Episode 46: Angst i jula

Jeg vet at julen kan være vanskelig. Alle høytider kan være krevende når vi ikke har det bra, men jeg tror kanskje julen er den høytiden som trigger litt ekstra. Fordi det er en forventning om at alt skal være så fint og flott. Vi skal kjenne på samhold, familie, lykke og alt skal være bra hele tiden. Det setter mye press på oss og derfor blir vi redde og stresset for at vi ikke får det til. Hva hvis jeg får angst eller jeg ikke får til å delta på en måte som andre mener jeg må?

 

Derfor er det viktig å stikke litt hull på dette. Kunne snakke om det og være ærlig på hvordan det føles. Det er vanlig at julen trigger vonde følelser. 

 

Julen er litt krevende for meg og jeg har ofte en grunntone av tristhet gjennom hele julen. En av grunnene til det er at jeg vokste opp i en stor familie hvor julen ble veldig feiret. Vi hadde familieselskap, mye mennesker, god mat og skikkelig julestemning. Men det har skjedd mye på veien, så nå i dag er ikke den familien der. Det betyr at det jeg opplever i dag er en ensomhet som julen trigger fordi det har skjedd så mye. Hver gang julen kommer kan jeg kjenne litt den tristheten og ensomheten rundt det. 

 

Måten jeg møter det på er at jeg selv er veldig opptatt av julen. Jeg er opptatt av at vi skal pynte tidlig og at juletreet skal opp 1 desember, om ikke tidligere. Jeg liker å ha lys og å gjøre mye ut av det. Men jeg tror nok litt underbevisst at jeg gjør det for å veie opp litt. For å fortelle meg selv eller hjelpe meg selv til å finne tilbake til den tryggheten i julen, som jeg hadde da jeg var liten. Og slik er det jo med det meste vi driver med. Vi prøver på en eller annen måte å finne tilbake til den tryggheten eller det gode minnet. 

 

Forskjellen på måten jeg feirer julen på nå eller når jeg hadde mye angst er nok kanskje at når angsten var veldig høy hadde jeg ikke mulighet til å pynte, gå i butikker, se på julepynt, julemarked og alle ting som er jul, som jeg liksom nesten aggressivt gjør for å prøve å få frem den julestemningen i meg.

 

Når angsten min var det på det høyeste var det også et år hvor jeg ikke hadde energi til å pynte og da er det mye tyngre fordi da er det ikke noe balanse der. Da ble jeg bare sittende igjen med den opplevelsen av å være alene. Selvfølgelig hadde jeg mannen min der og de nærmeste, men jeg tror du kanskje kan kjenne igjen den følelsen at vi kan være ensomme til tross for at vi har folk rundt.

 

Hvis du sitter der nå og kjenner på at du vet ikke om du orker å gjøre noe. Du vet ikke om du orker å pynte, kjøpe julegaver eller alt som blir så mye ekstra. Vit at det også er lov. Jeg er veldig med deg i følelsen av hvor vondt det er og ikke få til det du ønsker å få til. 

 

Men husk at det vil komme en jul hvor det ikke lenger er slik. Det er nok den største forskjellen på jula da ingenting fungerte hos meg, mens i dag, fordi energinivået er et annet og fordi angsten ikke hindrer meg i å gjøre de tingene jeg vil, er jeg også i bedre stand til å gjøre fine ting for meg selv og datteren min og vise henne hva jul kan være. 

 

Jeg har snakket med mange som kjenner seg igjen i den følelsen at når du var liten var julefeiringen litt annerledes. Det var jo litt fordi du var barn, men også fordi det kanskje var flere folk og familie rundt. Derfor er det sårt å ha barn og ikke kunne vise det fineste jeg visste med julen når jeg var liten. Det skaper en følelse av tristhet i meg.

 

Det er også viktig å anerkjenne det og vite at det er greit. Det må få lov til å høre med det også, fordi alt kan ikke handle om å kave etter å få det bedre eller ikke føle på det vi føler på, fordi da er vi over i en usunn måte å møte høytiden på. Sett av tid til også å få lov til å være trist selv om det er julemusikk og feiring overalt, det er viktig. Kanskje det bare er noen minutter i løpet av en dag. Det jeg liker å gjøre er å kjøre bil og høre på musikk som enten er nostalgisk eller som trigger frem tristheten. Noen ganger føler jeg at jeg trenger litt hjelp til å uttrykke og få det frem, fordi det er veldig sårt for meg. Da setter jeg på på de sangene som gir meg den følelsen og tillater tårene å komme. Jeg kan gråte, skrike, forbanne og være lei meg og tillate at alt det skal være tilstede. Julen er en litt generator og trigger frem følelser som er der hele året, men som blir sterkere nettopp fordi det blir så mye press på å kunne være glad nok.

 

Et annet element er også at hvis du er oppvokst i kaos. Kanskje en barndom hvor det var krangling, ikke den gode og trygge stemningen du skulle ønske det var. Da er det også vanlig at triggende kan gjøre at vi føler oss ekstra mislykket eller at vi ikke får til ting. At vi ikke helt klarer å matche følelsen på noe vis. Det er også vanskelig.

 

Vit det at det er lov å være ærlig med deg selv og de rundt deg med at julen trenger ikke å bare være fin. Det er så mye press over å måtte prestere, være glad nok, flink nok, så det presset tenker jeg vi kan slippe å føle på. Du føler på de følelsene du har og hvis det, som det er for meg, er en tristhet, ensomhet eller en sårhet, så er det slik vi har det og den følelsen fortjener å bli møtt uansett hvor den kommer fra og uansett om du vet hvor den kommer fra eller ikke. Vit at den er der av en grunn og det er det viktigste av alt.

 

Så kan vi skape de fine rammene rundt, alt etter hvor energinivået ditt er nå. Har du mye energi og føler at det gir deg noe positivt, så pynt i vei. Men hvis du ikke føler det gir deg noe positivt, så er det ingen lov hvor det står at du må ha juletre eller noe som helst. Du gjør det som gir deg noe. Og gjør så godt du kan ut fra de rammene du har.

 

Jeg vet det er vondt og sårt, kanskje spesielt hvis du har barn, men husk at du er den viktigste for barna dine og familien din. Det er viktigere for de at du er tilstede enn at det juletreet er perfekt pyntet og at alt er bra rundt. Kjøp ferdigmat om det er det du trenger, ha papptallerkener hvis oppvask er mye for akkurat nå, det viktigste av alt er at du har det så bra som du kan ha det. Du trenger ikke å vaske et eneste gulv, du trenger ikke å gjøre noe, bare sørge for at du setter av tid til å føle på det som gjør vondt og at du er helt ærlig med deg selv på hva som gir deg noe glede og holder deg til det.

 

Jeg er her med deg sammen med hundrevis i Angstportalen i denne følelsen. Du er ikke alene, selv om det kanskje føles slik. Julen er tøff når vi ikke har det bra.