I denne episoden svarer jeg pÄ 3 av de mest spurte spÞrsmÄlene etter episode nr 14 om helseangst.
Dette er de 3 spÞrsmÄlene:
Hei!Â
Tusen takk for en veldig fin podcast, jeg har lÊrt sÄ mye av deg! Jeg lurer pÄ nÄr man burde fÄ hjelp for helseangsten? Jeg kjenner meg igjen av mye av det du sier om helseangst, men jeg har aldri tenkt pÄ fÞr at jeg har angst. Hva tenker du om dette?
______________________________________________________________________________________
Hei!Â
Jeg er medlem i Angstportalen og har lÊrt mye om Ä mÞte angsten, men allikevel er det som om jeg aldri klarer Ä stole pÄ det jeg har lÊrt. Hver gang jeg blir svimmel blir jeg veldig redd, eller jeg fÞler meg rar i blikket. Hvordan skal jeg klare Ä bli tryggere pÄ dette?
Â
_________________________________________________________________________________________
Jeg synes det er vanskelig Ä finne hva som ligger bak helseangsten. NÄr jeg forsÞker er det ingenting som kommer frem. Hvordan kan jeg fÄ til det, eller er det ikke alltid det ligger noe bak?
Â
En episode til deg som synes det er vanskelig Ä gÄ til tannlegen. For noen kan det handle om frykt for at noe skal vÊre galt eller du skal fÄ en beskjed om at noe mÄ ordnes. For andre handler det kanskje ikke om tannlegen i seg selv men det Ä fÞle seg innestengt i et rom der du fÞler du ikke kan rÞmme.
Â
I denne episoden snakker jeg om hva er helseangst, hva er vanlige symptomer og hvordan overvinne den.
Helseangst, eller hypokondri, er en overdreven frykt for at du har eller kommer til Ă„ fĂ„ en skummel sykdom. Vi tolker symptomer som ikke er en trussel til Ă„ vĂŠre tegn pĂ„ noe farlig.Â
I episoden over snakker jeg ogsĂ„ mer om min opplevelse av helseangst og hva som hjalp for meg!Â
Â
Â
Hvis du sliter med angst har du sikkert fĂžlt at andre maser om at du mĂ„ eksponere deg. Du mĂ„ utsette deg for det du er redd for. Du tenker kanskje at du har prĂžvd hundre ganger og det blir jo aldri bedre! En av grunnene til dette er at du ikke fokuserer nok pĂ„ denne fĂžlelsen av trygghet.Â
Riktignok er ikke utrygghet problemet for alle disse, men for mange av oss koker det ned til at vi enten emosjonelt, fysisk eller pĂ„ andre mĂ„ter ikke fĂžler oss trygge. I denne teksten fokuserer jeg pĂ„ emosjonell utrygghet, fordi det er dette som gĂ„r igjen hos bĂ„de mine klienter og hos meg.Â
Du er kanskje oppvokst med at det ikke er trygt Ă„ vise tristhet, glede eller andre emosjoner. NĂ„r vi er barn er vi prisgitt omgivelsene. Det Ă„ passe inn i miljĂžet vi vokser opp i handler om liv eller dĂžd.Â
Kanskje husker du at du ble fortalt: "gÄ pÄ rommet ditt", nÄr du viste at du var sint eller lei deg fordi foreldrene dine ikke orket Ä ta i, eller ikke hadde forstÄelse for, fÞlelsene dine. For barnet blir hele denne episoden oversatt til: "SÄ lenge jeg viser disse fÞlelsene kan jeg ikke vÊre en del av de." Resultatet blir da at man undertrykker den delen av seg som ikke var lov. Problemet er bare at fÞlelser blir ikke borte.
Â
NĂ„r min angst var pĂ„ det verste fĂžlte jeg meg utrygg dĂžgnet rundt. Det som til slutt hjalp meg var Ă„ gjĂžre dette skiftet fra Ă„ kun bry meg om at jeg mĂ„tte gjennomfĂžre, og heller fokuserte pĂ„ trygghet.Â
Â
I praksis betyr dette at du ikke skal gjĂžre noe fĂžr du fĂžler deg trygg til det. Da tenker du kanskje: "men da vil jeg jo aldri komme i mĂ„l!"Â
Â
Dette er ikke tilfellet! Sannheten er heller at nĂ„r du tillater deg Ă„ bygge opp den tryggheten, og samtidig bygger opp den forstĂ„elsen av at du ikke trenger Ă„ gjĂžre noe du ikke er klar for, blir eksponeringen lettere.Â
For meg var trygghetsmetoden det som reddet meg. Jeg drev for tiden hardt med eksponering, og for meg gled dette over i selvtortur. PĂ„ dĂžd og liv skulle jeg gĂ„ helt opp til Nille pĂ„ kjĂžpesenteret. Det var en katastrofe Ă„ feile, og jeg var en verdilĂžs dritt om jeg ikke klarte det.Â
Â
Og enda lurte jeg pÄ hvorfor jeg ikke ble noe bedre!
Â
I stedet fant jeg ut at et av mine store behov er trygghet, noe mesteparten av panikkangsten min handler om, nettopp fĂžlelsen av Ă„ aldri vĂŠre trygg i en kaotisk verden, der hva som helst kan skje nĂ„r som helst. Jeg begynte derfor Ă„ jakte pĂ„ fĂžlelser som gjorde at jeg fĂžlte meg trygg, og det er her sikkerhetsadferden kommer inn. AltsĂ„ at jeg begynte Ă„ kunne gĂ„ pĂ„ butikken om jeg holdt i en handlevogn, eller at jeg kunne kjĂžre bil om jeg hadde med meg halspastiller og vannflaske i tilfelle krise. (SelvfĂžlgelig en falsk trygghet, men det er ikke sĂ„ viktig der og da!) Â
Â
Denne type sikkerhetsadferd er etter min erfaring veldig hjelpsom dersom man er bevisst pĂ„ hvorfor man gjĂžr det.Â
Â
For meg er dette viktig Ä nevne fordi noen vil si det motsatte og heller advare mot bruk av denne type adferd, nettopp fordi den skaper falsk trygghet og kan skape problemer pÄ sikt.
Â
Jeg vet at om en stor katastrofe skulle inntreffe vil ikke den handlevognen kunne hjelpe meg nevneverdig. Det viktige her er at dette heller ikke er poenget! For poenget er at det ga mestringsfÞlelse, som etterhvert gjorde at jeg klarte mer og mer. Jeg ble ikke utslitt, lei og fÞlte meg ikke lenger fanget av den endelÞse spiralen av hÄplÞshet.
Â
I mange mĂ„neder var dette den eneste mĂ„ten jeg kunne gĂ„ inn i en matbutikk pĂ„.Â
Â
Jeg vil lÊre deg hvordan du kan bruke sikkerhetsadferd som en glidende overgang for Ä gi deg den viktige fÞlelsen av trygghet og mestring.
Â
NÄ spiller det ikke lenger noen rolle for meg om jeg har med vogna eller ikke i butikken. Jeg gjÞr alt jeg fÞr ikke en gang turte Ä tenke pÄ, og det er fordi jeg alltid har fokus pÄ hva jeg egentlig trenger, i stedet for Ä la meg drive av fÞlelsen av Ä ikke vÊre bra nok og at jeg ikke en gang klarte Ä kjÞre bil.
Ănsker du Ă„ vĂŠre med i et fellesskap hvor du fĂ„r hjelp og stĂžtte til angsten din sĂ„ er www.Angstportalen.no kanskje noe for deg.
Â
Lytt til podcasten her eller les tekstversjonen under!
Jeg vet at for mange gir det kanskje ikke sÄ mye mening Ä fÞle pÄ fÞlelsene. Kanskje du ikke fÞler sÄ mange fÞlelser nÄ? Kanskje fÞlelsene er litt numne? Spesielt fÞlelsen av Ä glede seg over ting?
Â
FÞlelsene er ikke noe vi kan ta pÄ og ikke noe konkret, sÄ dermed det kan vÊre vanskelig Ä forstÄ.
Â
Vi kan se pÄ en fÞlelse som vÄrt innvendige kompass. Et indre kompass system som viser oss hva som er riktig eller galt.
Â
Som barn kommuniserer vi mye med fÞlelser og er avhengig av at de rundt oss tar vare pÄ oss og gir oss det vi trenger. Men kanskje opplevde du traumer rundt fÞlelsene dine i barndommen. Kanskje du ikke ble hÞrt? Kanskje du fikk beskjed om Ä ikke vÊre sint?
Â
Hvis du fÄr beskjed om at den mÄten du er pÄ ikke er akseptabel vil du gjÞre det du kan for Ä forandre deg. Et barn er ikke i stand til Ä forstÄ omstendighetene rundt seg. Sakte begynner du da Ä endre den indre kompassnÄlen. Du stoler ikke pÄ dine egne reaksjoner og fÞlelser.
Â
MÄten vi ser pÄ verden pÄ endrer seg og da har du plutselig ikke det innvendige kompass systemet som skal vise deg hva som er riktig eller ikke. Da kan du begynne Ä kjenne pÄ angst. Det kan komme litt etter litt eller plutselig som et panikkanfall, fordi ting har bygget seg opp over tid.
Â
FĂžlelser kan fĂžles fysiske.
Â
Det kan kanskje hÞres rart ut. Men hvis du i dag tenker at du ikke fÞler sÄ mye fÞlelser, kan det hende at du kan fÞle de fysisk i kroppen.
Â
Det kan kjennes som en klump i magen.
Det kan kjennes som en sommerfugl fĂžlelse i brystet.
Det kan fĂžles som en stramhet i brystet eller en stram hals.
Â
Det er ogsÄ fÞlelser. Det er fysiske symptomer i kroppen som forteller at det er et eller annet som foregÄr.
Â
Ă pne opp for Ă„ mĂžte de fysiske fĂžlelsene.
Â
Du kan Þve pÄ Ä Äpne opp for de fysiske fÞlelsene ved Ä vÊre nysgjerrig pÄ hva som skjer. Hva skjer hvis jeg fÄr lov Ä vÊre sint? Hva skjer hvis jeg fÄr lov Ä vÊre lei meg?
Â
I Angstportalen snakker jeg ogsÄ om fÞlelseshjulet, som er et hjul med ulike fÞlelser ut fra kategori. Ha fÞlelseshjulet foran deg og let gjennom fÞlelsene. Er det noen av fÞlelsene som gir litt mening? Det er helt normalt Ä ha mange motstridende og mange fÞlelser pÄ samme tid.
Â
NÄr du finner en fÞlelse som passer, skriv ned den fÞlelsen. Lag gjerne en fÞlelsesdagbok. Kjenn pÄ fÞlelsen nÄr den dukker opp. Gjenta fÞlelsen i hodet ditt, spesielt om det er vanskelig Ä fÄ den gjenklangen i kroppen.
Â
ForsĂžk deretter Ă„ koble hodet til kroppen. Hvilke symptomer i kroppen er det du da kjenner pĂ„? Ved Ă„ vĂŠre nysgjerrig og undre deg over det, Ăžver du deg pĂ„ Ă„ fĂ„ koblingen til kroppen igjen. Det vil gjĂžre det lettere og lettere for hver gang. Ăve pĂ„ koblingen mellom hodet og logikken og kroppen vĂ„r. Hva er den fysiske fĂžlelsen og den fysiske erfaringen med den fĂžlelsen?
Â
Det er alltid en grunn til den fĂžlelsen du har. Ăv pĂ„ Ă„ mĂžte deg selv med nysgjerrighet. Jo mer nummen du er til fĂžlelsene dine og jo fjernere du er fra fĂžlelsene dine, jo mer logisk trenger du Ă„ vĂŠre i starten.
Â
 Angst er ikke sÄ lett Ä forstÄ nÄr man stÄr utenfor!
Â
Jeg vet at det er skremmende Ă„ ha et barn, en venn eller noen i familien med angst. Det er skremmende og kan vĂŠre ganske uforstĂ„elig.Â
Â
Det er helt normalt Ä fÞle pÄ det, fordi jeg tror virkelig ikke at vi kan forstÄ angst hvis vi ikke selv har kjent det pÄ kroppen. Hvorfor? Fordi angst gir absolutt ingen mening.
Â
Hvorfor kan du ikke bare ta deg sammen?Â
Hvorfor kan du ikke bare slutte Ä tenke sÄnn?
Hvorfor kan du ikke bare gjĂžre litt til?
Â
Det er helt normalt Ă„ ikke forstĂ„ det. Da er det ogsĂ„ normalt Ă„ bli frustrert, sint, engstelig eller redd fordi du kanskje opplever at du mister mer og mer den personen rundt deg som har angst.Â
Â
Hvordan kan du som pÄrÞrende forstÄ angst?
Â
Det som er viktig er Ä skape en mest mulig logisk kobling til angsten. En konkret forstÄelse av angst som noe annet enn bare fÞlelser, fordi det blir sÄ svevende.
Â
Angsten pÄvirker kroppen vÄr fysisk og det skal ganske mye til for Ä overstyre det. Er det noe vi mennesker er designet for, sÄ er det Ä overleve. Det Ä klare Ä kjempe eller flykte fra farlige situasjoner.
Â
Hjernen til en med angst vet ikke forskjellen pÄ om det var en reell fare eller ikke. Kroppen reagerer nÞyaktig samme mÄte. Det er det sÄ viktig Ä tenke pÄ.
Â
Hvis den som har angst kunne roet seg ned, sÄ hadde de gjort det. Det er ingen som velger eller Þnsker Ä ha angst. Det er ingen som gjÞr det for oppmerksomhet, for Ä vÊre dramatisk eller for Ä fÄ noe ut av det.
Â
Ă ha angst er helt forferdelig og det Ăždelegger liv.Â
Â
Det er mange som spĂžr meg: Hva kan jeg gjĂžre for Ă„ hjelpe den/ de rundt meg som har angst?
Â
Det du kan gjÞre er Ä skape trygghet. SpÞr gjerne: Hva trenger du nÄ? Hva kan jeg gjÞre for Ä hjelpe?
Â
Noen ganger trenger de avstand og andre ganger en klem. Noen ganger Þnsker de rÄd, mens andre ganger trenger de bare Ä sette ord pÄ ting. SpÞr slik at den med angst selv kan bestemme og si hva de trenger.
Â
Det er ikke sikkert de vet det selv heller, fordi angst er kaotisk. Da kan dere Þve pÄ det sammen: du som pÄrÞrende kan Þve pÄ Ä stille de rette spÞrsmÄlene og den som har angst kan Þve pÄ Ä kjenne etter og sette ord pÄ det.
Â
Husk at det er vanlig og helt normalt at du som pÄrÞrende ogsÄ kan ha behov for hjelp. Det kan vÊre Ä snakke med andre pÄrÞrende, ha behandling selv eller snakke med som kjenner deg, som kan hjelpe deg med Ä sette ord pÄ det som er krevende.
Â
Det som har vÊrt viktig for meg i Angstportalen er at de terapeutene jeg har knyttet til portalen, er folk som selv har kjent angst pÄ kroppen. Dette fordi jeg tror virkelig det at det er vanskelig Ä forstÄ slike situasjoner om man ikke har kjent det pÄ kroppen selv.
Â
Er du medlem kan du bestille samtale med en av terapeutene i Angstportalen.
Lytt til episoden eller les tekstversjonen her: Â
Et tema som gÄr igjen oftest er spÞrsmÄl om angst for angsten. Fordi hva er angst for angsten?
Â
Det handler om frykten for Ă„ oppleve angst igjen.
Â
Har du hatt et panikkanfall eller fysiske symptomer, er du mest sannsynligvis livredd for at det skal skje igjen.
Â
Det er jo helt naturlig. Fordi det Ă„ oppleve angst er et traume i seg selv.
Â
Vi blir livredde for at vi skal oppleve det samme igjen, og da vi vil kjempe alt vi kan for Ă„ unngĂ„ det som var vondt.Â
Â
Jobber du hardt for Ä unngÄ det som trigger angsten din?
Â
Det er helt vanlig! Vi unngÄr situasjoner, fÞlelser, tanker og hendelser, som en gang trigget i gang angsten. Vi gjÞr alt vi kan for Ä unngÄ panikkanfall og fysiske symptomer.
Â
Men det som ofte skjer da er at vi blir mer og mer isolert, fordi vi begynner Ă„ unngĂ„ flere og flere ting. Selv om vi unngĂ„r det vi tenker kan vĂŠre triggere, sĂ„ gĂ„r frykten likevel ikke over. Den ligger der hele tiden og vi er redde for at angsten skal trigges. Da prĂžver vi Ă„ beskytte oss enda mer, noe som kan gjĂžre hverdagslige ting helt umulige og vi blir enda mer isolert.Â
Â
Husk at angsten sjeldent er knyttet til bare en hendelse. Den kommer fra noe innvending; et traume, en opplevelse, et forhold til tankene og fĂžlelsene dine, som ikke var helt heldig. Selv om det skjedde kanskje en gang du satt i bilen, var i butikken eller var sosial, sĂ„ er det ikke dermed sagt at det var situasjonen som trigget angsten, men at det var noe i den situasjonen som heller trigget noe innvendig, som fikk i gang angsten.Â
Â
Vit at det er helt normalt Ä oppleve angst for angsten, og det er helt normalt Ä unngÄ det som trigger angsten.
Hvor starter du nÄr du har angst for angsten?
Â
Â
Det er helt normalt at i det vi opplever noe som er skremmende, vil vi vĂŠre redd for at det skal skje igjen.
I Angstportalen har jeg laget flere meditasjoner, som er gode Ă„ bruke i slike situasjoner.
Â
Â
I Angstportalen i modul 5 og 6 snakker jeg mer om dette med eksponering. Hvordan du kan gjĂžre en god eksponering og hvordan du kan skape situasjoner hvor du utfordrer deg.Â
Â
Det som er viktig er Ä ta det steg og steg. Utsett deg selv for de symptomene du er mest redd for, men i kontrollerte former. Noe av det viktigste er Ä vÊre systematisk. Lag deg en plan og sett deg tydelige og konkrete mÄl.
Jakt pĂ„ mestring. NĂ„r du kjenner pĂ„ at dette fikk jeg til, dette klarte jeg. Da blir det lettere neste gang.Â
Â
Husk at det spiller ingen rolle hvor sakte det gĂ„r, men at du kjenner pĂ„ mestring og stolthet over hvor langt du er kommet! Du er der hvor du er. Du tar et steg av gangen.đ
Lytt til hele episoden her, eller les bloggen under:
Det er viktig Ă„ tenke over hva vi egentlig mener med det. Bli kvitt angsten.Â
Â
En del av angsten er viktig, fordi den delen hjelper deg Ă„ overleve og gjĂžr at du ikke utsetter deg for farlige ting, altsĂ„ en innebygd risikoberegning. Men for noen av oss blir denne risikoberegningen sĂ„ altfor sĂ„rbar og slĂ„r kanskje ut pĂ„ det meste hele tiden. Det er den delen av angsten jeg snakker om og den delen vi Ăžnsker Ă„ bli kvitt.Â
Â
Men jeg tror ikke at det er slik at en gang hadde du angst og sÄ en dag er den helt borte, fordi vi som reagerer med angst vi vil ha denne sÄrbarheten med oss og det vil ta tid Ä bearbeide mange Är med angst og traumer.
Â
Det kan vÊre en lang prosess, men samtidig merker mange at det gÄr fortere enn de tror, nÄr de endelig tar seg selv pÄ alvor og begynner Ä jobbe med tryggheten.
Â
Angsten vil alltid vÊre en del av deg, men det som er viktig i vedlikeholdsfasen er Ä finne ut hva du trenger og hvordan du kan tilpasse livet ditt etter hva du trenger. Hvordan du kan ta vare pÄ deg selv, hvilke rutiner du trenger og hvordan du kan vÊre forberedt nÄr nye utfordringer dukker opp, fordi det vil skje.
Â
Jeg fÄr ofte spÞrsmÄl om hvordan jeg ble kvitt angsten og hvordan jeg lever med den i dag.
Â
For meg var det ogsÄ slik at nÄr jeg stod midt i angsten sÄ ville jeg bare ha den vekk. Jeg ville bli ferdig, slutte Ä ha det slik og leve livet mitt.
Â
I dag lever jeg livet mitt stort sett slik jeg Þnsker. Men det er ogsÄ fordi jeg gjÞr og har gjort en del tilpasninger i livet. For eksempel Ä tilpasse jobbsituasjonen min pÄ en mÄte som funker for meg og strukturere dagene slik jeg trenger det.
Â
Det satt langt inne for meg Ă„ innrĂžmme at drĂžmmen min om en ânormalâ jobb slik jeg hadde sett for meg ikke var mulig. Men nĂ„r jeg fant ut hva som var riktig for meg, er det det beste som noen gang har skjedd nĂ„r det kommer til jobb.
Â
Det som skal til er rett og slett Ă„ gjĂžre det som er bra for deg! Tilpasse livet ditt. Det er ikke alltid lett, og det kan ogsĂ„ hende det er langt unna det du trodde fĂžr denne prosessen.Â
Â
Se pÄ de ytre tingene: jobb, venner, familie, det du gjÞr i det daglige.. Hva er bra for deg? Hva gir deg energi? Hva trenger du?
Â
Husk at det er ingen riktige svar her. Det som fungerte for meg fungerer nok ikke for deg og omvendt. Viktig Ă„ gjĂžre det som gir mening for deg, uansett hva det betyr.
Â
Det vil gÄ litt opp og ned, og det er helt normalt.
Â
De dÄrlige periodene vil bli kortere og det vil ta lenger tid mellom de dÄrlige periodene. Det merker jeg selv og det er noe alle sier, som jeg har snakket med opp gjennom Ärene. Det er slik det fungerer.
Â
Men i starten kan det vÊre mye opp og ned, og i akuttfasen kan det vÊre sÄ intenst at det kan veksle fra time til time. NÄr vi kommer til behandlingsfasen kan vi kjenne pÄ glede og opplevelse av Ä ha litt overskudd, selv om vi for det meste er i mÞrket.
Â
Vi begynner etterhvert Ä fÄ litt oversikt innimellom og de periodene bli lengre og lengre. Vi fÄr gode perioder hvor vi har litt overskudd og klarer Ä se utenfor angsten. Disse delene av oss vil vokse mer og mer, slik at det blir mindre plass til det som holder oss igjen. Periodene med masse angst vil bli kortere og sjeldnere, fordi vi i vedlikeholdsfasen lÊrer hvordan vi skal klare Ä hente oss inn igjen.
Â
Det er viktig Ä huske at det er helt normalt Ä gÄ mellom fasene, spesielt i starten. Det kan vÊre du er kommet til behandlingsfasen og plutselig skjer det noe som gjÞr at du er tilbake i akuttfasen. Husk at det er helt normalt og det betyr ikke at alt er forgjeves og at du aldri kommer til Ä klare det.
Â
For hver gang vil du lĂŠre mer og mer. Du har gjort jobben fĂžr og da blir det lettere og lettere Ă„ gjĂžre det igjen.
Â
NÄr alt er kaos har vi bare kapasitet til Ä vÊre i kaos. Da har vi ikke energi eller lyst til noe mer.
Â
Men etterhvert nÄr vi begynner Ä fÄ hodet litt mer over vann, da kan vi starte med Ä se litt rundt oss. Vi begynner Ä tenke: Hva om det er mulig Ä overvinne angsten? Hvorfor har jeg det slik og ikke alle andre? Kanskje det faktisk er mulig Ä gjÞre noe med det!
Â
Dette er tegn pÄ at du er klar for Ä gÄ i dybden. Du er klar for Ä finne ut hva som ligger bak angsten og har lyst Ä finne det ut. Du har en motivasjon og en nysgjerrighet.
Â
Dette kalles behandlingsfasen.
Â
NÄr jeg lÊrer bort hvordan du kan mÞte angsten i Angstportalen, har jeg delt prosessen inn i seks steg.
Â
Seks steg for hvordan du kan forberede deg, mÞte angsten og gÄ i dybden. Det handler om Ä forstÄ angsten, ta kontroll over angsten, mÞte fÞlelsene og tankene og hvordan du kan utfordre angsten og eksponere deg pÄ en god mÄte som passer for deg.
Â
Hva er det egentlig jeg fĂžler?
Hva er fĂžlelser?
Â
Kommer jeg noen gang til Ä fÄ det bedre?
Hvorfor har jeg sÄ skremmende tanker, er jeg gal?
Â
Kjenner du deg igjen i noe av dette?
Â
NÄr vi jobber sammen i Angstportalen med Ä Þve pÄ Ä mÞte angsten og hvordan du kan jobbe med den, sÄ er det Ä mÞte fÞlelsene og ta kontroll over tankene en viktig del.
Â
For at du skal komme videre mÄ du vite hvordan du kan mÞte fÞlelsene dine. Finne ut hvor fÞlelsene kommer fra og hva det egentlig handler om.
Â
Du mÄ ogsÄ Þve pÄ Ä ta kontroll over tankene dine. Jeg vet at det er skremmende med sterke og vonde tanker, men husk at det er bare tanker. I Angstportalen lÊrer jeg deg hvordan du kan behandle tankene dine for Ä roe deg ned.
Â
Hvordan kan du utfordre angsten pÄ en god og trygg mÄte?
Â
Det er ikke slik at vi bare bare kan pushe oss og pushe oss. Vi kan ikke pÞse pÄ med alle tanker og fÞlelser og hoppe ut i alle situasjoner. Det er ikke slik det fungerer og det har du kanskje erfart selv ogsÄ?
Â
Vi mĂ„ rett og slett Ăžve. Ăve pĂ„ hvordan vi kan gĂ„ ut i verden og bli tryggere i situasjoner vi er redd for.
Â
I Angstportalen snakker jeg om angstkurven, som er en del av de seks stegene for hvordan du skal jobbe med Ă„ mĂžte angsten.
Â
Angstkurven viser hvordan du kan eksponere deg pĂ„ en god mĂ„te. Utsetter vi oss for tanker eller fĂžlelser vi ikke er klare for vil angsten bare stige og vi vil fĂ„ panikk og flykte.Â
Â
Ved Ä bruke angstkurven lÊrer vi hvordan vi kan gÄ gjennom hele kurven uten Ä bryte den. Du Þver pÄ Ä finne ut hvor du kan starte slik at angsten er sÄ lav at du klarer Ä stÄ gjennom hele kurven, men samtidig hÞy nok til at det blir en utfordring og du kommer deg litt utenfor komfortsonen. Ikke mer enn at du klarer Ä roe deg ned, men nok til at det blir en vellykket eksponering.
Â
NÞkkelen er Ä finne ut hvor din grense gÄr og hvordan du skal vite hvor mye du kan pushe deg!
Lytt til podcasten her, eller les tekstutgaven under:
 Â
Angsten er mer skremmende nÄr vi ikke vet eller forstÄr hva som skjer.
Â
FĂžlelser og tanker er i kaos.
Kroppen er sliten eller du kjenner pÄ uro.
Du har gjerne smerter.
Â
Dette er alle kjennetegn pĂ„ akuttfasen.Â
Â
Det at angsten er sĂ„ fysisk eller at den til de grader tar over alle tanker og fĂžlelser kan vĂŠre nytt, spesielt om det er fĂžrste gang du opplever angst.Â
Â
Da er det ikke sÄ rart at det blir ekstremt skremmende, fordi plutselig klarer du ikke Ä skille mellom fÞlelsene dine. Du fÞler alt og ingenting pÄ samme tid.
Â
Hodet er fullt av tanker, men du vet ikke helt hva du tenker. Det hele er kaotisk og voldsomt.Â
Â
Vit da at det er helt normalt.
Â
Akuttfasen er kaos!
Â
I en slik fase jobber kroppen og hjernen din dĂžgnet rundt. Det kan gjĂžre at du ikke sover godt, som igjen gjĂžr angsten verre og da fĂ„r du ihvertfall ikke sove eller klarer Ă„ hvile. Da kommer du inn i en ond spiral. Det er utrolig tĂžft!Â
Â
Det er vanlig Ă„ fĂžle at ingen forstĂ„r. Jeg tror nesten vi mĂ„ ha opplevd det selv for Ă„ forstĂ„ hvor voldsomt, ekte og kaotisk det faktisk er.Â
Â
Snakk med legen din nÄr du er i denne fasen. FÄ trygghet i Ä vite hva det er og ikke er. Ikke vÊr redd for hva legen din kommer til Ä tro om deg. Det er helt normalt og legen din har hÞrt dette fÞr.
Â
Hva kan du gjÞre nÄr du er midt i angst kaoset?
Â
Akuttfasen er ikke tiden for Ă„ gjĂžre de store tingene. Du bĂžr ikke utsette deg selv for det som gir deg angst eller presse deg for mye.
Â
FÞr vi kan mÞte angsten mÄ vi fÞrst Þve pÄ Ä finne tilbake litt av energien og evnen til Ä ta vare pÄ oss selv. Da er du bedre forberedt og kan fÄ noe ut av eksponeringen.
Â
FÞrstehjelp handler om Ä gÄ inn eller ut av angsten.
Â
Hva kan du gjÞre her og nÄ for Ä enten Ä mÞte deg selv eller tillate deg Ä gÄ ut av det?
Â
Det er noe av det viktigste her, Ă„ vite at det er en forskjell pĂ„ Ă„ flykte fra angsten eller Ă„ velge og gĂ„ ut av den. NĂ„r du bevisst velger Ă„ gĂ„ ut av den har du tatt styringen og det gir deg mestring og selvtillit. Det roer ned kroppen.Â
Â
NĂžkkelen til fĂžrstehjelp: Finne veien ut av angsten og roe ned angsten.
Â
Veien til mÄlet er sÄ ekstremt lang at det ikke er vits Ä prÞve.
Â
Har du kjent pÄ det?
Â
Du fÞler deg overveldet og tenker at det er ikke noe vits. Du har jo allerede prÞvd sÄ mange ganger og det har ikke fungert. Du har rett og slett mistet hÄpet.
Â
Det er helt vanlig Ä kjenne pÄ dette i akuttfasen, fordi det er kaotisk.
Â
Vit da at kun 5 minutter om dagen er det som trengs.Â
Â
Det kan hÞres ubrukelig ut. 5 minutter liksom⊠Men det fungerer. Det er nok!
Â
Vi mÄ begynne i det smÄ. Vi mÄ begynne med tryggheten og finne ut hvordan det kan passe inn i ditt liv.
Â
I de 5 minuttene skal du gjÞre noe som kan skape mere ro og trygghet for deg. Det kan fÞles helt fjernt fordi trygghet er det motsatte av hva du fÞler nÄ. MÄlet er ikke Ä gjÞre en ting og sÄ fÞles alt sÄ mye bedre.
Â
MÄlet er hva kan du gjÞre de neste 5 min som gjÞr at du fÄr en oppgave, fÄr noe annet Ä tenke pÄ, gir deg litt pause og noe Ä fokusere pÄ utover angsten.
Â
Livet vÄrt er ofte slik at vi skal pushe oss, vÊre flinke og stÄ pÄ. Vi skal gjÞre oss fortjent til hvile. Vi kan ikke hvile fÞr vi har gjort det, det og det⊠Kjenner du deg igjen?
Â
Du trenger ikke Ä fortjene Ä hvile. Vi trenger alle hvile. Det er helt umulig for deg Ä stille opp for andre hvis ikke du fÞrst har tatt vare pÄ deg selv.
Â
Hva kan du gjĂžre de neste 5 min som gjĂžr at du kan fĂžle litt mere ro, litt mere trygghet?