Denne episoden er spesielt til deg som har et vanskelig, utfordrende eller anstrengt forhold til familien din. Det er en god grunn til at den episoden kommer nå, fordi jeg vet at julen og romjulen kan være vanskelig og skape en del triggere for deg. 

Julen er ofte litt utfordrende, fordi den utfordrer angsten og trigger følelser. De følelsene vi har, kanskje hele året, blir ofte større og vanskeligere når det er jul. Fordi i julen er det en forventning om at vi skal kjenne på samholdet, vi skal føle på glede og lykke, og det skal være så lyst og fint. Og det er kanskje ikke slik din virkelighet egentlig er.

Kanskje har du en familie som ikke forstår deg og angsten din. Det kan være fordi de ikke har nok kunnskap og at selv om de prøver så godt de kan, klarer de ikke helt å forstå hvordan du har det. Eller du har mennesker rundt som ikke ønsker å forstå. Det kan være mennesker du har et anstrengt eller vanskelig forhold til, som gjør at følelsen av ensomhet er ekstra stor nå i julen.

Jeg vil du skal føle på at det du opplever rundt din familie, det er det veldig mange som gjør, dessverre. Vi skulle jo tro at familien alltid vil deg vel, men det er dessverre ikke alltid slik. Selv om man er i familie, trenger ikke det bety at de rundt deg vil deg det beste eller at de evner å se hva som er det beste for deg. Da er det vanlig å føle på at en er litt på en øy for seg selv. Selv om en kanskje har andre rundt seg, egen familie og egne barn, men likevel kjenner på den grunnmuren som ikke er der lenger. Følelsen av å stå alene i angsten du har og at ingen egentlig støtter deg. 

Jeg husker ei sa til meg en gang: Den følelsen det snakkes om hvor de drar hjem til far og mor til jul, den lukten, den maten du får, den følelsen av å endelig komme hjem, den har jeg aldri kjent på. 

Den følelsen vet jeg at du også kanskje kjenner på. Det er mange flere enn de som snakker om det som kjenner på den følelsen. Det gjør oss så sårbare for verden, for følelser, for angsten og for alt det som julen forstørrer i oss. Det kan hende at du jobber så hardt for å skape en god jul for egne barn, for de du har rundt deg eller for deg selv, men så er det en tristhet i bunn som du ikke helt klarer å riste av deg. Vit at det er ikke så rart, fordi den familien vi er født inn i er du på mange måter helt biologisk laget for å trenge. Vi skal være der. Hvis jeg ikke har det her, så er det utrygt.

Det som er interessant er at selv i familier hvor du emosjonelt eller fysisk ikke ble tatt vare på på en god måte, er fortsatt det behovet der og det er utrolig hva barn kan gå gjennom og samtidig være lojale overfor foreldrene sine. Om det er store traumer eller mange små traumer, vit at hjernen din alltid vil søke etter den tryggheten, selv om den tryggheten eller den barndommen du hadde var utrygg.

Så blir det vanlig for oss at vi vokste opp i kaos og da ble det din normal. Da kan du føle på følelsen av å ikke høre til. Selv om du har din egen familie og du har ditt liv med mange rundt deg, føler du likevel at du ikke er helt som de, at du ikke helt passer inn. Det er ikke så rart at ensomheten og alle de følelsene som kanskje står i motsetning til hva julen egentlig skal handle om, at de blomstrer litt ekstra. Hvis du kjenner deg igjen i dette, vil jeg først og fremst at du skal minne deg selv på at det er ikke så rart. Det er virkelig ikke rart, fordi du har ikke den grunnleggende tryggheten i livet ditt som dine foreldre eller omsorgspersoner skulle ha gitt deg. De skulle hatt en tilstedeværelse og vært en trygghet, fordi du hadde fortjent at den tryggheten hadde vært der. Den sorgen du da føler på og den tristheten som du kanskje ikke helt klarer å riste av deg, fordi den alltid er der litt i bunn og da spesielt i julen, det er ikke så rart.

Det kan være litt vanskelig å ta det innover seg, fordi er det noe vi jobber hardt for, er det å ikke føle på det vi føler på. Kanskje har du mange positive ting i livet ditt og du tenker at jeg burde jo klare å føle slik og slik. Jeg burde jo ha fått til å sette pris på barna mine, mannen min og andre rundt meg, men vit at det er ikke så rart, fordi biologien er sterkere enn det meste. Den betryggingen og den tillatelsen til å føle på det tenker jeg er noe av det viktigste.

Jeg vil at du skal sette av litt tid i dagene fremover til å virkelig få lov til å føle. Ikke løp fra det ved å hele tiden fokusere på andre ting. Det blir på en veldig heseblesende affære at vi hele tiden skal sjonglere alt: pynte, rydde, alle skal være glade og fornøyde osv. Da blir det hele tiden en slags maraton hvor det ikke er tid til å stoppe opp og føle.

Jeg har litt lyst til å utfordre deg til å sette av litt tid nå i romjulen til å gjøre nettopp det. Det har du tid til, fordi det kan være to minutter før du sovner om kvelden eller to minutter hvor du tar deg en dusj. På en aller annen måte finne noen minutter for deg selv, til å føle på det du føler.

Du kan gjerne se for deg at du sitter s...

Jeg vet at julen kan være vanskelig. Alle høytider kan være krevende når vi ikke har det bra, men jeg tror kanskje julen er den høytiden som trigger litt ekstra. Fordi det er en forventning om at alt skal være så fint og flott. Vi skal kjenne på samhold, familie, lykke og alt skal være bra hele tiden. Det setter mye press på oss og derfor blir vi redde og stresset for at vi ikke får det til. Hva hvis jeg får angst eller jeg ikke får til å delta på en måte som andre mener jeg må?

Derfor er det viktig å stikke litt hull på dette. Kunne snakke om det og være ærlig på hvordan det føles. Det er vanlig at julen trigger vonde følelser. 

Julen er litt krevende for meg og jeg har ofte en grunntone av tristhet gjennom hele julen. En av grunnene til det er at jeg vokste opp i en stor familie hvor julen ble veldig feiret. Vi hadde familieselskap, mye mennesker, god mat og skikkelig julestemning. Men det har skjedd mye på veien, så nå i dag er ikke den familien der. Det betyr at det jeg opplever i dag er en ensomhet som julen trigger fordi det har skjedd så mye. Hver gang julen kommer kan jeg kjenne litt den tristheten og ensomheten rundt det. 

Måten jeg møter det på er at jeg selv er veldig opptatt av julen. Jeg er opptatt av at vi skal pynte tidlig og at juletreet skal opp 1 desember, om ikke tidligere. Jeg liker å ha lys og å gjøre mye ut av det. Men jeg tror nok litt underbevisst at jeg gjør det for å veie opp litt. For å fortelle meg selv eller hjelpe meg selv til å finne tilbake til den tryggheten i julen, som jeg hadde da jeg var liten. Og slik er det jo med det meste vi driver med. Vi prøver på en eller annen måte å finne tilbake til den tryggheten eller det gode minnet. 

Forskjellen på måten jeg feirer julen på nå eller når jeg hadde mye angst er nok kanskje at når angsten var veldig høy hadde jeg ikke mulighet til å pynte, gå i butikker, se på julepynt, julemarked og alle ting som er jul, som jeg liksom nesten aggressivt gjør for å prøve å få frem den julestemningen i meg.

Når angsten min var det på det høyeste var det også et år hvor jeg ikke hadde energi til å pynte og da er det mye tyngre fordi da er det ikke noe balanse der. Da ble jeg bare sittende igjen med den opplevelsen av å være alene. Selvfølgelig hadde jeg mannen min der og de nærmeste, men jeg tror du kanskje kan kjenne igjen den følelsen at vi kan være ensomme til tross for at vi har folk rundt.

Hvis du sitter der nå og kjenner på at du vet ikke om du orker å gjøre noe. Du vet ikke om du orker å pynte, kjøpe julegaver eller alt som blir så mye ekstra. Vit at det også er lov. Jeg er veldig med deg i følelsen av hvor vondt det er og ikke få til det du ønsker å få til. 

Men husk at det vil komme en jul hvor det ikke lenger er slik. Det er nok den største forskjellen på jula da ingenting fungerte hos meg, mens i dag, fordi energinivået er et annet og fordi angsten ikke hindrer meg i å gjøre de tingene jeg vil, er jeg også i bedre stand til å gjøre fine ting for meg selv og datteren min og vise henne hva jul kan være. 

Jeg har snakket med mange som kjenner seg igjen i den følelsen at når du var liten var julefeiringen litt annerledes. Det var jo litt fordi du var barn, men også fordi det kanskje var flere folk og familie rundt. Derfor er det sårt å ha barn og ikke kunne vise det fineste jeg visste med julen når jeg var liten. Det skaper en følelse av tristhet i meg.

Det er også viktig å anerkjenne det og vite at det er greit. Det må få lov til å høre med det også, fordi alt kan ikke handle om å kave etter å få det bedre eller ikke føle på det vi føler på, fordi da er vi over i en usunn måte å møte høytiden på. Sett av tid til også å få lov til å være trist selv om det er julemusikk og feiring overalt, det er viktig. Kanskje det bare er noen minutter i løpet av en dag. Det jeg liker å gjøre er å kjøre bil og høre på musikk som enten er nostalgisk eller som trigger frem tristheten. Noen ganger føler jeg at jeg trenger litt hjelp til å uttrykke og få det frem, fordi det er veldig sårt for meg. Da setter jeg på på de sangene som gir meg den følelsen og tillater tårene å komme. Jeg kan gråte, skrike, forbanne og være lei meg og tillate at alt det skal være tilstede. Julen er en litt generator og trigger frem følelser som er der hele året, men som blir sterkere nettopp fordi det blir så mye press på å kunne være glad nok.

Et annet element er også at hvis du er oppvokst i kaos. Kanskje en barndom hvor det var krangling, ikke den gode og trygge stemningen du skulle ønske det var. Da er det også vanlig at triggende kan gjøre at vi føler oss ekstra mislykket eller at vi ikke får til ting. At vi ikke helt klarer å matche følelsen på noe vis. Det er også vanskelig.

Vit det at det er lov å være ærlig med deg selv og de rundt deg med at julen trenger ikke å bare være fin. Det er så mye press over å måtte prestere, være glad nok, flink nok, så det presset tenker jeg vi kan slippe å føle på. Du føler på de følelsene du h...