre oss mer robust for det som møter oss videre.
Det viktigste å vite at det er en gang i dette her. For i angsten og kaoset føler vi så sterkt at slik jeg har det nå kommer jeg alltid til å ha det og det er ingenting som hjelper. Men vit at de fasene her, de er universelle. Det handler om hvordan du kan bli kjent med deg selv og i hvilken tid du kan gjøre de forskjellige tingene. Når skal du pushe på og når skal jeg ikke pushe på. At det finnes en teori bak det føles ganske trygt, fordi da vet man hva man skal gjøre.
Du er der du skal være - du er i den fasen som er riktig for deg.
Vi kan bli utålmodige og begynner å gjøre litt for mye og utover den fasen vi egentlig er i. Da kan det gå galt og vi kan bli slitne og ikke føle...
Hva er egentlig angst og hvorfor er angsten så viktig?
Angst er en helt normal reaksjon på en opplevd truende situasjon.
Det spiller ingen rolle for hjernen din om situasjonen er truende på ekte eller ei. Du reagerer likt, fordi hjernen oppfatter det som en truende situasjon.
Det er mer logisk at vi reagerer heftig dersom vi er i en fysisk skremmende situasjon, som feks å bli angrepet av en bjørn. Får du den samme reaksjonen mens du sitter i sofaen, er i møte eller ligger og sover. Da kan føles det enda mer skremmende, fordi følelsene og tankene og de fysiske symptomene vi kjente på var så ekstremt skremmende.
Grunnen til at kroppen din reagerer er fordi hjernen din opplever at du er i en skadelig eller potensielt dødelig situasjon. Da stormer alarmsystemet til for å redde deg. Du har en eller annen gang opplevd noe som gjør dette her skremmende på en aller annen måte, så reagerer hjernen som om det skulle vært en faktisk dødelig situasjon.
Husk da dette: Du er ikke dum, du overreagerer ikke, du reagerer akkurat som du gjør og du har alltid en grunn til det.
Angsten i seg selv kan du ikke bli kvitt. Den angsten som holder deg i live, som gjør at du tar visse forhåndsregler og reagerer dersom en situasjon ikke føles bra. Den angsten kan du ikke bli kvitt.
Noen av oss har et alarmsystem som er så ekstremt overaktivt at en følelse, en lyd, en lukt, en tanke, kan trigge hele alarmsystemet. Da først snakker vi om en angst som er mye mer enn den viktige og positive angsten.
Den angsten som gjør at hverdagen din ikke er bra. At daglige gjøremål blir krevende og gjør at f eks ta oppvasken, ta deg en dusj, sitte i ro på sofaen blir helt overveldende. Da er det en type angst vi trenger å jobbe med. Den type angst er det mulig å bli kvitt.
Men angst som system i kroppen trenger vi.
Det er en grunn til at angsten er så sterk. Det er fordi alarmsystemet du har beskytter deg for noe. Du lærte en gang at noe var farlig og når du gjør de farlige tingene gjør hjernen det den kan for å holde deg trygg.
Uansett om det virker reelt for andre eller ei, så er det alltid en grunn til at du får angst. Men det er også helt normalt og ganske vanlig at du ikke vet hva grunnen er.
Jeg vil at du skal vite at det alltid er en grunn til at du har angst. Angsten er ekte for deg uansett om du vet grunnen eller ei. Ofte kan det også ta tid å finne ut hvorfor.
Det som er viktig å jobbe med er at du skal føle deg trygg. Trygghet er det nærmeste vi kommer for å bli kvitt angsten. Det å ha trygghet i bunn.
Hvordan kan du føle deg trygg i en situasjon der kroppen går i panikk?
De fleste av oss med angst har jobbet lenge med eksponering, fordi vi har lært at skal vi bli kvitt angsten må vi gjøre mer av det vi er redd for.
Det er riktig, men jeg tror metoden vi bruker på veien dit ofte ikke er det beste for oss. Det er ikke en god eksponering å pushe seg for mye - da føles det mer livsfarlig.
Det er viktig at du tar det i ditt tempo. Ta det sakte og ikke push deg for mye. Vi trenger å føle oss trygge for å kunne utvikle oss.
Vi er nødt til å utsette oss selv for situasjoner som er så store at vi føler på angsten, men ikke så store at vi ikke klarer å roe oss ned.
En vellykket eksponering er feks at du klarer å gå på jobb og når du kommer hjem kjenner du på ro og at du føler deg trygg. Først da har hjernen lært at dette er trygt.
Hvilke situasjoner skaper angst?
Hvor mye er for mye slik at du flykter uten at du klarer å roe deg?
Finn det punktet for deg.
Eksponering handler om å finne en balanse, en balanse for akkurat deg og akkurat i dag. Dette punktet eller denne balansen kan variere dag for dag. Det handler om hvordan du kan møte deg selv på de ulike nivåene du er på dag for dag. Hvordan du kan ta tryggheten inn i de situasjonene du er i.
Når er det du pusher deg for mye?
Når er det du føler deg trygg?
Hva kan du gjøre i dag som er litt utenfor komfortsonen, men ikke så mye at det blir for mye?
Hvor starter man når angsten har tatt over livet?
Når huset føles som et fengsel, og alt føles umulig.
Det vanskeligste med angstmestring er ofte å vite hvor du skal starte fordi alt plutselig er vanskelig. Så hvilke av de hundre tingene du gjør skal du fokusere på først?
Burde du:
NEI!
Det har aldri skjedd at noen kommer til meg med så mye angst at de ikke klarer noe lenger og jeg har svart med: men herregud...skjønner du ikke at du bare må ut å gjøre det du er redd for?
Selv om dette til slutt er det som er svaret for de fleste så er det ikke her vi starter!
Sannsynligvis er noe av problemet ditt at du strever alt for mye med å presse, stresse og styre.
Den første og viktigste jobben vi har er enkel på papiret og noe mer utfordrende i praksis:
Møt deg selv der du er i stedet for der du mener du burde være
Er du god på å møte deg selv der du er, og hva betyr det for deg?