Du kan forhåndsbestill boken her: https://bok.norli.no/ikke-ta-deg-sammen

Tekstversjonen av episoden:

Hei og velkommen til episode 56 og i dag så skal vi snakke om den perioden hvor du begynner å bli klar for å se innover, så jeg skal snakke litt om hva det egentlig betyr.
Og så som forrige episode, så skal jeg lese et utdrag fra boka mi på når vi går over til den gule fasen.
Sånn at du får et bedre bilde på hva jeg egentlig mener når jeg sier bearbeidingsfasen og hva det egentlig betyr.
For som vi snakket om i forrige episode.
Så de vil jo de fleste av oss aller først befinne oss i den røde akuttfasen.
Så det er jo den delen av angsten, hvor alt er katastrofalt hele tiden. Det er kaos, og det er mye følelser. Det er vanskelig å forholde seg til alt det vi kjenner og føler på hele tiden.
Men så etter hvert så begynner vi å få hodet over vann.
Vi begynner kanskje å få en liten imer etter å finne ut av hva er dette her egentlig?
Så i stedet for å bruke all energien vår på egentlig bare å overleve som vi jo mer eller mindre gjør i hele akuttfasen, så begynner vi å få litt til overs til å fokusere på noe annet.
Så vi starter med at jeg leser litt fra boka.
Og innledningen til bearbeidingsfasen og overskriften er et lys i tunnelen.
I bearbeidingsfasen skal du begynne å se innover.
Du har beveget deg inn i gul sone fordi du begynner å bli klar for å gå innover mot følelsene og angsten.
Det betyr at du skal øve på å møte følelsene og tankene dine, for deretter å utforske hvorfor du har de følelsene og tankene du har.
Vi skal fortsette med grunnprinsippene du har fått med deg fra akuttfasen om trygghet og førstehjelp.
Og med disse i ryggsekken, skal jeg vise deg hvordan du kan begynne å kjenne på det som gjør vondt, uten at det skal bli for mye for deg.
Jeg skal også lære deg hvordan du kan ta med deg tryggheten når du etter hvert skal begynne å oppsøke angstfylte situasjoner, steder, tanker eller følelser.
Men før du kommer så langt, så skal jeg lære deg teorien bak alt dette.
Jeg skal vise deg toleransevindu og hvordan dette begrepet hjelper deg med å forstå hvor du er i angsten.
Og gi deg trygghet til å vite at det kommer til å gå over. Vi skal snakke om triggere og hvordan du kan observere det selv og reaksjonene dine når du blir trigget av noe.
Følelsene har en sentral rolle i bearbeidingsfasen.
Angst er følelser, og derfor har følelsene våre viktig informasjon med seg i møtet med oss selv og angsten.
Jeg kommer ikke til å kaste deg rett inn i noe før du er klar for det, så vi tar det sakte og rolig.
Og altinn har vi trygghets prinsippet i bakhodet.
Sånn begynner det altså denne bearbeidingsfasen.
For når vi etter hvert begynner å få litt mer energi til overs.
Det er først da vi skal begynne å åpne øynene littegrann for hva som egentlig foregår innvendig.
Det er som om.
Akuttfasen handler veldig mye om symptomene og alt som skjer i kroppen, som er litt kaotisk og voldsomt.
Men sånn nå når vi skal begynne å se innover.
Det er først da vi skal begynne å.
Kjenne litt etter hvordan vi faktisk har det møtet, følelsene og tankene og etter hvert eksponering.
Og det med at eksponering egentlig er ganske Teknisk. Det handler ikke utelukkende om å hele tiden pushe deg ut i krevende situasjoner.
Vi må også gjøre oss gjøre nytte av tid.
Og også her som forrige gang, så deler jeg også hva jeg gjorde.
Så jeg tenkte jeg skulle lese et lite avsnitt av den delen også.
Så hvordan min situasjon var når jeg etter hvert begynte å jobbe med angsten.
I januar tjueseksten satt jeg i sofakroken min.
Det var alt jeg fikk til på den tiden.
Hele Dagen gikk med til å passe på at jeg satt oppreist, men ikke for oppreist.
For da ble jeg svimmel.
Jeg tror det kan ligge.
For med en gang jeg lå flott, så kjente jeg hjerteslagene som dunket bak ribbeina.
Det gjorde meg livredd og panikken eskalerte.
Jeg syntes uendelig synd på meg selv, og jeg forsto ikke hvordan jeg hadde endt opp her. Jeg som var ferdig utdannet hadde kjøpt hus på landet. Giftet meg omsider følte at livet var i gang.
Rett før jeg kollapset, hadde jeg tenkt at det endelig var min tur. Jeg følte at angsten var en grusom straff for at jeg hadde begynt å ha det bra, så jeg straffet meg selv ubevisst, for jeg fortjente ikke å ha det bra.
Og akkurat det er dessverre ganske vanlig at vi føler det nettopp sånn fordi vi enda ikke helt forstår hvorfor vi kjenner på det vi kjenner på. Og da blir den jo som en en forferdelig straff.
Fordi vi lider uten å egentlig ha noen grunn for det. Vi forstår ikke at.
Ikke bare, at angsten har en hensikt, men at den også er der for å beskytte og for å hjelpe og for å nærmest hjelpe deg til å sette en strek. Men den kunnskapen har vi jo ikke enda, og det er derfor bearbeidingsfasen er så viktig fordi det handler om nettopp det å å øke den forståelsen for oss selv. For hvorfor har du det sånn du har det? Hvorfor har du alle de vonde tankene du har?
Hvorfor har det kanskje ikke funket på lang sikt og bare ikke fokusere på tankene eller være mer positiv eller tenke mer positivt? Hvorfor kommer det...

I denne episoden leser jeg fra den første delen av boken min "Ikke ta deg sammen" der temaet er den røde bearbeidingsfasen

Du kan forhåndsbestill boken her: https://bok.norli.no/ikke-ta-deg-sammen

Tekstvesjonen av episoden:

Hei og velkommen til episode 55, og i dag så har jeg en liten smakebit til deg.
For som du kanskje vet, så er det nå mulig å forhåndsbestille boken min via nordli.
Og i den forbindelse så har jeg fått litt sånn spørsmål rundt. Hvem passer boken for og så videre så det jeg tenkte å gjøre i de 3 neste episodene. Det er å lese et utdrag for deg i hver episode til hver av de 3 fasene.
For boka er bygd opp på samme måten som angst portalen er bygget opp, hvor vi har de 3 angst fasene, så vi har akuttfasen når alt er kaos.
Vi har bearbeidingsfasen når vi er klar til å begynne å møte og bearbeide følelsene våre. Tankene våre eksponerer og så etter hvert.
Og så har vi vedlikeholdsfasen, som er den fasen, hvor vi har flere gode dager enn dårlige dager.
Hvor fokuset er å.
Hjelpe oss til å bearbeide det vi opplever her og nå, for å unngå at angsten stadig kommer tilbake.
Og i dag så har jeg lyst til å lese.
Et lite utdrag fra deg nettopp fra den første akuttfasen, så dette er den røde fasen sånn som sagt når alt er kaos.
Så det er nå kommer til å lese. Det er starten på denne fasen, og jeg forklarer litt om hva dette med fasen egentlig går ut på.
Og hva du kan forvente deg av symptomer og så videre, så jeg starter den. Dette avsnittet heter midt i stormen.
Akuttfasen er utvilsomt den mest krevende delen av angst mestringsprosessen.
Det er fordi angsten i denne fasen skaper et enormt indre kaos som gjør at du konstant er utslitt og redd.
Enten dette er første gangen du opplever angst, eller den har blomstret opp igjen etter en bedre periode, så oppleves akuttfasen like kaotisk hver gang.
Derfor har denne episoden denne fasen fått fargen rød på samme måte som rødt lys i trafikken signaliserer at du skal stoppe opp, så betyr akuttfasen akkurat det samme, nemlig stopp.
Det er vanlig å oppleve at symptomene du har ikke gir mening, og at du føler det ikke ligner på hvordan andre beskriver sin angst.
Kanskje du hører andre snakket om hjertebank, mens angsten for deg kommer med som intenst tankekjør?
Ville, kanskje du opplever at alle snakker om angsten for å kjøre bil eller gå på butikken mens din angst handler mer om å ikke finne ro hjemme i ditt eget hus?
Og at du finner tryggheten, kanskje heller ute blant folk.
Angsten har en så enormt mange variasjoner, og selv om jeg vet det kanskje ikke føles som noen trøst akkurat nå.
Så er det normalt det du kjenner på.
Absolutt alt du kjenner på uansett hvor kaotisk og skremmende det føles, er normalt.
Akuttfasen er voldsom.
Noen av symptomene som kjennetegner akuttfasen er søvnvansker, indre uro, intens tankekjør følelsen av å gråten i halsen hele tiden.
Fysiske angstsymptomer, som ikke går over intenst frykt for at det ikke gir seg skam over og ikke få til det du fikk til før.
Følelsen av å ha en helt spesiell angst som er annerledes enn alle andres angst.
Følelsen av at ingenting noen gang vil kunne hjelpe deg, irritasjon.
Reaktivitet at du plutselig reagerer kraftig på ting som vanligvis ikke vil bety noe for deg.
Hverdagslige gjøremål blir vanskelige som må ta oppvasken, dusje og stå opp.
Slitenhet som ikke går over når du hviler.
Disse kraftige og hemmende symptomene gjør at vi naturlig nok blir like mottagelige for behandling i akuttfasen.
Vi har rett og slett ikke roen i oss. Alt handler om å overleve fra den ene Dagen til den andre.
I denne perioden, hverken skal eller bør vi presse oss selv ut i angstfylte situasjoner.
Kaoset og styrkende angsten påvirker hukommelsen vår.
Så vi glemmer fort og kan gjøre underlige ting som legger nøklene fra oss i kjøleskapet eller glemme å ta på sko.
Det som egentlig skjer i kulissene i akuttfasen, er at kroppen din er i konstant beredskap.
Den finn den befinner seg i en vedvarende kamp fluktreaksjon.
Og gjerne altså ikke hele tiden på utkikk etterpå potensielle farer.
Hva som helst kan skje når som helst med alt som skjer i hjernen og kroppen i akuttfasen har vi ikke rom for å lære nye ting eller utvikle oss.
Derfor er det så viktig at fokuset ikke skal være på bekjempe eller utfordrar Olsen akkurat nå.
Det har bare motsatt effekt.
Angsten intensiveres, for du er ikke klar.
Og i denne fasen, så skal vi derfor kun snakke om trygghet og førstehjelp.
Hva du kan gjøre her og nå for å trygge deg selv og hva du kan øve på for å få noen lommer med indre trygghet og ro.
Så det var et lite utdrag fra innledningen til den røde fasen.
Så det du vil lære mere av som du skjønner er nettopp hvordan finne trygghet og hvordan.
Jobbe med den indre roen?
Og det som jo da kjempeviktig.
Er, at vi her skal ha fokus på, hvordan kan vi senke råen littegrann?
Fordi det er ingen som vil klare det helt normalt og ikke helt få til å kunne gå fra maks angst til å plutselig ikke kjenne noen angst over natten. Vi må ta det stegvis.
Så i den røde fasen, så lærer jeg deg hvordan du kan lage.
L...

I denne episoden snakker jeg om hva jeg gjorde i en helt konkret episode med angst!

For å forhåndsbestille boken kan du gå hit: https://bok.norli.no/ikke-ta-deg-sammen

Tekstversjon at episoden:

ei og velkommen til episode 54, og i dag så har jeg en litt mer personlig historie til deg.
Mange spør meg naturlig nok, hvordan er angsten din i dag? Og det tenkte jeg skulle svare på i dag ved at jeg også har et eksempel for i går, så fikk jeg kjenne litt på det og tenkte at dette hadde jeg lyst til å dele, og spesielt for å dele hva jeg gjorde.
For å roe ned kroppen igjen?
Men aller først så tenker jeg vi må snakke litt om dette her med å.
Bli fri fra eller kvitte seg med overvinne angsten hvor nå enn ord du ønsker å bruke på det, så hvorvidt er det mulig? Og dette er jo også snakket om før, men jeg tenker det er litt viktig å ha det på plass nå også, for jeg skal fortelle den historien jeg skal fortelle i dag.
Her angsten er jo en viktig del av oss. Det er angsten som hjelper oss med å holde oss trygge.
Det er angsten som gir beskjed når vi beveger oss litt utenfor det som hjernen din opplever som trygt.
Så det er jo da angsten som gjør at du venter på grønn mann når du skal gå over veien, at du ikke hopper ut fra høye bygninger og så videre. Så angsten holder deg trygg.
Men for noen av oss?
Så har jo den beskyttelsesmekanismen virkelig tatt i.
Og hjernen har det for seg at ting som kanskje objektivt sett ikke nødvendigvis er så farlig.
Plutselig blir livsfarlig.
For eksempel følelser, situasjoner som må kjøre bil.
Som og handle altså gå på butikken, så må gå ut av huset eller som må kjenne på følelser. Kjenne på uro har vonde tanker.
Alle disse tingene som er på en måte normale ting, men som hjernen vår har fått oppleve, skaper et så stort ubehag for deg.
At, vi er nødt til å beskytte oss, og da er det der angsten kommer inn.
Og det er nettopp derfor jeg synes det er litt vanskelig å snakke om.
Dette med at du skal overvinne eller få vekk eller fjerne angsten.
For det er jo ikke helt så enkelt, ikke sant? For ja, vi skal jo overvinne angsten.
Men angsten vil jo aldri bli helt borte, men det betyr jo ikke det samme som at du ikke kommer til å få det mye bedre.
Så for meg den angsten jeg kan kjenne på i dag.
Når den på en måte angsten i dag er på topp, så er det.
Noe helt annet enn angsten min var på topp i tjueseksten.
For da hadde jeg så mye panikkanfall hver eneste dag, så mye generalisert angst og helseangst, sosial angst, angst, for angst og alt alt du kan tenke av angst følte jeg at jeg kjente på på samme tid.
Og all angsten var så lammende at jeg ikke klarte å gjøre noe. Jeg følte meg helt paralysert.
Jeg turte jo på et tidspunkt ikke engang at han går på do alene fordi at jeg turte ikke å gå over stuegulvet fordi det gynget sånn og det alt beveger det seg rundt meg og det i seg selv gjorde at jeg fikk helt panikk.
Så den angsten har jeg jo på sett og vis overvunnet på den måten at det er ikke sånn jeg kjenner på angsten i dag, men jeg kan fortsatt kjenne det, og jeg tenker det er en viktig, en veldig viktig og stor forskjell og noe det er viktig å tenke på. Og så er det jo heller ikke sånn at vi må ha overvunnet angsten, for så å kjenne bedring. Det som jo er.
En veldig fin ting med denne prosessen, selv om det å jobbe med angsten vår er noe av det mest skremmende og slitsomme og vanskelige vi gjør.
Så er det jo også sånn på samme tid at for hvert lille steg vi tar, så vil vi også kjenne litt lettelse.
Hvis vi derimot.
Er gode på å kjenne etter.
Og det er jo ikke alltid vi er så gode på å feire de stegene vi tar, nettopp fordi vi føler at jeg burde ha kommet så mye lenger. Eller dette her burde jo ikke vært så vanskelig for meg og så videre.
Så i dag, så skal jeg som sagt dele med deg en historie som skjedde i går, så ganske fersk historie og jeg fikk kjenne på det litt.
Og det var kom litt uro uventet på meg, så først litt litt bakgrunn for for historien og det som skjedde og det er litt kan hende det er litt mye informasjon, men vi håper ikke det allikevel. Så i går så var jeg hos.
På sykehuset på øre nese hals legen fordi jeg har.
Hele livet hatt eksem i ørene som er kanskje ikke informasjon du trengte, men det er viktig for historien, så ørene mine har alltid vært brysomt og irriterende for meg, så jeg har alltid på en måte hatt mye behandling i ørene fordi det hele tiden eller hvert fall titt og ofte da gjennom livet trengt behandling fordi det skaper så mye problemer for meg.
Og det samme var det nå, så jeg måtte inn dit igjen for å få hjelp, rett og slett for å få behandling.
Og jeg kjente allerede i det jeg parkerte bilen.
Hmmm.
Og hvis du er kjent, så var dette sykehuset i Tønsberg så på en måte parkere på et parkeringshus hvor det er veldig både fullt, men også ganske trangt.
Og så går jeg inn på sykehuset og heter heisen opp. Jeg går og setter meg på venterommet og kjenner at oi.
Nå skjer det et eller annet i kroppen min. Jeg begynte å kjenne at jeg følte meg litt vissen i beina.
Litt sånn skjet bein, litt sånn kjent at pusten min...

I denne episoden snakker jeg om hvordan du kan knekke trygghetskoden gjennom alle de tre angstfasene! Jeg snakker om hva trygghet er, hvorfor det er viktig og hva kan du gjøre får å finne den!

For å forhåndsbestille boken kan du gå hit: https://bok.norli.no/ikke-ta-deg-sammen

I denne episoden tar jeg en prat med Kent Solheim, også kjent som Triksepappa.

Triksepappa er med sine 106000 følgere på TikTok, et kjent fjes for mange barn og unge i dette landet! Etter å ha jobbet hardt nådde han drømmen om å leve av sine fotball show i 2022, men det kostet nok mer enn det smakte!

Nå har han jobbet seg igjennom et angst mareritt og er igjen klar for en ny sesong på veien. Denne gang i litt mer kontrollerte former.

I denne episoden snakker jeg med Jannecke Øinæs om hennes opplevelse med barndommen, angst, spiseproblemer og depresjon!

Om du vil lære mer av Jannecke og bli en del av hennes felleskap i Wisdom from North kan du som hører på denne podcasten bruke kode "visdom" for å få halv pris første måned: https://wisdomfromnorth.com/medlemskap/ ?ref=23

I denne episoden svarer jeg på et lytterspørsmål om frysreaksjonen: 

Det å bli bedre fra angsten kan ta lang tid, og fordi det er vanskelig å sette et tydelig tidsperspektiv kan det være ekstra utfordrende mentalt. I denne episoden snakker jeg om hva som kan gjøre at prosessen går litt fortere og hvordan du kan finne stegvis bedring!

I denne episoden intervjuer jeg Tine Brager Hynne. Tine er utdannet Rosenterapeut, Psykoterapeut og Yogalærer. Hun har jobbet som mellomleder i 9 år, og har lang erfaring i å veilede mennesker.

Selv oppdaget Tine som 40-åring at hun var blitt utsatt for overgrep som barn. Da raste hennes verden sammen. Hun ble syk over en lengre periode. Steg for steg bygget hun seg selv opp, og fikk tilbake sin egen kraft og glede.

I dag hjelper Tine kvinner som har opplevd overgrep med å finne tilbake sin kraft, og ta styringen over livet sitt. Hun brenner for å dele av egen erfaring og kunnskap, for å vise og gi håp.

 Nå er hennes første bok «Fri fra overgrep» utgitt. Den kan kjøpes eller bestilles i alle bokhandlere, og finnes i mange Norli-butikker. Du kan også bestille boken på Tines hjemmeside.

 Du finner mer om Tine her: 

www.rosentine.no

https://www.rosentine.no/bokami

IG - @tinebhynne

FB – Tine Brager Hynne

Denne episoden er spesielt til deg som har et vanskelig, utfordrende eller anstrengt forhold til familien din. Det er en god grunn til at den episoden kommer nå, fordi jeg vet at julen og romjulen kan være vanskelig og skape en del triggere for deg. 

Julen er ofte litt utfordrende, fordi den utfordrer angsten og trigger følelser. De følelsene vi har, kanskje hele året, blir ofte større og vanskeligere når det er jul. Fordi i julen er det en forventning om at vi skal kjenne på samholdet, vi skal føle på glede og lykke, og det skal være så lyst og fint. Og det er kanskje ikke slik din virkelighet egentlig er.

Kanskje har du en familie som ikke forstår deg og angsten din. Det kan være fordi de ikke har nok kunnskap og at selv om de prøver så godt de kan, klarer de ikke helt å forstå hvordan du har det. Eller du har mennesker rundt som ikke ønsker å forstå. Det kan være mennesker du har et anstrengt eller vanskelig forhold til, som gjør at følelsen av ensomhet er ekstra stor nå i julen.

Jeg vil du skal føle på at det du opplever rundt din familie, det er det veldig mange som gjør, dessverre. Vi skulle jo tro at familien alltid vil deg vel, men det er dessverre ikke alltid slik. Selv om man er i familie, trenger ikke det bety at de rundt deg vil deg det beste eller at de evner å se hva som er det beste for deg. Da er det vanlig å føle på at en er litt på en øy for seg selv. Selv om en kanskje har andre rundt seg, egen familie og egne barn, men likevel kjenner på den grunnmuren som ikke er der lenger. Følelsen av å stå alene i angsten du har og at ingen egentlig støtter deg. 

Jeg husker ei sa til meg en gang: Den følelsen det snakkes om hvor de drar hjem til far og mor til jul, den lukten, den maten du får, den følelsen av å endelig komme hjem, den har jeg aldri kjent på. 

Den følelsen vet jeg at du også kanskje kjenner på. Det er mange flere enn de som snakker om det som kjenner på den følelsen. Det gjør oss så sårbare for verden, for følelser, for angsten og for alt det som julen forstørrer i oss. Det kan hende at du jobber så hardt for å skape en god jul for egne barn, for de du har rundt deg eller for deg selv, men så er det en tristhet i bunn som du ikke helt klarer å riste av deg. Vit at det er ikke så rart, fordi den familien vi er født inn i er du på mange måter helt biologisk laget for å trenge. Vi skal være der. Hvis jeg ikke har det her, så er det utrygt.

Det som er interessant er at selv i familier hvor du emosjonelt eller fysisk ikke ble tatt vare på på en god måte, er fortsatt det behovet der og det er utrolig hva barn kan gå gjennom og samtidig være lojale overfor foreldrene sine. Om det er store traumer eller mange små traumer, vit at hjernen din alltid vil søke etter den tryggheten, selv om den tryggheten eller den barndommen du hadde var utrygg.

Så blir det vanlig for oss at vi vokste opp i kaos og da ble det din normal. Da kan du føle på følelsen av å ikke høre til. Selv om du har din egen familie og du har ditt liv med mange rundt deg, føler du likevel at du ikke er helt som de, at du ikke helt passer inn. Det er ikke så rart at ensomheten og alle de følelsene som kanskje står i motsetning til hva julen egentlig skal handle om, at de blomstrer litt ekstra. Hvis du kjenner deg igjen i dette, vil jeg først og fremst at du skal minne deg selv på at det er ikke så rart. Det er virkelig ikke rart, fordi du har ikke den grunnleggende tryggheten i livet ditt som dine foreldre eller omsorgspersoner skulle ha gitt deg. De skulle hatt en tilstedeværelse og vært en trygghet, fordi du hadde fortjent at den tryggheten hadde vært der. Den sorgen du da føler på og den tristheten som du kanskje ikke helt klarer å riste av deg, fordi den alltid er der litt i bunn og da spesielt i julen, det er ikke så rart.

Det kan være litt vanskelig å ta det innover seg, fordi er det noe vi jobber hardt for, er det å ikke føle på det vi føler på. Kanskje har du mange positive ting i livet ditt og du tenker at jeg burde jo klare å føle slik og slik. Jeg burde jo ha fått til å sette pris på barna mine, mannen min og andre rundt meg, men vit at det er ikke så rart, fordi biologien er sterkere enn det meste. Den betryggingen og den tillatelsen til å føle på det tenker jeg er noe av det viktigste.

Jeg vil at du skal sette av litt tid i dagene fremover til å virkelig få lov til å føle. Ikke løp fra det ved å hele tiden fokusere på andre ting. Det blir på en veldig heseblesende affære at vi hele tiden skal sjonglere alt: pynte, rydde, alle skal være glade og fornøyde osv. Da blir det hele tiden en slags maraton hvor det ikke er tid til å stoppe opp og føle.

Jeg har litt lyst til å utfordre deg til å sette av litt tid nå i romjulen til å gjøre nettopp det. Det har du tid til, fordi det kan være to minutter før du sovner om kvelden eller to minutter hvor du tar deg en dusj. På en aller annen måte finne noen minutter for deg selv, til å føle på det du føler.

Du kan gjerne se for deg at du sitter s...