Episode 55: Det mest krevende med angstmestringen

I denne episoden leser jeg fra den første delen av boken min "Ikke ta deg sammen" der temaet er den røde bearbeidingsfasen

Du kan forhåndsbestill boken her: https://bok.norli.no/ikke-ta-deg-sammen

Tekstvesjonen av episoden:

Hei og velkommen til episode 55, og i dag så har jeg en liten smakebit til deg.
For som du kanskje vet, så er det nå mulig å forhåndsbestille boken min via nordli.
Og i den forbindelse så har jeg fått litt sånn spørsmål rundt. Hvem passer boken for og så videre så det jeg tenkte å gjøre i de 3 neste episodene. Det er å lese et utdrag for deg i hver episode til hver av de 3 fasene.
For boka er bygd opp på samme måten som angst portalen er bygget opp, hvor vi har de 3 angst fasene, så vi har akuttfasen når alt er kaos.
Vi har bearbeidingsfasen når vi er klar til å begynne å møte og bearbeide følelsene våre. Tankene våre eksponerer og så etter hvert.
Og så har vi vedlikeholdsfasen, som er den fasen, hvor vi har flere gode dager enn dårlige dager.
Hvor fokuset er å.
Hjelpe oss til å bearbeide det vi opplever her og nå, for å unngå at angsten stadig kommer tilbake.
Og i dag så har jeg lyst til å lese.
Et lite utdrag fra deg nettopp fra den første akuttfasen, så dette er den røde fasen sånn som sagt når alt er kaos.
Så det er nå kommer til å lese. Det er starten på denne fasen, og jeg forklarer litt om hva dette med fasen egentlig går ut på.
Og hva du kan forvente deg av symptomer og så videre, så jeg starter den. Dette avsnittet heter midt i stormen.
Akuttfasen er utvilsomt den mest krevende delen av angst mestringsprosessen.
Det er fordi angsten i denne fasen skaper et enormt indre kaos som gjør at du konstant er utslitt og redd.
Enten dette er første gangen du opplever angst, eller den har blomstret opp igjen etter en bedre periode, så oppleves akuttfasen like kaotisk hver gang.
Derfor har denne episoden denne fasen fått fargen rød på samme måte som rødt lys i trafikken signaliserer at du skal stoppe opp, så betyr akuttfasen akkurat det samme, nemlig stopp.
Det er vanlig å oppleve at symptomene du har ikke gir mening, og at du føler det ikke ligner på hvordan andre beskriver sin angst.
Kanskje du hører andre snakket om hjertebank, mens angsten for deg kommer med som intenst tankekjør?
Ville, kanskje du opplever at alle snakker om angsten for å kjøre bil eller gå på butikken mens din angst handler mer om å ikke finne ro hjemme i ditt eget hus?
Og at du finner tryggheten, kanskje heller ute blant folk.
Angsten har en så enormt mange variasjoner, og selv om jeg vet det kanskje ikke føles som noen trøst akkurat nå.
Så er det normalt det du kjenner på.
Absolutt alt du kjenner på uansett hvor kaotisk og skremmende det føles, er normalt.
Akuttfasen er voldsom.
Noen av symptomene som kjennetegner akuttfasen er søvnvansker, indre uro, intens tankekjør følelsen av å gråten i halsen hele tiden.
Fysiske angstsymptomer, som ikke går over intenst frykt for at det ikke gir seg skam over og ikke få til det du fikk til før.
Følelsen av å ha en helt spesiell angst som er annerledes enn alle andres angst.
Følelsen av at ingenting noen gang vil kunne hjelpe deg, irritasjon.
Reaktivitet at du plutselig reagerer kraftig på ting som vanligvis ikke vil bety noe for deg.
Hverdagslige gjøremål blir vanskelige som må ta oppvasken, dusje og stå opp.
Slitenhet som ikke går over når du hviler.
Disse kraftige og hemmende symptomene gjør at vi naturlig nok blir like mottagelige for behandling i akuttfasen.
Vi har rett og slett ikke roen i oss. Alt handler om å overleve fra den ene Dagen til den andre.
I denne perioden, hverken skal eller bør vi presse oss selv ut i angstfylte situasjoner.
Kaoset og styrkende angsten påvirker hukommelsen vår.
Så vi glemmer fort og kan gjøre underlige ting som legger nøklene fra oss i kjøleskapet eller glemme å ta på sko.
Det som egentlig skjer i kulissene i akuttfasen, er at kroppen din er i konstant beredskap.
Den finn den befinner seg i en vedvarende kamp fluktreaksjon.
Og gjerne altså ikke hele tiden på utkikk etterpå potensielle farer.
Hva som helst kan skje når som helst med alt som skjer i hjernen og kroppen i akuttfasen har vi ikke rom for å lære nye ting eller utvikle oss.
Derfor er det så viktig at fokuset ikke skal være på bekjempe eller utfordrar Olsen akkurat nå.
Det har bare motsatt effekt.
Angsten intensiveres, for du er ikke klar.
Og i denne fasen, så skal vi derfor kun snakke om trygghet og førstehjelp.
Hva du kan gjøre her og nå for å trygge deg selv og hva du kan øve på for å få noen lommer med indre trygghet og ro.
Så det var et lite utdrag fra innledningen til den røde fasen.
Så det du vil lære mere av som du skjønner er nettopp hvordan finne trygghet og hvordan.
Jobbe med den indre roen?
Og det som jo da kjempeviktig.
Er, at vi her skal ha fokus på, hvordan kan vi senke råen littegrann?
Fordi det er ingen som vil klare det helt normalt og ikke helt få til å kunne gå fra maks angst til å plutselig ikke kjenne noen angst over natten. Vi må ta det stegvis.
Så i den røde fasen, så lærer jeg deg hvordan du kan lage.
Lage ditt førstehjelpsskrin så hva skal akkurat du gjøre og hvordan du da kan sette det sammen ut ifra hvem hvor sterk angsten din er for det er helt normalt, og spesielt egentlig i den røde akuttfasen at det kommer veldig an på at du kanskje fra dag til dag og til og med kanskje til og med fra time til time, så vil angsten endre seg.
Fordi det det går opp og ned hele tiden.
Så i den første delen av boka, så lærer jeg deg hvordan du kan da legge opp din førstehjelps prosess ut ifra nettopp det.
Hvor sterk angelsen og hvordan kan du vite hva jeg bør gjøre i akkurat i dag?
For det er jo klart når du etterhvert går videre.
Til den gule bearbeidingsfasen som vi skal snakke mer om neste uke, så skal vi begynne å utfordre oss, og da kommer jo den tanken inn at vi må øve på hvor mye vi skal pushe oss, og det er også egentlig veldig aktuelt i den røde akuttfasen.
For, vi må jo ut av komfortsonen, men når og hvordan kan vi vite?
At vi pusher oss nok.
Og når pusher vi oss for mye.
For det er veldig mulig, og spesielt når angsten er veldig høy, så skal det jo ikke så veldig mye til før vi kanskje pusher oss for mye. Og det er jo det som da er fokus i dette kapittelet.
Og her deler jeg også mye mer av min historie.
Jeg deler litt av hva jeg gjorde, så jeg tenkte også at jeg kunne lese et lite utdrag fra min historie i den røde akuttfasen.
Som jeg forteller mer om her.
Det fantes ikke noe håp der jeg satt som lenket i sofaen. Det var ikke engang en tanke om en Framtid for meg, annet enn akkurat det mørket som omsluttet meg. Jeg var og ble ubrukelig, og jeg kom aldri til å klare noen ting igjen.
Etter hvert kommer jeg inn på et nettkurs på DPS.
Som handlet om panikkangst. Jeg likte kurs så godt, og da ga meg en god følelse og ha noe konstruktivt og rette oppmerksomheten mot.
Men også der opplevde jeg jo ikke helt kommet til bunns i hva angsten min egentlig handlet om, og derfor så begynte jeg å Google og det er sjelden jeg anbefaler noen med angst og Google fordi det alltid ender opp med at du tror du har en merkelig og uvanlig diagnose som helt garantert er dødelig. Men akkurat denne gangen så reddet det meg.
Frem til dette punktet hadde jeg hver dag.
Hadde hver dag handlet om å kurere angsten.
Løsningen jeg da hadde blitt servert var at alt handlet om eksponering, eksponering og eksponering.
Helt fra vi er små, blir vi fortalt at livet handler om å kjempe videre.
Biter tennene sammen og aldri dvele ved følelsene.
At vi skal gå på hesten igjen og møte våre verste frykter ansikt til ansikt. Derfor var målet mitt hver dag i akuttfasen å komme meg til nille.
Butikken lå verst tenkelig til for angsten min. Den lå helt innerst i andre etasje på det lokale senteret og opp en rulletrapp. Og det var min store skrekk på den tiden. Som sagt så var det å gå ut gå over stuegulvet en nærmest umulig oppgave, men likevel hva målet mitt hver eneste dag og setter meg i bilen kjører 20 minutter til senteret, gå inn tar rulletrappen.
Gå til nille helt innerst i hjørnet.
Jeg måtte presse meg selv, eksponere meg selv for min største frykt, for det hadde jeg lest at angsten. Da hadde jeg lest at angsten ville fordufte.
Og selvfølgelig feilet jeg hver eneste dag.
Hver dag følte jeg meg som verdens mest håpløse menneske. Totalt mislykket en vandrende katastrofe.
Jeg klarte ikke engang å gå på butikken.
Og jeg fikk det trykket opp i ansiktet daglig, noe som er så selvsagt for alle andre var så uoverkommelig for meg.
Selvfølelsen dalte sammen sammen med håpet om noen gang å få det bedre.
Og videre, så forteller jeg om hva jeg da gjorde for å snu alt det her.
Fra å gå fra tanken om at det var kun eksponering som telte til å snakke om det jeg snakker om i boka, i det jeg kaller for trygghet skodden.
Det å møte deg selv med trygghet og ta ting stegvis.
Så utover i hele boka, så deler jeg også min personlige historie til hvert av stegene.
Og da videre i den røde akuttfasen, så så forteller jeg om snakker jeg om.
Hva jeg gjorde foran nettopp snu det.
Får også mer oppgaver. Jeg forklarer hele prosessen i detaljer steg for steg.
Sånn at det skal gi mening, selv om angsten er veldig høy nå. Og selv om du kanskje ikke har så mye fokus akkurat nå, eller konsentrasjon til å lese, så er boken har lagt opp på den måten at vi kun trenger å lese deler av den.
Og så gjøre oppgavene etter hvor du er, så hvis.
Angsten er veldig høy akkurat nå. Så er det kun den røde akuttfasen jeg anbefaler deg å lese, og der vil du få stegvis hjelp med førstehjelp og hvordan du skal møte deg selv underveis.
Så det ble 2 utdrag fra boka fra den røde akuttfasen.
Neste uke, så skal vi gå litt mer inn II den gule bearbeidingsfasen, så deler jeg mer da.
Så hvis du har lyst til å forhåndsbestille boka hvor du får med en personlig hilsen fra meg, så går du til nordli. Da kan du enten bruke linken jeg legger ved under her.
Eller du kan gå på nordli dot no, søke opp ikke ta deg sammen som boka heter, og da vil den komme opp.
Si ifra, hvis det er noe du lurer på, så sees vi igjen til neste i neste uke, neste tirsdag.
For jeg skal dele fra steg nummer 2.
Den gule bearbeidingsfasen. Det har gått vare på deg selv, så snakkes vi.