Episode 56: NÄr er du klar for Ä mÞte angsten?

bearbeidingsfasen Mar 08, 2023

Du kan forhÄndsbestill boken her: https://bok.norli.no/ikke-ta-deg-sammen

Tekstversjonen av episoden:

Hei og velkommen til episode 56 og i dag sÄ skal vi snakke om den perioden hvor du begynner Ä bli klar for Ä se innover, sÄ jeg skal snakke litt om hva det egentlig betyr.
Og sÄ som forrige episode, sÄ skal jeg lese et utdrag fra boka mi pÄ nÄr vi gÄr over til den gule fasen.
SÄnn at du fÄr et bedre bilde pÄ hva jeg egentlig mener nÄr jeg sier bearbeidingsfasen og hva det egentlig betyr.
For som vi snakket om i forrige episode.
SĂ„ de vil jo de fleste av oss aller fĂžrst befinne oss i den rĂžde akuttfasen.
SÄ det er jo den delen av angsten, hvor alt er katastrofalt hele tiden. Det er kaos, og det er mye fÞlelser. Det er vanskelig Ä forholde seg til alt det vi kjenner og fÞler pÄ hele tiden.
Men sÄ etter hvert sÄ begynner vi Ä fÄ hodet over vann.
Vi begynner kanskje Ä fÄ en liten imer etter Ä finne ut av hva er dette her egentlig?
SÄ i stedet for Ä bruke all energien vÄr pÄ egentlig bare Ä overleve som vi jo mer eller mindre gjÞr i hele akuttfasen, sÄ begynner vi Ä fÄ litt til overs til Ä fokusere pÄ noe annet.
SĂ„ vi starter med at jeg leser litt fra boka.
Og innledningen til bearbeidingsfasen og overskriften er et lys i tunnelen.
I bearbeidingsfasen skal du begynne Ă„ se innover.
Du har beveget deg inn i gul sone fordi du begynner Ä bli klar for Ä gÄ innover mot fÞlelsene og angsten.
Det betyr at du skal Þve pÄ Ä mÞte fÞlelsene og tankene dine, for deretter Ä utforske hvorfor du har de fÞlelsene og tankene du har.
Vi skal fortsette med grunnprinsippene du har fÄtt med deg fra akuttfasen om trygghet og fÞrstehjelp.
Og med disse i ryggsekken, skal jeg vise deg hvordan du kan begynne Ä kjenne pÄ det som gjÞr vondt, uten at det skal bli for mye for deg.
Jeg skal ogsÄ lÊre deg hvordan du kan ta med deg tryggheten nÄr du etter hvert skal begynne Ä oppsÞke angstfylte situasjoner, steder, tanker eller fÞlelser.
Men fÞr du kommer sÄ langt, sÄ skal jeg lÊre deg teorien bak alt dette.
Jeg skal vise deg toleransevindu og hvordan dette begrepet hjelper deg med Ä forstÄ hvor du er i angsten.
Og gi deg trygghet til Ä vite at det kommer til Ä gÄ over. Vi skal snakke om triggere og hvordan du kan observere det selv og reaksjonene dine nÄr du blir trigget av noe.
FĂžlelsene har en sentral rolle i bearbeidingsfasen.
Angst er fÞlelser, og derfor har fÞlelsene vÄre viktig informasjon med seg i mÞtet med oss selv og angsten.
Jeg kommer ikke til Ä kaste deg rett inn i noe fÞr du er klar for det, sÄ vi tar det sakte og rolig.
Og altinn har vi trygghets prinsippet i bakhodet.
SÄnn begynner det altsÄ denne bearbeidingsfasen.
For nÄr vi etter hvert begynner Ä fÄ litt mer energi til overs.
Det er fÞrst da vi skal begynne Ä Äpne Þynene littegrann for hva som egentlig foregÄr innvendig.
Det er som om.
Akuttfasen handler veldig mye om symptomene og alt som skjer i kroppen, som er litt kaotisk og voldsomt.
Men sÄnn nÄ nÄr vi skal begynne Ä se innover.
Det er fĂžrst da vi skal begynne Ă„.
Kjenne litt etter hvordan vi faktisk har det mĂžtet, fĂžlelsene og tankene og etter hvert eksponering.
Og det med at eksponering egentlig er ganske Teknisk. Det handler ikke utelukkende om Ă„ hele tiden pushe deg ut i krevende situasjoner.
Vi mÄ ogsÄ gjÞre oss gjÞre nytte av tid.
Og ogsÄ her som forrige gang, sÄ deler jeg ogsÄ hva jeg gjorde.
SÄ jeg tenkte jeg skulle lese et lite avsnitt av den delen ogsÄ.
SÄ hvordan min situasjon var nÄr jeg etter hvert begynte Ä jobbe med angsten.
I januar tjueseksten satt jeg i sofakroken min.
Det var alt jeg fikk til pÄ den tiden.
Hele Dagen gikk med til Ä passe pÄ at jeg satt oppreist, men ikke for oppreist.
For da ble jeg svimmel.
Jeg tror det kan ligge.
For med en gang jeg lÄ flott, sÄ kjente jeg hjerteslagene som dunket bak ribbeina.
Det gjorde meg livredd og panikken eskalerte.
Jeg syntes uendelig synd pÄ meg selv, og jeg forsto ikke hvordan jeg hadde endt opp her. Jeg som var ferdig utdannet hadde kjÞpt hus pÄ landet. Giftet meg omsider fÞlte at livet var i gang.
Rett fÞr jeg kollapset, hadde jeg tenkt at det endelig var min tur. Jeg fÞlte at angsten var en grusom straff for at jeg hadde begynt Ä ha det bra, sÄ jeg straffet meg selv ubevisst, for jeg fortjente ikke Ä ha det bra.
Og akkurat det er dessverre ganske vanlig at vi fÞler det nettopp sÄnn fordi vi enda ikke helt forstÄr hvorfor vi kjenner pÄ det vi kjenner pÄ. Og da blir den jo som en en forferdelig straff.
Fordi vi lider uten Ä egentlig ha noen grunn for det. Vi forstÄr ikke at.
Ikke bare, at angsten har en hensikt, men at den ogsÄ er der for Ä beskytte og for Ä hjelpe og for Ä nÊrmest hjelpe deg til Ä sette en strek. Men den kunnskapen har vi jo ikke enda, og det er derfor bearbeidingsfasen er sÄ viktig fordi det handler om nettopp det Ä Ä Þke den forstÄelsen for oss selv. For hvorfor har du det sÄnn du har det? Hvorfor har du alle de vonde tankene du har?
Hvorfor har det kanskje ikke funket pÄ lang sikt og bare ikke fokusere pÄ tankene eller vÊre mer positiv eller tenke mer positivt? Hvorfor kommer det...

Episode 55: Det mest krevende med angstmestringen

akuttfasen Feb 28, 2023

I denne episoden leser jeg fra den fĂžrste delen av boken min "Ikke ta deg sammen" der temaet er den rĂžde bearbeidingsfasen

 

Du kan forhÄndsbestill boken her: https://bok.norli.no/ikke-ta-deg-sammen

Tekstvesjonen av episoden:

Hei og velkommen til episode 55, og i dag sÄ har jeg en liten smakebit til deg.
For som du kanskje vet, sÄ er det nÄ mulig Ä forhÄndsbestille boken min via nordli.
Og i den forbindelse sÄ har jeg fÄtt litt sÄnn spÞrsmÄl rundt. Hvem passer boken for og sÄ videre sÄ det jeg tenkte Ä gjÞre i de 3 neste episodene. Det er Ä lese et utdrag for deg i hver episode til hver av de 3 fasene.
For boka er bygd opp pÄ samme mÄten som angst portalen er bygget opp, hvor vi har de 3 angst fasene, sÄ vi har akuttfasen nÄr alt er kaos.
Vi har bearbeidingsfasen nÄr vi er klar til Ä begynne Ä mÞte og bearbeide fÞlelsene vÄre. Tankene vÄre eksponerer og sÄ etter hvert.
Og sÄ har vi vedlikeholdsfasen, som er den fasen, hvor vi har flere gode dager enn dÄrlige dager.
Hvor fokuset er Ă„.
Hjelpe oss til Ä bearbeide det vi opplever her og nÄ, for Ä unngÄ at angsten stadig kommer tilbake.
Og i dag sÄ har jeg lyst til Ä lese.
Et lite utdrag fra deg nettopp fra den fÞrste akuttfasen, sÄ dette er den rÞde fasen sÄnn som sagt nÄr alt er kaos.
SÄ det er nÄ kommer til Ä lese. Det er starten pÄ denne fasen, og jeg forklarer litt om hva dette med fasen egentlig gÄr ut pÄ.
Og hva du kan forvente deg av symptomer og sÄ videre, sÄ jeg starter den. Dette avsnittet heter midt i stormen.
Akuttfasen er utvilsomt den mest krevende delen av angst mestringsprosessen.
Det er fordi angsten i denne fasen skaper et enormt indre kaos som gjĂžr at du konstant er utslitt og redd.
Enten dette er fÞrste gangen du opplever angst, eller den har blomstret opp igjen etter en bedre periode, sÄ oppleves akuttfasen like kaotisk hver gang.
Derfor har denne episoden denne fasen fÄtt fargen rÞd pÄ samme mÄte som rÞdt lys i trafikken signaliserer at du skal stoppe opp, sÄ betyr akuttfasen akkurat det samme, nemlig stopp.
Det er vanlig Ä oppleve at symptomene du har ikke gir mening, og at du fÞler det ikke ligner pÄ hvordan andre beskriver sin angst.
Kanskje du hĂžrer andre snakket om hjertebank, mens angsten for deg kommer med som intenst tankekjĂžr?
Ville, kanskje du opplever at alle snakker om angsten for Ä kjÞre bil eller gÄ pÄ butikken mens din angst handler mer om Ä ikke finne ro hjemme i ditt eget hus?
Og at du finner tryggheten, kanskje heller ute blant folk.
Angsten har en sÄ enormt mange variasjoner, og selv om jeg vet det kanskje ikke fÞles som noen trÞst akkurat nÄ.
SÄ er det normalt det du kjenner pÄ.
Absolutt alt du kjenner pÄ uansett hvor kaotisk og skremmende det fÞles, er normalt.
Akuttfasen er voldsom.
Noen av symptomene som kjennetegner akuttfasen er sÞvnvansker, indre uro, intens tankekjÞr fÞlelsen av Ä grÄten i halsen hele tiden.
Fysiske angstsymptomer, som ikke gÄr over intenst frykt for at det ikke gir seg skam over og ikke fÄ til det du fikk til fÞr.
FĂžlelsen av Ă„ ha en helt spesiell angst som er annerledes enn alle andres angst.
FĂžlelsen av at ingenting noen gang vil kunne hjelpe deg, irritasjon.
Reaktivitet at du plutselig reagerer kraftig pÄ ting som vanligvis ikke vil bety noe for deg.
Hverdagslige gjÞremÄl blir vanskelige som mÄ ta oppvasken, dusje og stÄ opp.
Slitenhet som ikke gÄr over nÄr du hviler.
Disse kraftige og hemmende symptomene gjĂžr at vi naturlig nok blir like mottagelige for behandling i akuttfasen.
Vi har rett og slett ikke roen i oss. Alt handler om Ă„ overleve fra den ene Dagen til den andre.
I denne perioden, hverken skal eller bĂžr vi presse oss selv ut i angstfylte situasjoner.
Kaoset og styrkende angsten pÄvirker hukommelsen vÄr.
SÄ vi glemmer fort og kan gjÞre underlige ting som legger nÞklene fra oss i kjÞleskapet eller glemme Ä ta pÄ sko.
Det som egentlig skjer i kulissene i akuttfasen, er at kroppen din er i konstant beredskap.
Den finn den befinner seg i en vedvarende kamp fluktreaksjon.
Og gjerne altsÄ ikke hele tiden pÄ utkikk etterpÄ potensielle farer.
Hva som helst kan skje nÄr som helst med alt som skjer i hjernen og kroppen i akuttfasen har vi ikke rom for Ä lÊre nye ting eller utvikle oss.
Derfor er det sÄ viktig at fokuset ikke skal vÊre pÄ bekjempe eller utfordrar Olsen akkurat nÄ.
Det har bare motsatt effekt.
Angsten intensiveres, for du er ikke klar.
Og i denne fasen, sÄ skal vi derfor kun snakke om trygghet og fÞrstehjelp.
Hva du kan gjÞre her og nÄ for Ä trygge deg selv og hva du kan Þve pÄ for Ä fÄ noen lommer med indre trygghet og ro.
SĂ„ det var et lite utdrag fra innledningen til den rĂžde fasen.
SĂ„ det du vil lĂŠre mere av som du skjĂžnner er nettopp hvordan finne trygghet og hvordan.
Jobbe med den indre roen?
Og det som jo da kjempeviktig.
Er, at vi her skal ha fokus pÄ, hvordan kan vi senke rÄen littegrann?
Fordi det er ingen som vil klare det helt normalt og ikke helt fÄ til Ä kunne gÄ fra maks angst til Ä plutselig ikke kjenne noen angst over natten. Vi mÄ ta det stegvis.
SÄ i den rÞde fasen, sÄ lÊrer jeg deg hvordan du kan lage.
L...

Episode 54: Dette gjÞr jeg nÄr jeg fÄr angst

Uncategorized Feb 21, 2023

I denne episoden snakker jeg om hva jeg gjorde i en helt konkret episode med angst!

For Ä forhÄndsbestille boken kan du gÄ hit: https://bok.norli.no/ikke-ta-deg-sammen

Tekstversjon at episoden:

ei og velkommen til episode 54, og i dag sÄ har jeg en litt mer personlig historie til deg.
Mange spÞr meg naturlig nok, hvordan er angsten din i dag? Og det tenkte jeg skulle svare pÄ i dag ved at jeg ogsÄ har et eksempel for i gÄr, sÄ fikk jeg kjenne litt pÄ det og tenkte at dette hadde jeg lyst til Ä dele, og spesielt for Ä dele hva jeg gjorde.
For Ă„ roe ned kroppen igjen?
Men aller fÞrst sÄ tenker jeg vi mÄ snakke litt om dette her med Ä.
Bli fri fra eller kvitte seg med overvinne angsten hvor nÄ enn ord du Þnsker Ä bruke pÄ det, sÄ hvorvidt er det mulig? Og dette er jo ogsÄ snakket om fÞr, men jeg tenker det er litt viktig Ä ha det pÄ plass nÄ ogsÄ, for jeg skal fortelle den historien jeg skal fortelle i dag.
Her angsten er jo en viktig del av oss. Det er angsten som hjelper oss med Ă„ holde oss trygge.
Det er angsten som gir beskjed nÄr vi beveger oss litt utenfor det som hjernen din opplever som trygt.
SÄ det er jo da angsten som gjÞr at du venter pÄ grÞnn mann nÄr du skal gÄ over veien, at du ikke hopper ut fra hÞye bygninger og sÄ videre. SÄ angsten holder deg trygg.
Men for noen av oss?
SĂ„ har jo den beskyttelsesmekanismen virkelig tatt i.
Og hjernen har det for seg at ting som kanskje objektivt sett ikke nÞdvendigvis er sÄ farlig.
Plutselig blir livsfarlig.
For eksempel fÞlelser, situasjoner som mÄ kjÞre bil.
Som og handle altsÄ gÄ pÄ butikken, sÄ mÄ gÄ ut av huset eller som mÄ kjenne pÄ fÞlelser. Kjenne pÄ uro har vonde tanker.
Alle disse tingene som er pÄ en mÄte normale ting, men som hjernen vÄr har fÄtt oppleve, skaper et sÄ stort ubehag for deg.
At, vi er nĂždt til Ă„ beskytte oss, og da er det der angsten kommer inn.
Og det er nettopp derfor jeg synes det er litt vanskelig Ă„ snakke om.
Dette med at du skal overvinne eller fÄ vekk eller fjerne angsten.
For det er jo ikke helt sÄ enkelt, ikke sant? For ja, vi skal jo overvinne angsten.
Men angsten vil jo aldri bli helt borte, men det betyr jo ikke det samme som at du ikke kommer til Ä fÄ det mye bedre.
SÄ for meg den angsten jeg kan kjenne pÄ i dag.
NÄr den pÄ en mÄte angsten i dag er pÄ topp, sÄ er det.
Noe helt annet enn angsten min var pÄ topp i tjueseksten.
For da hadde jeg sÄ mye panikkanfall hver eneste dag, sÄ mye generalisert angst og helseangst, sosial angst, angst, for angst og alt alt du kan tenke av angst fÞlte jeg at jeg kjente pÄ pÄ samme tid.
Og all angsten var sÄ lammende at jeg ikke klarte Ä gjÞre noe. Jeg fÞlte meg helt paralysert.
Jeg turte jo pÄ et tidspunkt ikke engang at han gÄr pÄ do alene fordi at jeg turte ikke Ä gÄ over stuegulvet fordi det gynget sÄnn og det alt beveger det seg rundt meg og det i seg selv gjorde at jeg fikk helt panikk.
SÄ den angsten har jeg jo pÄ sett og vis overvunnet pÄ den mÄten at det er ikke sÄnn jeg kjenner pÄ angsten i dag, men jeg kan fortsatt kjenne det, og jeg tenker det er en viktig, en veldig viktig og stor forskjell og noe det er viktig Ä tenke pÄ. Og sÄ er det jo heller ikke sÄnn at vi mÄ ha overvunnet angsten, for sÄ Ä kjenne bedring. Det som jo er.
En veldig fin ting med denne prosessen, selv om det Ä jobbe med angsten vÄr er noe av det mest skremmende og slitsomme og vanskelige vi gjÞr.
SÄ er det jo ogsÄ sÄnn pÄ samme tid at for hvert lille steg vi tar, sÄ vil vi ogsÄ kjenne litt lettelse.
Hvis vi derimot.
Er gode pÄ Ä kjenne etter.
Og det er jo ikke alltid vi er sÄ gode pÄ Ä feire de stegene vi tar, nettopp fordi vi fÞler at jeg burde ha kommet sÄ mye lenger. Eller dette her burde jo ikke vÊrt sÄ vanskelig for meg og sÄ videre.
SÄ i dag, sÄ skal jeg som sagt dele med deg en historie som skjedde i gÄr, sÄ ganske fersk historie og jeg fikk kjenne pÄ det litt.
Og det var kom litt uro uventet pÄ meg, sÄ fÞrst litt litt bakgrunn for for historien og det som skjedde og det er litt kan hende det er litt mye informasjon, men vi hÄper ikke det allikevel. SÄ i gÄr sÄ var jeg hos.
PÄ sykehuset pÄ Þre nese hals legen fordi jeg har.
Hele livet hatt eksem i Þrene som er kanskje ikke informasjon du trengte, men det er viktig for historien, sÄ Þrene mine har alltid vÊrt brysomt og irriterende for meg, sÄ jeg har alltid pÄ en mÄte hatt mye behandling i Þrene fordi det hele tiden eller hvert fall titt og ofte da gjennom livet trengt behandling fordi det skaper sÄ mye problemer for meg.
Og det samme var det nÄ, sÄ jeg mÄtte inn dit igjen for Ä fÄ hjelp, rett og slett for Ä fÄ behandling.
Og jeg kjente allerede i det jeg parkerte bilen.
Hmmm.
Og hvis du er kjent, sÄ var dette sykehuset i TÞnsberg sÄ pÄ en mÄte parkere pÄ et parkeringshus hvor det er veldig bÄde fullt, men ogsÄ ganske trangt.
Og sÄ gÄr jeg inn pÄ sykehuset og heter heisen opp. Jeg gÄr og setter meg pÄ venterommet og kjenner at oi.
NĂ„ skjer det et eller annet i kroppen min. Jeg begynte Ă„ kjenne at jeg fĂžlte meg litt vissen i beina.
Litt sÄnn skjet bein, litt sÄnn kjent at pusten min...

Episode 53: Trygghetskoden

I denne episoden snakker jeg om hvordan du kan knekke trygghetskoden gjennom alle de tre angstfasene! Jeg snakker om hva trygghet er, hvorfor det er viktig og hva kan du gjÞre fÄr Ä finne den!

For Ä forhÄndsbestille boken kan du gÄ hit: https://bok.norli.no/ikke-ta-deg-sammen

 

Episode 52: Angst, papparolle og fotballshow med Triksepappa

 

 

I denne episoden tar jeg en prat med Kent Solheim, ogsÄ kjent som Triksepappa.

 

Triksepappa er med sine 106000 fÞlgere pÄ TikTok, et kjent fjes for mange barn og unge i dette landet! Etter Ä ha jobbet hardt nÄdde han drÞmmen om Ä leve av sine fotball show i 2022, men det kostet nok mer enn det smakte!

 

NÄ har han jobbet seg igjennom et angst mareritt og er igjen klar for en ny sesong pÄ veien. Denne gang i litt mer kontrollerte former.

Episode 51: Angst, depresjon og barndom med Jannecke ØinÊs

I denne episoden snakker jeg med Jannecke ØinÊs om hennes opplevelse med barndommen, angst, spiseproblemer og depresjon!

Om du vil lÊre mer av Jannecke og bli en del av hennes felleskap i Wisdom from North kan du som hÞrer pÄ denne podcasten bruke kode "visdom" for Ä fÄ halv pris fÞrste mÄned: https://wisdomfromnorth.com/medlemskap/ ?ref=23

Episode 50: Frysreaksjonen

frys Jan 24, 2023

I denne episoden svarer jeg pÄ et lytterspÞrsmÄl om frysreaksjonen: 

Episode 49: Hvor lang tid tar det Ă„ bli bedre?

angst Jan 18, 2023

Det Ä bli bedre fra angsten kan ta lang tid, og fordi det er vanskelig Ä sette et tydelig tidsperspektiv kan det vÊre ekstra utfordrende mentalt. I denne episoden snakker jeg om hva som kan gjÞre at prosessen gÄr litt fortere og hvordan du kan finne stegvis bedring!

Episode 48: Fri fra overgrep

overgrep Jan 10, 2023

 

I denne episoden intervjuer jeg Tine Brager Hynne. Tine er utdannet Rosenterapeut, Psykoterapeut og YogalÊrer. Hun har jobbet som mellomleder i 9 Är, og har lang erfaring i Ä veilede mennesker.

Selv oppdaget Tine som 40-Äring at hun var blitt utsatt for overgrep som barn. Da raste hennes verden sammen. Hun ble syk over en lengre periode. Steg for steg bygget hun seg selv opp, og fikk tilbake sin egen kraft og glede.

I dag hjelper Tine kvinner som har opplevd overgrep med Ä finne tilbake sin kraft, og ta styringen over livet sitt. Hun brenner for Ä dele av egen erfaring og kunnskap, for Ä vise og gi hÄp.

 NÄ er hennes fÞrste bok «Fri fra overgrep» utgitt. Den kan kjÞpes eller bestilles i alle bokhandlere, og finnes i mange Norli-butikker. Du kan ogsÄ bestille boken pÄ Tines hjemmeside.

 Du finner mer om Tine her: 

www.rosentine.no

https://www.rosentine.no/bokami

IG - @tinebhynne

FB – Tine Brager Hynne

Episode 47: Angst med familien i jula

familie jul Dec 27, 2022

Denne episoden er spesielt til deg som har et vanskelig, utfordrende eller anstrengt forhold til familien din. Det er en god grunn til at den episoden kommer nÄ, fordi jeg vet at julen og romjulen kan vÊre vanskelig og skape en del triggere for deg. 

Julen er ofte litt utfordrende, fordi den utfordrer angsten og trigger fÞlelser. De fÞlelsene vi har, kanskje hele Äret, blir ofte stÞrre og vanskeligere nÄr det er jul. Fordi i julen er det en forventning om at vi skal kjenne pÄ samholdet, vi skal fÞle pÄ glede og lykke, og det skal vÊre sÄ lyst og fint. Og det er kanskje ikke slik din virkelighet egentlig er.

Kanskje har du en familie som ikke forstÄr deg og angsten din. Det kan vÊre fordi de ikke har nok kunnskap og at selv om de prÞver sÄ godt de kan, klarer de ikke helt Ä forstÄ hvordan du har det. Eller du har mennesker rundt som ikke Þnsker Ä forstÄ. Det kan vÊre mennesker du har et anstrengt eller vanskelig forhold til, som gjÞr at fÞlelsen av ensomhet er ekstra stor nÄ i julen.

Jeg vil du skal fÞle pÄ at det du opplever rundt din familie, det er det veldig mange som gjÞr, dessverre. Vi skulle jo tro at familien alltid vil deg vel, men det er dessverre ikke alltid slik. Selv om man er i familie, trenger ikke det bety at de rundt deg vil deg det beste eller at de evner Ä se hva som er det beste for deg. Da er det vanlig Ä fÞle pÄ at en er litt pÄ en Þy for seg selv. Selv om en kanskje har andre rundt seg, egen familie og egne barn, men likevel kjenner pÄ den grunnmuren som ikke er der lenger. FÞlelsen av Ä stÄ alene i angsten du har og at ingen egentlig stÞtter deg. 

 

Jeg husker ei sa til meg en gang: Den fÞlelsen det snakkes om hvor de drar hjem til far og mor til jul, den lukten, den maten du fÄr, den fÞlelsen av Ä endelig komme hjem, den har jeg aldri kjent pÄ. 

 

Den fÞlelsen vet jeg at du ogsÄ kanskje kjenner pÄ. Det er mange flere enn de som snakker om det som kjenner pÄ den fÞlelsen. Det gjÞr oss sÄ sÄrbare for verden, for fÞlelser, for angsten og for alt det som julen forstÞrrer i oss. Det kan hende at du jobber sÄ hardt for Ä skape en god jul for egne barn, for de du har rundt deg eller for deg selv, men sÄ er det en tristhet i bunn som du ikke helt klarer Ä riste av deg. Vit at det er ikke sÄ rart, fordi den familien vi er fÞdt inn i er du pÄ mange mÄter helt biologisk laget for Ä trenge. Vi skal vÊre der. Hvis jeg ikke har det her, sÄ er det utrygt.

 

Det som er interessant er at selv i familier hvor du emosjonelt eller fysisk ikke ble tatt vare pÄ pÄ en god mÄte, er fortsatt det behovet der og det er utrolig hva barn kan gÄ gjennom og samtidig vÊre lojale overfor foreldrene sine. Om det er store traumer eller mange smÄ traumer, vit at hjernen din alltid vil sÞke etter den tryggheten, selv om den tryggheten eller den barndommen du hadde var utrygg.

 

SÄ blir det vanlig for oss at vi vokste opp i kaos og da ble det din normal. Da kan du fÞle pÄ fÞlelsen av Ä ikke hÞre til. Selv om du har din egen familie og du har ditt liv med mange rundt deg, fÞler du likevel at du ikke er helt som de, at du ikke helt passer inn. Det er ikke sÄ rart at ensomheten og alle de fÞlelsene som kanskje stÄr i motsetning til hva julen egentlig skal handle om, at de blomstrer litt ekstra. Hvis du kjenner deg igjen i dette, vil jeg fÞrst og fremst at du skal minne deg selv pÄ at det er ikke sÄ rart. Det er virkelig ikke rart, fordi du har ikke den grunnleggende tryggheten i livet ditt som dine foreldre eller omsorgspersoner skulle ha gitt deg. De skulle hatt en tilstedevÊrelse og vÊrt en trygghet, fordi du hadde fortjent at den tryggheten hadde vÊrt der. Den sorgen du da fÞler pÄ og den tristheten som du kanskje ikke helt klarer Ä riste av deg, fordi den alltid er der litt i bunn og da spesielt i julen, det er ikke sÄ rart.

 

Det kan vÊre litt vanskelig Ä ta det innover seg, fordi er det noe vi jobber hardt for, er det Ä ikke fÞle pÄ det vi fÞler pÄ. Kanskje har du mange positive ting i livet ditt og du tenker at jeg burde jo klare Ä fÞle slik og slik. Jeg burde jo ha fÄtt til Ä sette pris pÄ barna mine, mannen min og andre rundt meg, men vit at det er ikke sÄ rart, fordi biologien er sterkere enn det meste. Den betryggingen og den tillatelsen til Ä fÞle pÄ det tenker jeg er noe av det viktigste.

 

Jeg vil at du skal sette av litt tid i dagene fremover til Ä virkelig fÄ lov til Ä fÞle. Ikke lÞp fra det ved Ä hele tiden fokusere pÄ andre ting. Det blir pÄ en veldig heseblesende affÊre at vi hele tiden skal sjonglere alt: pynte, rydde, alle skal vÊre glade og fornÞyde osv. Da blir det hele tiden en slags maraton hvor det ikke er tid til Ä stoppe opp og fÞle.

 

Jeg har litt lyst til Ä utfordre deg til Ä sette av litt tid nÄ i romjulen til Ä gjÞre nettopp det. Det har du tid til, fordi det kan vÊre to minutter fÞr du sovner om kvelden eller to minutter hvor du tar deg en dusj. PÄ en aller annen mÄte finne noen minutter for deg selv, til Ä fÞle pÄ det du fÞler.

 

Du kan gjerne se for deg at du sitter s...

1 2 3 4 5 6 7
Close

Få kurset ved å registrere deg nedenfor