Det er mulig Ă„ bli trygg igjen og det er jo egentlig alt vi vil.
Â
NĂ„r angsten er der hele tiden og vi fĂžler at vi ikke fĂ„r til noe og har en fĂžlelse av at hva som helst kan skje nĂ„r som helst. Det kan handle om sykdom, symptomer eller om Ă„ ikke vĂŠre trygg i Ă„ kunne si hva du mener. En emosjonell trygghet er at du kan fĂžle det du fĂžler uten Ă„ oppleve at du er til bry eller belastning for andre. At andre blir lei seg, sint eller ignorerer deg nĂ„r du fĂžler pĂ„ noe. Trygghet er det viktigste botemiddelet vi har for angsten. Da er det ikke sĂ„ rart at vi mister litt hĂ„pet pĂ„ at det er mulig Ă„ bli trygg igjen i seg selv.Â
Â
Trygghet har ikke hatt en naturlig plass for oss som er voksne i dag og bakover i tid. Den emosjonelle tryggheten har ikke vÊrt sÄ viktig. Du har kanskje hÞrt at du har ikke noe Ä klage pÄ du: du har jo tak over hodet, mat pÄ bordet og du blir ikke fysisk mishandlet, sÄ du mÄ jo vÊre fornÞyd.
Â
PÄ den mÄten fÄr fysisk utrygghet en slags hÞyere rolle enn den emosjonelle. Sannheten er at begge deler er skadelig, pÄ forskjellige mÄter. Selv om noen opplever den fysiske utryggheten, tÞr jeg pÄstÄ at flere har opplevd en emosjonell eller en psykisk utrygghet. Det kan ha vist seg pÄ mÄter hvor du har fÄtt hÞre at du ikke fÄr lov til Ä si hva du mener, du er bortskjemt dersom du forsÞker Ä si nei, du er bare sint eller at du er vanskelig og har for mye fÞlelser.
Â
Det viktige er heller hvordan du viser deg til verden. Du skal vÊre snill, grei og arbeidsom. Det ser vi ogsÄ pÄ de ulike rollene vi har. Hva samfunnet ser pÄ som en god mamma for eksempel. Da skal du tenke pÄ alle andre enn seg selv og gjÞre alt som mÄ gjÞres fÞr du hviler. En fÞlelse av at det er ikke din glede eller lykke som er viktig, det er heller hva du gjÞr for andre. Det er det sammen med idoler vi ser opp til. De blir gjerne sett opp til som noe litt hÞyere enn andre, fordi de er selvoppofrende. Det betyr ikke at det er noe galt i Ä gjÞre det. Men selv om vi ikke er der, sÄ er ikke vi noe dÄrligere av den grunn.
Â
Det er noe med Ä bli mÞtt pÄ den mÄten vi har behov for Ä bli mÞtt pÄ. Det er det dessverre mangel pÄ i skolesystemet. Bli mÞtt som deg og hva er det du trenger. Hva er bra med deg? Hvilke evner kan vi bygge pÄ hos deg for at du skal fÄ det best mulig?
Â
Vi blir da voksne som ikke klarer Ä regulere fÞlelsene vÄre, fordi vi har ikke lÊrt at det er noe vi burde kunne. Det fÞrer til at vi har masse fÞlelser og det kan vises som uro, skam, sinne og gjerne fÞlelser som blir sÄ sterke at vi ikke klarer Ä holde fast i de. Du har ogsÄ kanskje opplevd at ting sjelden eller aldri gÄr helt din vei. En opplevelse av at du aldri stÄr fÞrst i kÞen eller er den viktigste i rommet, som vi skulle ha vÊrt av foreldrene vÄre.
Â
Da er det jo ikke rart vi fĂ„r en fĂžlelse av at jeg er aldri viktig nok, bra nok eller verdifull nok. For verdien blir jo plassert pĂ„ noe utenfor, om du er flinkest til noe, best til noe, om du er best til Ă„ vĂŠre selvoppofrendeâŠÂ
Â
SÄ stÄr vi der da og angsten kommer. Enten den kommer brÄtt og brutalt eller sakte over tid, tar den plutselig over livet. Det er som om all utrygghet i hele verden bare eksploderer pÄ alle omrÄder og du vet ikke hvordan du skal forholde deg til det eller hva det handler om. Da er det ikke sÄ rart at hÄpet og troen pÄ at det skal bli bra er svekket. Det er vanskelig Ä se at det finnes noen utvei, fordi alt er sÄ mÞrkt hele tiden.
Â
Det er mulig Ä bli trygg igjen, men vi kan ikke tvinge det frem. Trygghet mÄ mÞtes, stoles pÄ mer og mer og det kommer med erfaring. Vi kan ikke gÄ fra Ä fÞle oss 100% utrygge til Ä fÞle oss 100% trygge. Men vi kan gÄ fra 100% til 99%, og det gjÞr vi med Ä mÞte angsten og fÞlelsene med trygghet. Det snakker jeg mye om bÄde her i podcasten og i Angstportalen. Boka jeg holder pÄ Ä skrive, som kommer ut i april, handler om det Ä gÄ fra mye usikkerhet, angst og utrygghet til Ä bli trygge i oss selv og komme til et sted hvor vi kan ha en dÄrlig dag, men likevel klare Ä mÞte oss selv med trygghet. Det igjen gjÞr at angsten ikke blomstrer, men at den roer seg ned og vi igjen klarer Ä gjenopprette en slags fÞlelse av trygghet.
Â
Det er viktig Ä starte med Ä forstÄ at det du trenger er trygghet. Enten det er i mÞte med fÞlelsene, kroppen eller i angsten. Begynne Ä sette trygghetsfÞlelsen hÞyere enn alt annet.
Â
I starten nÄr du er i akuttfasen og angsten er veldig hÞy hele tiden, handler det om Ä finne trygghet i at du kan fokusere ut av angsten. At du evner Ä roe ned nervesystemet, jobber med fÞrstehjelp og teknikkene som det er mulig Ä bruke for Ä roe ned kroppen og fÄ litt pusterom. En fÞlelse av at du etterhvert kan bli trygg pÄ at du klarer Ä hÄndtere det som kommer. Selv om fÞlelsene er hÞye og angsten er hÞy, sÄ klarer du Ä roe deg ned.
Â
Etterhvert over i neste steg nÄr du har blitt god pÄ det og vi skal begynne Ä behandle angsten, handler det om Ä Þve pÄ en trygghet i at du er en person som tar fÞlelsene pÄ alvor. Selv om ikke har gjort...
Lytt til hele episoden her, eller les bloggen under:
Det er viktig Ă„ tenke over hva vi egentlig mener med det. Bli kvitt angsten.Â
Â
En del av angsten er viktig, fordi den delen hjelper deg Ă„ overleve og gjĂžr at du ikke utsetter deg for farlige ting, altsĂ„ en innebygd risikoberegning. Men for noen av oss blir denne risikoberegningen sĂ„ altfor sĂ„rbar og slĂ„r kanskje ut pĂ„ det meste hele tiden. Det er den delen av angsten jeg snakker om og den delen vi Ăžnsker Ă„ bli kvitt.Â
Â
Men jeg tror ikke at det er slik at en gang hadde du angst og sÄ en dag er den helt borte, fordi vi som reagerer med angst vi vil ha denne sÄrbarheten med oss og det vil ta tid Ä bearbeide mange Är med angst og traumer.
Â
Det kan vÊre en lang prosess, men samtidig merker mange at det gÄr fortere enn de tror, nÄr de endelig tar seg selv pÄ alvor og begynner Ä jobbe med tryggheten.
Â
Angsten vil alltid vÊre en del av deg, men det som er viktig i vedlikeholdsfasen er Ä finne ut hva du trenger og hvordan du kan tilpasse livet ditt etter hva du trenger. Hvordan du kan ta vare pÄ deg selv, hvilke rutiner du trenger og hvordan du kan vÊre forberedt nÄr nye utfordringer dukker opp, fordi det vil skje.
Â
Jeg fÄr ofte spÞrsmÄl om hvordan jeg ble kvitt angsten og hvordan jeg lever med den i dag.
Â
For meg var det ogsÄ slik at nÄr jeg stod midt i angsten sÄ ville jeg bare ha den vekk. Jeg ville bli ferdig, slutte Ä ha det slik og leve livet mitt.
Â
I dag lever jeg livet mitt stort sett slik jeg Þnsker. Men det er ogsÄ fordi jeg gjÞr og har gjort en del tilpasninger i livet. For eksempel Ä tilpasse jobbsituasjonen min pÄ en mÄte som funker for meg og strukturere dagene slik jeg trenger det.
Â
Det satt langt inne for meg Ă„ innrĂžmme at drĂžmmen min om en ânormalâ jobb slik jeg hadde sett for meg ikke var mulig. Men nĂ„r jeg fant ut hva som var riktig for meg, er det det beste som noen gang har skjedd nĂ„r det kommer til jobb.
Â
Det som skal til er rett og slett Ă„ gjĂžre det som er bra for deg! Tilpasse livet ditt. Det er ikke alltid lett, og det kan ogsĂ„ hende det er langt unna det du trodde fĂžr denne prosessen.Â
Â
Se pÄ de ytre tingene: jobb, venner, familie, det du gjÞr i det daglige.. Hva er bra for deg? Hva gir deg energi? Hva trenger du?
Â
Husk at det er ingen riktige svar her. Det som fungerte for meg fungerer nok ikke for deg og omvendt. Viktig Ă„ gjĂžre det som gir mening for deg, uansett hva det betyr.
Â
Det vil gÄ litt opp og ned, og det er helt normalt.
Â
De dÄrlige periodene vil bli kortere og det vil ta lenger tid mellom de dÄrlige periodene. Det merker jeg selv og det er noe alle sier, som jeg har snakket med opp gjennom Ärene. Det er slik det fungerer.
Â
Men i starten kan det vÊre mye opp og ned, og i akuttfasen kan det vÊre sÄ intenst at det kan veksle fra time til time. NÄr vi kommer til behandlingsfasen kan vi kjenne pÄ glede og opplevelse av Ä ha litt overskudd, selv om vi for det meste er i mÞrket.
Â
Vi begynner etterhvert Ä fÄ litt oversikt innimellom og de periodene bli lengre og lengre. Vi fÄr gode perioder hvor vi har litt overskudd og klarer Ä se utenfor angsten. Disse delene av oss vil vokse mer og mer, slik at det blir mindre plass til det som holder oss igjen. Periodene med masse angst vil bli kortere og sjeldnere, fordi vi i vedlikeholdsfasen lÊrer hvordan vi skal klare Ä hente oss inn igjen.
Â
Det er viktig Ä huske at det er helt normalt Ä gÄ mellom fasene, spesielt i starten. Det kan vÊre du er kommet til behandlingsfasen og plutselig skjer det noe som gjÞr at du er tilbake i akuttfasen. Husk at det er helt normalt og det betyr ikke at alt er forgjeves og at du aldri kommer til Ä klare det.
Â
For hver gang vil du lĂŠre mer og mer. Du har gjort jobben fĂžr og da blir det lettere og lettere Ă„ gjĂžre det igjen.
Â
Â
Jeg tenker pÄ trygghet som noe som handler om at det er lov og greit Ä vÊre deg. Du fÄr lov Ä ha de fÞlelsene du har og du har lov Ä ha de tankene du har.
Â
Du har lov Ă„ vĂŠre din egen person i verden og ikke bare en forlengelse av foreldrene dine.
Â
Ofte tenker vi pÄ fysisk trygghet nÄr vi hÞrer ordet trygghet. Det er viktig Ä fÞle seg trygg pÄ omgivelsene rundt oss og at ingen kan gjÞre oss noe.
Â
Men det handler ogsÄ mye om den emosjonelle tryggheten. At du blir sett for den du er og at de rundt deg mÞter deg pÄ den mÄten du trenger.
Â
Hvordan ble du mĂžtt som barn?
Â
Trygghet og tilknytning er viktig for all utvikling, og det skjer tidlig i barndommen. Tilknytning til mamma og pappa. Tryggheten om at de alltid er der og at de alltid kommer tilbake. Tryggheten om at uansett hva som skjer er du like mye verdt og har den trygge basen der hjemme, som du alltid kan dra tilbake til. Det gjĂžr det lettere Ă„ âdra ut i verdenâ og vĂŠre deg selv.
Â
For mange er det ikke slik.
Â
Det handler ikke om at det er foreldrene som har gjort noe galt, fordi de aller fleste er jo fine folk som vil det beste for oss og de gjorde sÄ godt de kunne. Men vi er alle et resultat av vÄr tid og pÄ et eller annet tidspunkt opplevde vi kanskje noe som ikke var helt greit, noe vi reagerte pÄ og som gav oss den fÞlelsen av Ä stÄ alene i det.
Â
Og det er ofte den fĂžlelsen av Ă„ stĂ„ alene i noe som setter spor i oss. StĂ„ alene i det uten at noen ser deg eller hjelper deg Ă„ regulere fĂžlelsene dine eller sette ord pĂ„ tankene dine.Â
Â
Det er det som er traumet.
Â
Det er selvregulering, eller mangelen pÄ selvregulering, som gjÞr at vi har vansker med fÞlelsene vÄre. Vi klarer ikke helt Ä forholde oss til sinnet som kommer brÄtt og voldsomt, fordi vi lÊrte ikke dette som smÄ. Vi ble fÞdt med fÞlelsene, men vi ble ikke fÞdt med evnen til Ä regulere de selv.
Â
Vi trenger Ă„ bli mĂžtt med trygghet! Trygghet er den beste medisinen vi har for angst.
Â
Hadde vi fĂžlt oss trygge hadde vi ikke hatt angst.Â
Â
Ă sĂžke trygghet er det viktigste vi kan gjĂžre.
Â
Hvordan kan du finne tryggheten i akkurat det du stÄr i?
Â
Vi er alle forskjellige og det er forskjellige ting som gir oss trygghet.
Â
Du vil mest sannsynlig mĂžte mye motstand i deg selv nĂ„r du skal begynne Ă„ gĂ„ mot trygghet. Det fĂžles utrygt Ă„ finne trygghet, fordi det ville bety det samme som Ă„ snu ryggen til den potensielle faren, som er der borte. Vit da at det er helt normalt.Â
Â
NÄr du skal begynne Ä gÄ mot trygghet er det viktig Ä vÊre forberedt.
Â
Angst viser seg gjerne i samme type situasjoner og da vet du kanskje nÄr du kommer til Ä kjenne pÄ angst. Jeg vet at det er slitsomt, men samtidig gir det deg et fortrinn. Hvordan kan du da tilfÞre trygghet til den situasjonen som du vet gir deg angst?
Â
Lag deg selv en trygghetsliste.
Â
Skriv ned alt som gjÞr at du fÞler deg litt tryggere og plukk en ting fra listen nÄr angsten kommer. Fokus pÄ denne ene tingen som gjÞr deg tryggere.
Â
Det kan vĂŠre:
Â
Det er ikke sikkert det hjelper etter en gang eller to ganger, men kanskje det letter litt. Kanskje det gjÞr at angsten din gÄr fra en 10 pÄ skalaen til en 9 pÄ skalaen? Det er helt umulig Ä gjÞre en ting og sÄ forsvinner hele angsten. Det er det ingen som klarer. Det handler om Ä ta det steg for steg og Þve flere ganger.
Â
Ăve pĂ„ Ă„ mĂžte deg selv, tankene, fĂžlelsene og de fysiske symptomene med omsorg. Hva kan du gjĂžre nĂ„ for Ă„ fĂžle deg litt tryggere?
Â
Husk at det handler ikke om at du ikke prĂžver hardt nok. Det er aldri det det handler om. Det er heller det motsatte, at du presser deg for hardt og at det blir verre.
Â
Ăv pĂ„ Ă„ mĂžte deg selv med trygghet og omsorg.
Â