Det er mulig å bli trygg igjen og det er jo egentlig alt vi vil.

Når angsten er der hele tiden og vi føler at vi ikke får til noe og har en følelse av at hva som helst kan skje når som helst. Det kan handle om sykdom, symptomer eller om å ikke være trygg i å kunne si hva du mener. En emosjonell trygghet er at du kan føle det du føler uten å oppleve at du er til bry eller belastning for andre. At andre blir lei seg, sint eller ignorerer deg når du føler på noe. Trygghet er det viktigste botemiddelet vi har for angsten. Da er det ikke så rart at vi mister litt håpet på at det er mulig å bli trygg igjen i seg selv. 

Trygghet har ikke hatt en naturlig plass for oss som er voksne i dag og bakover i tid. Den emosjonelle tryggheten har ikke vært så viktig. Du har kanskje hørt at du har ikke noe å klage på du: du har jo tak over hodet, mat på bordet og du blir ikke fysisk mishandlet, så du må jo være fornøyd.

På den måten får fysisk utrygghet en slags høyere rolle enn den emosjonelle. Sannheten er at begge deler er skadelig, på forskjellige måter. Selv om noen opplever den fysiske utryggheten, tør jeg påstå at flere har opplevd en emosjonell eller en psykisk utrygghet. Det kan ha vist seg på måter hvor du har fått høre at du ikke får lov til å si hva du mener, du er bortskjemt dersom du forsøker å si nei, du er bare sint eller at du er vanskelig og har for mye følelser.

Det viktige er heller hvordan du viser deg til verden. Du skal være snill, grei og arbeidsom. Det ser vi også på de ulike rollene vi har. Hva samfunnet ser på som en god mamma for eksempel. Da skal du tenke på alle andre enn seg selv og gjøre alt som må gjøres før du hviler. En følelse av at det er ikke din glede eller lykke som er viktig, det er heller hva du gjør for andre. Det er det sammen med idoler vi ser opp til. De blir gjerne sett opp til som noe litt høyere enn andre, fordi de er selvoppofrende. Det betyr ikke at det er noe galt i å gjøre det. Men selv om vi ikke er der, så er ikke vi noe dårligere av den grunn.

Det er noe med å bli møtt på den måten vi har behov for å bli møtt på. Det er det dessverre mangel på i skolesystemet. Bli møtt som deg og hva er det du trenger. Hva er bra med deg? Hvilke evner kan vi bygge på hos deg for at du skal få det best mulig?

Vi blir da voksne som ikke klarer å regulere følelsene våre, fordi vi har ikke lært at det er noe vi burde kunne. Det fører til at vi har masse følelser og det kan vises som uro, skam, sinne og gjerne følelser som blir så sterke at vi ikke klarer å holde fast i de. Du har også kanskje opplevd at ting sjelden eller aldri går helt din vei. En opplevelse av at du aldri står først i køen eller er den viktigste i rommet, som vi skulle ha vært av foreldrene våre.

Da er det jo ikke rart vi får en følelse av at jeg er aldri viktig nok, bra nok eller verdifull nok. For verdien blir jo plassert på noe utenfor, om du er flinkest til noe, best til noe, om du er best til å være selvoppofrende… 

Så står vi der da og angsten kommer. Enten den kommer brått og brutalt eller sakte over tid, tar den plutselig over livet. Det er som om all utrygghet i hele verden bare eksploderer på alle områder og du vet ikke hvordan du skal forholde deg til det eller hva det handler om. Da er det ikke så rart at håpet og troen på at det skal bli bra er svekket. Det er vanskelig å se at det finnes noen utvei, fordi alt er så mørkt hele tiden.

Det er mulig å bli trygg igjen, men vi kan ikke tvinge det frem. Trygghet må møtes, stoles på mer og mer og det kommer med erfaring. Vi kan ikke gå fra å føle oss 100% utrygge til å føle oss 100% trygge. Men vi kan gå fra 100% til 99%, og det gjør vi med å møte angsten og følelsene med trygghet. Det snakker jeg mye om både her i podcasten og i Angstportalen. Boka jeg holder på å skrive, som kommer ut i april, handler om det å gå fra mye usikkerhet, angst og utrygghet til å bli trygge i oss selv og komme til et sted hvor vi kan ha en dårlig dag, men likevel klare å møte oss selv med trygghet. Det igjen gjør at angsten ikke blomstrer, men at den roer seg ned og vi igjen klarer å gjenopprette en slags følelse av trygghet.

Det er viktig å starte med å forstå at det du trenger er trygghet. Enten det er i møte med følelsene, kroppen eller i angsten. Begynne å sette trygghetsfølelsen høyere enn alt annet.

I starten når du er i akuttfasen og angsten er veldig høy hele tiden, handler det om å finne trygghet i at du kan fokusere ut av angsten. At du evner å roe ned nervesystemet, jobber med førstehjelp og teknikkene som det er mulig å bruke for å roe ned kroppen og få litt pusterom. En følelse av at du etterhvert kan bli trygg på at du klarer å håndtere det som kommer. Selv om følelsene er høye og angsten er høy, så klarer du å roe deg ned.

Etterhvert over i neste steg når du har blitt god på det og vi skal begynne å behandle angsten, handler det om å øve på en trygghet i at du er en person som tar følelsene på alvor. Selv om ikke har gjort...

Lytt til hele episoden her, eller les bloggen under:

Er det mulig å bli kvitt angsten?

Det er viktig å tenke over hva vi egentlig mener med det. Bli kvitt angsten. 

En del av angsten er viktig, fordi den delen hjelper deg å overleve og gjør at du ikke utsetter deg for farlige ting, altså en innebygd risikoberegning. Men for noen av oss blir denne risikoberegningen så altfor sårbar og slår kanskje ut på det meste hele tiden. Det er den delen av angsten jeg snakker om og den delen vi ønsker å bli kvitt. 

Men jeg tror ikke at det er slik at en gang hadde du angst og så en dag er den helt borte, fordi vi som reagerer med angst vi vil ha denne sårbarheten med oss og det vil ta tid å bearbeide mange år med angst og traumer.

Det kan være en lang prosess, men samtidig merker mange at det går fortere enn de tror, når de endelig tar seg selv på alvor og begynner å jobbe med tryggheten.

Angsten vil alltid være en del av deg, men det som er viktig i vedlikeholdsfasen er å finne ut hva du trenger og hvordan du kan tilpasse livet ditt etter hva du trenger. Hvordan du kan ta vare på deg selv, hvilke rutiner du trenger og hvordan du kan være forberedt når nye utfordringer dukker opp, fordi det vil skje.

Hva skal til?

Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg ble kvitt angsten og hvordan jeg lever med den i dag.

For meg var det også slik at når jeg stod midt i angsten så ville jeg bare ha den vekk. Jeg ville bli ferdig, slutte å ha det slik og leve livet mitt.

I dag lever jeg livet mitt stort sett slik jeg ønsker. Men det er også fordi jeg gjør og har gjort en del tilpasninger i livet. For eksempel å tilpasse jobbsituasjonen min på en måte som funker for meg og strukturere dagene slik jeg trenger det.

Det satt langt inne for meg å innrømme at drømmen min om en “normal” jobb slik jeg hadde sett for meg ikke var mulig. Men når jeg fant ut hva som var riktig for meg, er det det beste som noen gang har skjedd når det kommer til jobb.

Det som skal til er rett og slett å gjøre det som er bra for deg! Tilpasse livet ditt. Det er ikke alltid lett, og det kan også hende det er langt unna det du trodde før denne prosessen. 

Se på de ytre tingene: jobb, venner, familie, det du gjør i det daglige.. Hva er bra for deg? Hva gir deg energi? Hva trenger du?

Husk at det er ingen riktige svar her. Det som fungerte for meg fungerer nok ikke for deg og omvendt. Viktig å gjøre det som gir mening for deg, uansett hva det betyr.

Viktig å vite

Det vil gå litt opp og ned, og det er helt normalt.

De dårlige periodene vil bli kortere og det vil ta lenger tid mellom de dårlige periodene. Det merker jeg selv og det er noe alle sier, som jeg har snakket med opp gjennom årene. Det er slik det fungerer.

Men i starten kan det være mye opp og ned, og i akuttfasen kan det være så intenst at det kan veksle fra time til time. Når vi kommer til behandlingsfasen kan vi kjenne på glede og opplevelse av å ha litt overskudd, selv om vi for det meste er i mørket.

Vi begynner etterhvert å få litt oversikt innimellom og de periodene bli lengre og lengre. Vi får gode perioder hvor vi har litt overskudd og klarer å se utenfor angsten. Disse delene av oss vil vokse mer og mer, slik at det blir mindre plass til det som holder oss igjen. Periodene med masse angst vil bli kortere og sjeldnere, fordi vi i vedlikeholdsfasen lærer hvordan vi skal klare å hente oss inn igjen.

Det er viktig å huske at det er helt normalt å gå mellom fasene, spesielt i starten. Det kan være du er kommet til behandlingsfasen og plutselig skjer det noe som gjør at du er tilbake i akuttfasen. Husk at det er helt normalt og det betyr ikke at alt er forgjeves og at du aldri kommer til å klare det.

For hver gang vil du lære mer og mer. Du har gjort jobben før og da blir det lettere og lettere å gjøre det igjen.

Lytt til episoden her eller les tekstutgaven under: 

Hva er trygghet

Jeg tenker på trygghet som noe som handler om at det er lov og greit å være deg. Du får lov å ha de følelsene du har og du har lov å ha de tankene du har.

Du har lov å være din egen person i verden og ikke bare en forlengelse av foreldrene dine.

Ofte tenker vi på fysisk trygghet når vi hører ordet trygghet. Det er viktig å føle seg trygg på omgivelsene rundt oss og at ingen kan gjøre oss noe.

Men det handler også mye om den emosjonelle tryggheten. At du blir sett for den du er og at de rundt deg møter deg på den måten du trenger.

Hvordan ble du møtt som barn?

Barndom

Trygghet og tilknytning er viktig for all utvikling, og det skjer tidlig i barndommen. Tilknytning til mamma og pappa. Tryggheten om at de alltid er der og at de alltid kommer tilbake. Tryggheten om at uansett hva som skjer er du like mye verdt og har den trygge basen der hjemme, som du alltid kan dra tilbake til. Det gjør det lettere å “dra ut i verden” og være deg selv.

For mange er det ikke slik.

Det handler ikke om at det er foreldrene som har gjort noe galt, fordi de aller fleste er jo fine folk som vil det beste for oss og de gjorde så godt de kunne. Men vi er alle et resultat av vår tid og på et eller annet tidspunkt opplevde vi kanskje noe som ikke var helt greit, noe vi reagerte på og som gav oss den følelsen av å stå alene i det.

Og det er ofte den følelsen av å stå alene i noe som setter spor i oss. Stå alene i det uten at noen ser deg eller hjelper deg å regulere følelsene dine eller sette ord på tankene dine. 

Det er det som er traumet.

Det er selvregulering, eller mangelen på selvregulering, som gjør at vi har vansker med følelsene våre. Vi klarer ikke helt å forholde oss til sinnet som kommer brått og voldsomt, fordi vi lærte ikke dette som små. Vi ble født med følelsene, men vi ble ikke født med evnen til å regulere de selv.

Vi trenger å bli møtt med trygghet! Trygghet er den beste medisinen vi har for angst.

Hadde vi følt oss trygge hadde vi ikke hatt angst. 

Å søke trygghet er det viktigste vi kan gjøre.

Hvordan finne tryggheten

Hvordan kan du finne tryggheten i akkurat det du står i?

Vi er alle forskjellige og det er forskjellige ting som gir oss trygghet.

Du vil mest sannsynlig møte mye motstand i deg selv når du skal begynne å gå mot trygghet. Det føles utrygt å finne trygghet, fordi det ville bety det samme som å snu ryggen til den potensielle faren, som er der borte. Vit da at det er helt normalt. 

Når du skal begynne å gå mot trygghet er det viktig å være forberedt.

Angst viser seg gjerne i samme type situasjoner og da vet du kanskje når du kommer til å kjenne på angst. Jeg vet at det er slitsomt, men samtidig gir det deg et fortrinn. Hvordan kan du da tilføre trygghet til den situasjonen som du vet gir deg angst?

Lag deg selv en trygghetsliste.

Skriv ned alt som gjør at du føler deg litt tryggere og plukk en ting fra listen når angsten kommer. Fokus på denne ene tingen som gjør deg tryggere.

Det kan være:

• Ha musikk på ørene
• Hør på førstehjelpen, som du finner i Angstportalen
• Ta en varm dusj
• Drikke noe varmt
• Ha et teppe over seg i sofaen
• Snakke med noen
• Sitt i bilen
• Tenke på noen
• Gynge lett frem og tilbake

Det er ikke sikkert det hjelper etter en gang eller to ganger, men kanskje det letter litt. Kanskje det gjør at angsten din går fra en 10 på skalaen til en 9 på skalaen? Det er helt umulig å gjøre en ting og så forsvinner hele angsten. Det er det ingen som klarer. Det handler om å ta det steg for steg og øve flere ganger.

Øve på å møte deg selv, tankene, følelsene og de fysiske symptomene med omsorg. Hva kan du gjøre nå for å føle deg litt tryggere?

Husk at det handler ikke om at du ikke prøver hardt nok. Det er aldri det det handler om. Det er heller det motsatte, at du presser deg for hardt og at det blir verre.

Øv på å møte deg selv med trygghet og omsorg.