I denne episoden svarer jeg på 3 av de mest spurte spørsmålene etter episode nr 14 om helseangst.

Dette er de 3 spørsmålene:

Hei! 

Tusen takk for en veldig fin podcast, jeg har lært så mye av deg! Jeg lurer på når man burde få hjelp for helseangsten? Jeg kjenner meg igjen av mye av det du sier om helseangst, men jeg har aldri tenkt på før at jeg har angst. Hva tenker du om dette?

______________________________________________________________________________________

Hei! 

Jeg er medlem i Angstportalen og har lært mye om å møte angsten, men allikevel er det som om jeg aldri klarer å stole på det jeg har lært. Hver gang jeg blir svimmel blir jeg veldig redd, eller jeg føler meg rar i blikket. Hvordan skal jeg klare å bli tryggere på dette?

_________________________________________________________________________________________

Jeg synes det er vanskelig å finne hva som ligger bak helseangsten. Når jeg forsøker er det ingenting som kommer frem. Hvordan kan jeg få til det, eller er det ikke alltid det ligger noe bak?

En episode til deg som synes det er vanskelig å gå til tannlegen. For noen kan det handle om frykt for at noe skal være galt eller du skal få en beskjed om at noe må ordnes. For andre handler det kanskje ikke om tannlegen i seg selv men det å føle seg innestengt i et rom der du føler du ikke kan rømme.

I denne episoden snakker jeg om hva er helseangst, hva er vanlige symptomer og hvordan overvinne den.

Helseangst, eller hypokondri, er en overdreven frykt for at du har eller kommer til å få en skummel sykdom. Vi tolker symptomer som ikke er en trussel til å være tegn på noe farlig. 

I episoden over snakker jeg også mer om min opplevelse av helseangst og hva som hjalp for meg! 

Hvis du sliter med angst har du sikkert følt at andre maser om at du må eksponere deg. Du må utsette deg for det du er redd for. Du tenker kanskje at du har prøvd hundre ganger og det blir jo aldri bedre! En av grunnene til dette er at du ikke fokuserer nok på denne følelsen av trygghet. 

Riktignok er ikke utrygghet problemet for alle disse, men for mange av oss koker det ned til at vi enten emosjonelt, fysisk eller på andre måter ikke føler oss trygge. I denne teksten fokuserer jeg på emosjonell utrygghet, fordi det er dette som går igjen hos både mine klienter og hos meg. 

Du er kanskje oppvokst med at det ikke er trygt å vise tristhet, glede eller andre emosjoner. Når vi er barn er vi prisgitt omgivelsene. Det å passe inn i miljøet vi vokser opp i handler om liv eller død. 

Kanskje husker du at du ble fortalt: "gå på rommet ditt", når du viste at du var sint eller lei deg fordi foreldrene dine ikke orket å ta i, eller ikke hadde forståelse for, følelsene dine. For barnet blir hele denne episoden oversatt til: "Så lenge jeg viser disse følelsene kan jeg ikke være en del av de." Resultatet blir da at man undertrykker den delen av seg som ikke var lov. Problemet er bare at følelser blir ikke borte.

Når min angst var på det verste følte jeg meg utrygg døgnet rundt. Det som til slutt hjalp meg var å gjøre dette skiftet fra å kun bry meg om at jeg måtte gjennomføre, og heller fokuserte på trygghet. 

I praksis betyr dette at du ikke skal gjøre noe før du føler deg trygg til det. Da tenker du kanskje: "men da vil jeg jo aldri komme i mål!" 

Dette er ikke tilfellet! Sannheten er heller at når du tillater deg å bygge opp den tryggheten, og samtidig bygger opp den forståelsen av at du ikke trenger å gjøre noe du ikke er klar for, blir eksponeringen lettere. 

For meg var trygghetsmetoden det som reddet meg. Jeg drev for tiden hardt med eksponering, og for meg gled dette over i selvtortur. På død og liv skulle jeg gå helt opp til Nille på kjøpesenteret. Det var en katastrofe å feile, og jeg var en verdiløs dritt om jeg ikke klarte det. 

Og enda lurte jeg på hvorfor jeg ikke ble noe bedre!

I stedet fant jeg ut at et av mine store behov er trygghet, noe mesteparten av panikkangsten min handler om, nettopp følelsen av å aldri være trygg i en kaotisk verden, der hva som helst kan skje når som helst. Jeg begynte derfor å jakte på følelser som gjorde at jeg følte meg trygg, og det er her sikkerhetsadferden kommer inn. Altså at jeg begynte å kunne gå på butikken om jeg holdt i en handlevogn, eller at jeg kunne kjøre bil om jeg hadde med meg halspastiller og vannflaske i tilfelle krise. (Selvfølgelig en falsk trygghet, men det er ikke så viktig der og da!)  

Denne type sikkerhetsadferd er etter min erfaring veldig hjelpsom dersom man er bevisst på hvorfor man gjør det. 

For meg er dette viktig å nevne fordi noen vil si det motsatte og heller advare mot bruk av denne type adferd, nettopp fordi den skaper falsk trygghet og kan skape problemer på sikt.

Jeg vet at om en stor katastrofe skulle inntreffe vil ikke den handlevognen kunne hjelpe meg nevneverdig. Det viktige her er at dette heller ikke er poenget! For poenget er at det ga mestringsfølelse, som etterhvert gjorde at jeg klarte mer og mer. Jeg ble ikke utslitt, lei og følte meg ikke lenger fanget av den endeløse spiralen av håpløshet.

I mange måneder var dette den eneste måten jeg kunne gå inn i en matbutikk på. 

Jeg vil lære deg hvordan du kan bruke sikkerhetsadferd som en glidende overgang for å gi deg den viktige følelsen av  trygghet og mestring.

Nå spiller det ikke lenger noen rolle for meg om jeg har med vogna eller ikke i butikken. Jeg gjør alt jeg før ikke en gang turte å tenke på, og det er fordi jeg alltid har fokus på hva jeg egentlig trenger, i stedet for å la meg drive av følelsen av å ikke være bra nok og at jeg ikke en gang klarte å kjøre bil.

Ønsker du å være med i et fellesskap hvor du får hjelp og støtte til angsten din så er www.Angstportalen.no kanskje noe for deg.

Lytt til podcasten her eller les tekstversjonen under!

Hva er en følelse?

Jeg vet at for mange gir det kanskje ikke så mye mening å føle på følelsene. Kanskje du ikke føler så mange følelser nå? Kanskje følelsene er litt numne? Spesielt følelsen av å glede seg over ting?

Følelsene er ikke noe vi kan ta på og ikke noe konkret, så dermed det kan være vanskelig å forstå.

Vi kan se på en følelse som vårt innvendige kompass. Et indre kompass system som viser oss hva som er riktig eller galt.

Som barn kommuniserer vi mye med følelser og er avhengig av at de rundt oss tar vare på oss og gir oss det vi trenger. Men kanskje opplevde du traumer rundt følelsene dine i barndommen. Kanskje du ikke ble hørt? Kanskje du fikk beskjed om å ikke være sint?

Hvis du får beskjed om at den måten du er på ikke er akseptabel vil du gjøre det du kan for å forandre deg. Et barn er ikke i stand til å forstå omstendighetene rundt seg. Sakte begynner du da å endre den indre kompassnålen. Du stoler ikke på dine egne reaksjoner og følelser.

Måten vi ser på verden på endrer seg og da har du plutselig ikke det innvendige kompass systemet som skal vise deg hva som er riktig eller ikke. Da kan du begynne å kjenne på angst. Det kan komme litt etter litt eller plutselig som et panikkanfall, fordi ting har bygget seg opp over tid.

De fysiske følelsene

Følelser kan føles fysiske.

Det kan kanskje høres rart ut. Men hvis du i dag tenker at du ikke føler så mye følelser, kan det hende at du kan føle de fysisk i kroppen.

Det kan kjennes som en klump i magen.

Det kan kjennes som en sommerfugl følelse i brystet.

Det kan føles som en stramhet i brystet eller en stram hals.

Det er også følelser. Det er fysiske symptomer i kroppen som forteller at det er et eller annet som foregår.

Hvordan kan du møte følelsene

Åpne opp for å møte de fysiske følelsene.

Du kan øve på å åpne opp for de fysiske følelsene ved å være nysgjerrig på hva som skjer. Hva skjer hvis jeg får lov å være sint? Hva skjer hvis jeg får lov å være lei meg?

I Angstportalen snakker jeg også om følelseshjulet, som er et hjul med ulike følelser ut fra kategori. Ha følelseshjulet foran deg og let gjennom følelsene. Er det noen av følelsene som gir litt mening? Det er helt normalt å ha mange motstridende og mange følelser på samme tid.

Når du finner en følelse som passer, skriv ned den følelsen. Lag gjerne en følelsesdagbok. Kjenn på følelsen når den dukker opp. Gjenta følelsen i hodet ditt, spesielt om det er vanskelig å få den gjenklangen i kroppen.

Forsøk deretter å koble hodet til kroppen. Hvilke symptomer i kroppen er det du da kjenner på? Ved å være nysgjerrig og undre deg over det, øver du deg på å få koblingen til kroppen igjen. Det vil gjøre det lettere og lettere for hver gang. Øve på koblingen mellom hodet og logikken og kroppen vår. Hva er den fysiske følelsen og den fysiske erfaringen med den følelsen?

Det er alltid en grunn til den følelsen du har. Øv på å møte deg selv med nysgjerrighet. Jo mer nummen du er til følelsene dine og jo fjernere du er fra følelsene dine, jo mer logisk trenger du å være i starten.

 Angst er ikke så lett å forstå når man står utenfor!

Jeg vet at det er skremmende å ha et barn, en venn eller noen i familien med angst. Det er skremmende og kan være ganske uforståelig. 

Det er helt normalt å føle på det, fordi jeg tror virkelig ikke at vi kan forstå angst hvis vi ikke selv har kjent det på kroppen. Hvorfor? Fordi angst gir absolutt ingen mening.

Hvorfor kan du ikke bare ta deg sammen? 

Hvorfor kan du ikke bare slutte å tenke sånn?

Hvorfor kan du ikke bare gjøre litt til?

Det er helt normalt å ikke forstå det. Da er det også normalt å bli frustrert, sint, engstelig eller redd fordi du kanskje opplever at du mister mer og mer den personen rundt deg som har angst. 

Hvordan forstå angst?

Hvordan kan du som pårørende forstå angst?

Det som er viktig er å skape en mest mulig logisk kobling til angsten. En konkret forståelse av angst som noe annet enn bare følelser, fordi det blir så svevende.

Angsten påvirker kroppen vår fysisk og det skal ganske mye til for å overstyre det. Er det noe vi mennesker er designet for, så er det å overleve. Det å klare å kjempe eller flykte fra farlige situasjoner.

Hjernen til en med angst vet ikke forskjellen på om det var en reell fare eller ikke. Kroppen reagerer nøyaktig samme måte. Det er det så viktig å tenke på.

Hvis den som har angst kunne roet seg ned, så hadde de gjort det. Det er ingen som velger eller ønsker å ha angst. Det er ingen som gjør det for oppmerksomhet, for å være dramatisk eller for å få noe ut av det.

Å ha angst er helt forferdelig og det ødelegger liv. 

Hva kan du gjøre?

Det er mange som spør meg: Hva kan jeg gjøre for å hjelpe den/ de rundt meg som har angst?

Det du kan gjøre er å skape trygghet. Spør gjerne: Hva trenger du nå? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe?

Noen ganger trenger de avstand og andre ganger en klem. Noen ganger ønsker de råd, mens andre ganger trenger de bare å sette ord på ting. Spør slik at den med angst selv kan bestemme og si hva de trenger.

Det er ikke sikkert de vet det selv heller, fordi angst er kaotisk. Da kan dere øve på det sammen: du som pårørende kan øve på å stille de rette spørsmålene og den som har angst kan øve på å kjenne etter og sette ord på det.

Husk at det er vanlig og helt normalt at du som pårørende også kan ha behov for hjelp. Det kan være å snakke med andre pårørende, ha behandling selv eller snakke med som kjenner deg, som kan hjelpe deg med å sette ord på det som er krevende.

Det som har vært viktig for meg i Angstportalen er at de terapeutene jeg har knyttet til portalen, er folk som selv har kjent angst på kroppen. Dette fordi jeg tror virkelig det at det er vanskelig å forstå slike situasjoner om man ikke har kjent det på kroppen selv.

Er du medlem kan du bestille samtale med en av terapeutene i Angstportalen.

Lytt til episoden eller les tekstversjonen her:  

Angst for angsten

Et tema som går igjen oftest er spørsmål om angst for angsten. Fordi hva er angst for angsten?

Det handler om frykten for å oppleve angst igjen.

Har du hatt et panikkanfall eller fysiske symptomer, er du mest sannsynligvis livredd for at det skal skje igjen.

Det er jo helt naturlig. Fordi det å oppleve angst er et traume i seg selv.

Vi blir livredde for at vi skal oppleve det samme igjen, og da vi vil kjempe alt vi kan for å unngå det som var vondt. 

Vanlige reaksjoner

Jobber du hardt for å unngå det som trigger angsten din?

Det er helt vanlig! Vi unngår situasjoner, følelser, tanker og hendelser, som en gang trigget i gang angsten. Vi gjør alt vi kan for å unngå panikkanfall og fysiske symptomer.

Men det som ofte skjer da er at vi blir mer og mer isolert, fordi vi begynner å unngå flere og flere ting. Selv om vi unngår det vi tenker kan være triggere, så går frykten likevel ikke over. Den ligger der hele tiden og vi er redde for at angsten skal trigges. Da prøver vi å beskytte oss enda mer, noe som kan gjøre hverdagslige ting helt umulige og vi blir enda mer isolert. 

Husk at angsten sjeldent er knyttet til bare en hendelse. Den kommer fra noe innvending; et traume, en opplevelse, et forhold til tankene og følelsene dine, som ikke var helt heldig. Selv om det skjedde kanskje en gang du satt i bilen, var i butikken eller var sosial, så er det ikke dermed sagt at det var situasjonen som trigget angsten, men at det var noe i den situasjonen som heller trigget noe innvendig, som fikk i gang angsten. 

Vit at det er helt normalt å oppleve angst for angsten, og det er helt normalt å unngå det som trigger angsten.

Hvor starter man?

Hvor starter du når du har angst for angsten?

1. Begynn med å reflektere rundt hvorfor. Hvilke symptomer får du og i hvilke situasjoner? Hva handler det egentlig om? Prøv å være så konkret som mulig, både på hvilke symptomer du beskytter deg fra og hva det var ved den opplevelsen som gjorde det så traumatisk.

Det er helt normalt at i det vi opplever noe som er skremmende, vil vi være redd for at det skal skje igjen.

I Angstportalen har jeg laget flere meditasjoner, som er gode å bruke i slike situasjoner.

2. Møt følelsene. Utfordre deg og eksponere deg for de opplevelsene. 

I Angstportalen i modul 5 og 6 snakker jeg mer om dette med eksponering. Hvordan du kan gjøre en god eksponering og hvordan du kan skape situasjoner hvor du utfordrer deg. 

Det som er viktig er å ta det steg og steg. Utsett deg selv for de symptomene du er mest redd for, men i kontrollerte former. Noe av det viktigste er å være systematisk. Lag deg en plan og sett deg tydelige og konkrete mål.

Jakt på mestring. Når du kjenner på at dette fikk jeg til, dette klarte jeg. Da blir det lettere neste gang. 

Husk at det spiller ingen rolle hvor sakte det går, men at du kjenner på mestring og stolthet over hvor langt du er kommet! Du er der hvor du er. Du tar et steg av gangen.

Lytt til hele episoden her, eller les bloggen under:

Er det mulig å bli kvitt angsten?

Det er viktig å tenke over hva vi egentlig mener med det. Bli kvitt angsten. 

En del av angsten er viktig, fordi den delen hjelper deg å overleve og gjør at du ikke utsetter deg for farlige ting, altså en innebygd risikoberegning. Men for noen av oss blir denne risikoberegningen så altfor sårbar og slår kanskje ut på det meste hele tiden. Det er den delen av angsten jeg snakker om og den delen vi ønsker å bli kvitt. 

Men jeg tror ikke at det er slik at en gang hadde du angst og så en dag er den helt borte, fordi vi som reagerer med angst vi vil ha denne sårbarheten med oss og det vil ta tid å bearbeide mange år med angst og traumer.

Det kan være en lang prosess, men samtidig merker mange at det går fortere enn de tror, når de endelig tar seg selv på alvor og begynner å jobbe med tryggheten.

Angsten vil alltid være en del av deg, men det som er viktig i vedlikeholdsfasen er å finne ut hva du trenger og hvordan du kan tilpasse livet ditt etter hva du trenger. Hvordan du kan ta vare på deg selv, hvilke rutiner du trenger og hvordan du kan være forberedt når nye utfordringer dukker opp, fordi det vil skje.

Hva skal til?

Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg ble kvitt angsten og hvordan jeg lever med den i dag.

For meg var det også slik at når jeg stod midt i angsten så ville jeg bare ha den vekk. Jeg ville bli ferdig, slutte å ha det slik og leve livet mitt.

I dag lever jeg livet mitt stort sett slik jeg ønsker. Men det er også fordi jeg gjør og har gjort en del tilpasninger i livet. For eksempel å tilpasse jobbsituasjonen min på en måte som funker for meg og strukturere dagene slik jeg trenger det.

Det satt langt inne for meg å innrømme at drømmen min om en “normal” jobb slik jeg hadde sett for meg ikke var mulig. Men når jeg fant ut hva som var riktig for meg, er det det beste som noen gang har skjedd når det kommer til jobb.

Det som skal til er rett og slett å gjøre det som er bra for deg! Tilpasse livet ditt. Det er ikke alltid lett, og det kan også hende det er langt unna det du trodde før denne prosessen. 

Se på de ytre tingene: jobb, venner, familie, det du gjør i det daglige.. Hva er bra for deg? Hva gir deg energi? Hva trenger du?

Husk at det er ingen riktige svar her. Det som fungerte for meg fungerer nok ikke for deg og omvendt. Viktig å gjøre det som gir mening for deg, uansett hva det betyr.

Viktig å vite

Det vil gå litt opp og ned, og det er helt normalt.

De dårlige periodene vil bli kortere og det vil ta lenger tid mellom de dårlige periodene. Det merker jeg selv og det er noe alle sier, som jeg har snakket med opp gjennom årene. Det er slik det fungerer.

Men i starten kan det være mye opp og ned, og i akuttfasen kan det være så intenst at det kan veksle fra time til time. Når vi kommer til behandlingsfasen kan vi kjenne på glede og opplevelse av å ha litt overskudd, selv om vi for det meste er i mørket.

Vi begynner etterhvert å få litt oversikt innimellom og de periodene bli lengre og lengre. Vi får gode perioder hvor vi har litt overskudd og klarer å se utenfor angsten. Disse delene av oss vil vokse mer og mer, slik at det blir mindre plass til det som holder oss igjen. Periodene med masse angst vil bli kortere og sjeldnere, fordi vi i vedlikeholdsfasen lærer hvordan vi skal klare å hente oss inn igjen.

Det er viktig å huske at det er helt normalt å gå mellom fasene, spesielt i starten. Det kan være du er kommet til behandlingsfasen og plutselig skjer det noe som gjør at du er tilbake i akuttfasen. Husk at det er helt normalt og det betyr ikke at alt er forgjeves og at du aldri kommer til å klare det.

For hver gang vil du lære mer og mer. Du har gjort jobben før og da blir det lettere og lettere å gjøre det igjen.

Lytt til episoden her eller les bloggen under:

Hva er behandlingsfasen

Når alt er kaos har vi bare kapasitet til å være i kaos. Da har vi ikke energi eller lyst til noe mer.

Men etterhvert når vi begynner å få hodet litt mer over vann, da kan vi starte med å se litt rundt oss. Vi begynner å tenke: Hva om det er mulig å overvinne angsten? Hvorfor har jeg det slik og ikke alle andre? Kanskje det faktisk er mulig å gjøre noe med det!

Dette er tegn på at du er klar for å gå i dybden. Du er klar for å finne ut hva som ligger bak angsten og har lyst å finne det ut. Du har en motivasjon og en nysgjerrighet.

Dette kalles behandlingsfasen.

Når jeg lærer bort hvordan du kan møte angsten i Angstportalen, har jeg delt prosessen inn i seks steg.

Seks steg for hvordan du kan forberede deg, møte angsten og gå i dybden. Det handler om å forstå angsten, ta kontroll over angsten, møte følelsene og tankene og hvordan du kan utfordre angsten og eksponere deg på en god måte som passer for deg.

Følelsene og tankene

Hva er det egentlig jeg føler?

Hva er følelser?

Kommer jeg noen gang til å få det bedre?

Hvorfor har jeg så skremmende tanker, er jeg gal?

Kjenner du deg igjen i noe av dette?

Når vi jobber sammen i Angstportalen med å øve på å møte angsten og hvordan du kan jobbe med den, så er det å møte følelsene og ta kontroll over tankene en viktig del.

For at du skal komme videre må du vite hvordan du kan møte følelsene dine. Finne ut hvor følelsene kommer fra og hva det egentlig handler om.

Du må også øve på å ta kontroll over tankene dine. Jeg vet at det er skremmende med sterke og vonde tanker, men husk at det er bare tanker. I Angstportalen lærer jeg deg hvordan du kan behandle tankene dine for å roe deg ned.

Eksponering

Hvordan kan du utfordre angsten på en god og trygg måte?

Det er ikke slik at vi bare bare kan pushe oss og pushe oss. Vi kan ikke pøse på med alle tanker og følelser og hoppe ut i alle situasjoner. Det er ikke slik det fungerer og det har du kanskje erfart selv også?

Vi må rett og slett øve. Øve på hvordan vi kan gå ut i verden og bli tryggere i situasjoner vi er redd for.

I Angstportalen snakker jeg om angstkurven, som er en del av de seks stegene for hvordan du skal jobbe med å møte angsten.

Angstkurven viser hvordan du kan eksponere deg på en god måte. Utsetter vi oss for tanker eller følelser vi ikke er klare for vil angsten bare stige og vi vil få panikk og flykte. 

Ved å bruke angstkurven lærer vi hvordan vi kan gå gjennom hele kurven uten å bryte den. Du øver på å finne ut hvor du kan starte slik at angsten er så lav at du klarer å stå gjennom hele kurven, men samtidig høy nok til at det blir en utfordring og du kommer deg litt utenfor komfortsonen. Ikke mer enn at du klarer å roe deg ned, men nok til at det blir en vellykket eksponering.

Nøkkelen er å finne ut hvor din grense går og hvordan du skal vite hvor mye du kan pushe deg!

Lytt til podcasten her, eller les tekstutgaven under:

Angsten er mer skremmende når vi ikke vet eller forstår hva som skjer.

Når alt er kaos

Følelser og tanker er i kaos.

Kroppen er sliten eller du kjenner på uro.

Du har gjerne smerter.

Dette er alle kjennetegn på akuttfasen. 

Det at angsten er så fysisk eller at den til de grader tar over alle tanker og følelser kan være nytt, spesielt om det er første gang du opplever angst. 

Da er det ikke så rart at det blir ekstremt skremmende, fordi plutselig klarer du ikke å skille mellom følelsene dine. Du føler alt og ingenting på samme tid.

Hodet er fullt av tanker, men du vet ikke helt hva du tenker. Det hele er kaotisk og voldsomt. 

Vit da at det er helt normalt.

Akuttfasen er kaos!

I en slik fase jobber kroppen og hjernen din døgnet rundt. Det kan gjøre at du ikke sover godt, som igjen gjør angsten verre og da får du ihvertfall ikke sove eller klarer å hvile. Da kommer du inn i en ond spiral. Det er utrolig tøft! 

Det er vanlig å føle at ingen forstår. Jeg tror nesten vi må ha opplevd det selv for å forstå hvor voldsomt, ekte og kaotisk det faktisk er. 

Snakk med legen din når du er i denne fasen. Få trygghet i å vite hva det er og ikke er. Ikke vær redd for hva legen din kommer til å tro om deg. Det er helt normalt og legen din har hørt dette før.

Førstehjelp

Hva kan du gjøre når du er midt i angst kaoset?

Akuttfasen er ikke tiden for å gjøre de store tingene. Du bør ikke utsette deg selv for det som gir deg angst eller presse deg for mye.

Før vi kan møte angsten må vi først øve på å finne tilbake litt av energien og evnen til å ta vare på oss selv. Da er du bedre forberedt og kan få noe ut av eksponeringen.

Førstehjelp handler om å gå inn eller ut av angsten.

Hva kan du gjøre her og nå for å enten å møte deg selv eller tillate deg å gå ut av det?

Det er noe av det viktigste her, å vite at det er en forskjell på å flykte fra angsten eller å velge og gå ut av den. Når du bevisst velger å gå ut av den har du tatt styringen og det gir deg mestring og selvtillit. Det roer ned kroppen. 

Nøkkelen til førstehjelp: Finne veien ut av angsten og roe ned angsten.

5 minutter om dagen

Veien til målet er så ekstremt lang at det ikke er vits å prøve.

Har du kjent på det?

Du føler deg overveldet og tenker at det er ikke noe vits. Du har jo allerede prøvd så mange ganger og det har ikke fungert. Du har rett og slett mistet håpet.

Det er helt vanlig å kjenne på dette i akuttfasen, fordi det er kaotisk.

Vit da at kun 5 minutter om dagen er det som trengs. 

Det kan høres ubrukelig ut. 5 minutter liksom… Men det fungerer. Det er nok!

Vi må begynne i det små. Vi må begynne med tryggheten og finne ut hvordan det kan passe inn i ditt liv.

I de 5 minuttene skal du gjøre noe som kan skape mere ro og trygghet for deg. Det kan føles helt fjernt fordi trygghet er det motsatte av hva du føler nå. Målet er ikke å gjøre en ting og så føles alt så mye bedre.

Målet er hva kan du gjøre de neste 5 min som gjør at du får en oppgave, får noe annet å tenke på, gir deg litt pause og noe å fokusere på utover angsten.

Livet vårt er ofte slik at vi skal pushe oss, være flinke og stå på. Vi skal gjøre oss fortjent til hvile. Vi kan ikke hvile før vi har gjort det, det og det… Kjenner du deg igjen?

Du trenger ikke å fortjene å hvile. Vi trenger alle hvile. Det er helt umulig for deg å stille opp for andre hvis ikke du først har tatt vare på deg selv.

Hva kan du gjøre de neste 5 min som gjør at du kan føle litt mere ro, litt mere trygghet?