Hvordan kan vi møte de ulike relasjonene våre på best mulig måte, enten det er som kjæreste, venn, familie eller kollega?

Å ha angst påvirker omgivelsene rundt oss. Det kan også være fint, fordi det kan være et sted hvor vi kan starte de gode samtalene. Vi kan øve på å få mer forståelse av oss selv og at andre dermed også kan ha forståelse for oss og vi igjen for dem.  

Du må ha opplevd angst selv for å virkelig kunne forstå dybden av hvordan det fullstendig tar over livet. Det er ikke slik at jeg bare kan ta meg sammen eller jobbe litt hardere for å få det bedre. Angst er 100% ekte og ofte ekstremt fysisk. Når vi selv noen ganger ikke forstår, er det ikke rart at folk som står utenfor og kanskje aldri opplevd angst, sliter med å forstå. Det å ha litt forståelse for det, at vi kan starte der, tenker jeg er en fint.

Ofte kan vi ta det veldig personlig og ta mangelen på forståelse som et bevis på at de ikke bryr seg. Samtidig er vi kanskje litt dårlige til å snakke om vonde og vanskelige ting selv også. Noe som gjør at vi kanskje sier litt vell menende, men kanskje litt dumme ting. Midt i angsten kan føles utrolig vondt og sårende.

Jeg tror nok mye av det vi føler på av den mangelen på imøtekommenhet og forståelse handler om at vi ikke er så gode på å forklare, samtidig som at angst er vanskelig å forstå for de som ikke har stått midt i det selv. Start samtalen med oss selv og huske på at det også er vanskelig for oss å forstå oss selv innimellom.

Ut fra den ærligheten fra begge kanter, kan vi også skape en god samtale om hva dette betyr. Være nysgjerrige på hva dette handler om. Hvorfor synes du dette er vanskelig? Noen ganger trenger vi også å lære å si til de rundt oss hva vi har behov for og hvordan vi ønsker å bli møtt. For de fleste som ikke har opplevd angst, er det ikke intuitivt hva du har behov for. 

Vi alle behov for forskjellige ting. Noen har kanskje behov for mye nærhet når ting er vanskelig, andre igjen kjenner at de ikke klarer å ha noen inntil seg eller nær seg når angsten er høy. Finn det som får deg til å føle deg litt roligere og trygg.

Det å ha gode samtaler er viktig. Ta vekk all tvil og mulighetene for misforståelser. Selvfølgelig vil det oppstå nye ting, men øv på å si fra til de rundt deg. 

For det også angsten gjør med oss, som det er viktig at vi og de rundt oss er klar over, er at  den gir oss skylapper. Vi blir intenst vendt innover i oss selv. Det har ingenting å gjøre med at vi er egoistiske eller selvsentrerte. Vi blir ekstremt sensitive og tilstede i alt som skjer både i den fysiske kroppen, følelsene våre og tankene våre. Det kan oppleves vanskelig for de som er rundt fordi du kanskje isolerer deg mer. Men så er det ikke sikkert det betyr at du vil være alene, men at det heller er et uttrykk for at vi er vant med at vi må takle ting på egenhånd. Derfor er det vanskelig å bryte ut av nettopp det. Det å snakke om hvordan du vanligvis reagerer når ting skjer er viktig.

Et spørsmål jeg fikk nå nylig handlet om hva du kan gjøre når begge parter har det vanskelig? At begge har angst eller psykisk helseutfordringer og hvor man reagerer på hver sin måte. Det er vanlig uansett om du har angst eller ikke i et parforhold. Vi har alle våre reaksjonsmønstre og før vi har jobbet med de, vil de være for det meste ubevisste.

Underbevisst reagerer vi alle forskjellig. Kanskje den ene parten reagerer med å snakke høyere eller går veldig inn i en situasjon. Motparten har det kanskje helt motsatt og gjemmer seg. Sier ikke noe, vil bare vekk fra situasjonen og snakker lavere. Ulik reaksjon er en god grobunn for mange misforståelser.

Den som blir høylytt og pågående, kan oppleve at motparten forsvinner og det kan skape utrygghet. Dette igjen kan gjøre at reaksjonen blir høyere, mens motparten tar det kanskje som et angrep og går mer og mer i frys og vil bare flykte. På den måten får vi ikke snakket om noenting, fordi vi bare reagerer på den andres reaksjon, enn å snakke om hva som faktisk skjer.

Jeg tror at når vi blir bevisst på hva det er vi egentlig driver med, har vi et kjempefint utgangspunkt for å begynne å jobbe med det. Når du sier det, kjenner jeg dette i meg og da pleier jeg å reagere på denne måten. Da har vi noe å jobbe ut fra og det er så fint og viktig.

Noen ganger klarer vi ikke helt det, spesielt om angsten er høy hos begge parter, eller hos en av partene på en slik måte at vi ikke klarer helt å ha den innsikten. Fordi det krever at vi har en innsikt og en ærlighet overfor oss selv om reaksjonene våre. 

Når angsten er høy, har vi ikke det. Det er ikke fordi du ikke får det til eller fordi du ikke helt forstår, men fordi angsten tvinger deg til å fokusere kun på det du føler på. Kun på det som er innvendig og det stresset gjør at vi ikke samtidig klarer å holde fokus utover og være logiske og ta gode beslutninger. Det er helt normalt. Da må vi først øve på å roe ned før vi kan ha samtalen. Kanskje trenger vi å roe ned litt h...

 Angst er ikke så lett å forstå når man står utenfor!

Jeg vet at det er skremmende å ha et barn, en venn eller noen i familien med angst. Det er skremmende og kan være ganske uforståelig. 

Det er helt normalt å føle på det, fordi jeg tror virkelig ikke at vi kan forstå angst hvis vi ikke selv har kjent det på kroppen. Hvorfor? Fordi angst gir absolutt ingen mening.

Hvorfor kan du ikke bare ta deg sammen? 

Hvorfor kan du ikke bare slutte å tenke sånn?

Hvorfor kan du ikke bare gjøre litt til?

Det er helt normalt å ikke forstå det. Da er det også normalt å bli frustrert, sint, engstelig eller redd fordi du kanskje opplever at du mister mer og mer den personen rundt deg som har angst. 

Hvordan forstå angst?

Hvordan kan du som pårørende forstå angst?

Det som er viktig er å skape en mest mulig logisk kobling til angsten. En konkret forståelse av angst som noe annet enn bare følelser, fordi det blir så svevende.

Angsten påvirker kroppen vår fysisk og det skal ganske mye til for å overstyre det. Er det noe vi mennesker er designet for, så er det å overleve. Det å klare å kjempe eller flykte fra farlige situasjoner.

Hjernen til en med angst vet ikke forskjellen på om det var en reell fare eller ikke. Kroppen reagerer nøyaktig samme måte. Det er det så viktig å tenke på.

Hvis den som har angst kunne roet seg ned, så hadde de gjort det. Det er ingen som velger eller ønsker å ha angst. Det er ingen som gjør det for oppmerksomhet, for å være dramatisk eller for å få noe ut av det.

Å ha angst er helt forferdelig og det ødelegger liv. 

Hva kan du gjøre?

Det er mange som spør meg: Hva kan jeg gjøre for å hjelpe den/ de rundt meg som har angst?

Det du kan gjøre er å skape trygghet. Spør gjerne: Hva trenger du nå? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe?

Noen ganger trenger de avstand og andre ganger en klem. Noen ganger ønsker de råd, mens andre ganger trenger de bare å sette ord på ting. Spør slik at den med angst selv kan bestemme og si hva de trenger.

Det er ikke sikkert de vet det selv heller, fordi angst er kaotisk. Da kan dere øve på det sammen: du som pårørende kan øve på å stille de rette spørsmålene og den som har angst kan øve på å kjenne etter og sette ord på det.

Husk at det er vanlig og helt normalt at du som pårørende også kan ha behov for hjelp. Det kan være å snakke med andre pårørende, ha behandling selv eller snakke med som kjenner deg, som kan hjelpe deg med å sette ord på det som er krevende.

Det som har vært viktig for meg i Angstportalen er at de terapeutene jeg har knyttet til portalen, er folk som selv har kjent angst på kroppen. Dette fordi jeg tror virkelig det at det er vanskelig å forstå slike situasjoner om man ikke har kjent det på kroppen selv.

Er du medlem kan du bestille samtale med en av terapeutene i Angstportalen.