Episode 56: Når er du klar for å møte angsten?

Du kan forhåndsbestill boken her: https://bok.norli.no/ikke-ta-deg-sammen

Tekstversjonen av episoden:

Hei og velkommen til episode 56 og i dag så skal vi snakke om den perioden hvor du begynner å bli klar for å se innover, så jeg skal snakke litt om hva det egentlig betyr.
Og så som forrige episode, så skal jeg lese et utdrag fra boka mi på når vi går over til den gule fasen.
Sånn at du får et bedre bilde på hva jeg egentlig mener når jeg sier bearbeidingsfasen og hva det egentlig betyr.
For som vi snakket om i forrige episode.
Så de vil jo de fleste av oss aller først befinne oss i den røde akuttfasen.
Så det er jo den delen av angsten, hvor alt er katastrofalt hele tiden. Det er kaos, og det er mye følelser. Det er vanskelig å forholde seg til alt det vi kjenner og føler på hele tiden.
Men så etter hvert så begynner vi å få hodet over vann.
Vi begynner kanskje å få en liten imer etter å finne ut av hva er dette her egentlig?
Så i stedet for å bruke all energien vår på egentlig bare å overleve som vi jo mer eller mindre gjør i hele akuttfasen, så begynner vi å få litt til overs til å fokusere på noe annet.
Så vi starter med at jeg leser litt fra boka.
Og innledningen til bearbeidingsfasen og overskriften er et lys i tunnelen.
I bearbeidingsfasen skal du begynne å se innover.
Du har beveget deg inn i gul sone fordi du begynner å bli klar for å gå innover mot følelsene og angsten.
Det betyr at du skal øve på å møte følelsene og tankene dine, for deretter å utforske hvorfor du har de følelsene og tankene du har.
Vi skal fortsette med grunnprinsippene du har fått med deg fra akuttfasen om trygghet og førstehjelp.
Og med disse i ryggsekken, skal jeg vise deg hvordan du kan begynne å kjenne på det som gjør vondt, uten at det skal bli for mye for deg.
Jeg skal også lære deg hvordan du kan ta med deg tryggheten når du etter hvert skal begynne å oppsøke angstfylte situasjoner, steder, tanker eller følelser.
Men før du kommer så langt, så skal jeg lære deg teorien bak alt dette.
Jeg skal vise deg toleransevindu og hvordan dette begrepet hjelper deg med å forstå hvor du er i angsten.
Og gi deg trygghet til å vite at det kommer til å gå over. Vi skal snakke om triggere og hvordan du kan observere det selv og reaksjonene dine når du blir trigget av noe.
Følelsene har en sentral rolle i bearbeidingsfasen.
Angst er følelser, og derfor har følelsene våre viktig informasjon med seg i møtet med oss selv og angsten.
Jeg kommer ikke til å kaste deg rett inn i noe før du er klar for det, så vi tar det sakte og rolig.
Og altinn har vi trygghets prinsippet i bakhodet.
Sånn begynner det altså denne bearbeidingsfasen.
For når vi etter hvert begynner å få litt mer energi til overs.
Det er først da vi skal begynne å åpne øynene littegrann for hva som egentlig foregår innvendig.
Det er som om.
Akuttfasen handler veldig mye om symptomene og alt som skjer i kroppen, som er litt kaotisk og voldsomt.
Men sånn nå når vi skal begynne å se innover.
Det er først da vi skal begynne å.
Kjenne litt etter hvordan vi faktisk har det møtet, følelsene og tankene og etter hvert eksponering.
Og det med at eksponering egentlig er ganske Teknisk. Det handler ikke utelukkende om å hele tiden pushe deg ut i krevende situasjoner.
Vi må også gjøre oss gjøre nytte av tid.
Og også her som forrige gang, så deler jeg også hva jeg gjorde.
Så jeg tenkte jeg skulle lese et lite avsnitt av den delen også.
Så hvordan min situasjon var når jeg etter hvert begynte å jobbe med angsten.
I januar tjueseksten satt jeg i sofakroken min.
Det var alt jeg fikk til på den tiden.
Hele Dagen gikk med til å passe på at jeg satt oppreist, men ikke for oppreist.
For da ble jeg svimmel.
Jeg tror det kan ligge.
For med en gang jeg lå flott, så kjente jeg hjerteslagene som dunket bak ribbeina.
Det gjorde meg livredd og panikken eskalerte.
Jeg syntes uendelig synd på meg selv, og jeg forsto ikke hvordan jeg hadde endt opp her. Jeg som var ferdig utdannet hadde kjøpt hus på landet. Giftet meg omsider følte at livet var i gang.
Rett før jeg kollapset, hadde jeg tenkt at det endelig var min tur. Jeg følte at angsten var en grusom straff for at jeg hadde begynt å ha det bra, så jeg straffet meg selv ubevisst, for jeg fortjente ikke å ha det bra.
Og akkurat det er dessverre ganske vanlig at vi føler det nettopp sånn fordi vi enda ikke helt forstår hvorfor vi kjenner på det vi kjenner på. Og da blir den jo som en en forferdelig straff.
Fordi vi lider uten å egentlig ha noen grunn for det. Vi forstår ikke at.
Ikke bare, at angsten har en hensikt, men at den også er der for å beskytte og for å hjelpe og for å nærmest hjelpe deg til å sette en strek. Men den kunnskapen har vi jo ikke enda, og det er derfor bearbeidingsfasen er så viktig fordi det handler om nettopp det å å øke den forståelsen for oss selv. For hvorfor har du det sånn du har det? Hvorfor har du alle de vonde tankene du har?
Hvorfor har det kanskje ikke funket på lang sikt og bare ikke fokusere på tankene eller være mer positiv eller tenke mer positivt? Hvorfor kommer det alltid tilbake?
Og hvorfor kommer alltid?
Og hvorfor kommer alltid?
Følelsen også. Hvorfor er de så kaotiske, skremmende og så vanskelig? Og det er derfor vi skal begynne å jobbe med det.
Som jo betyr både av forstå, hvorfor har vi det sånn? Hva er det dette her egentlig handler om?
Og hva skal jeg gjøre da? Når når ting oppstår i nåtid? Og det er jo det vi lærer i bearbeidingsfasen.
Så dette med å forstå traumer, forstå at traumer ikke handler nødvendigvis om det vi kanskje.
For tenkte eller mange fortsatt tenker at det har opplevd traume betyr at du har opplevd noe stort og voldsomt og vanskelig, eller?
At du har opplevd overgrep at du har vært i krig, ikke sant? De store voldsomme hendelsene som jo gjerne tenker på som traumer.
Men i denne sammenhengen, så viser jo også faktisk forskning, at symptomene for de lille små traumene, altså det som handler mer om og kanskje ikke føle deg bra nok, ikke har følt deg sett ikke følt deg verdsatt alle disse små hendelsene.
Som etter hvert setter ganske store spor i mange settinger. Faktisk gir større, større angst eller større reaksjoner dersom de ikke blir bearbeidet på en god måte.
Som er jo ganske interessant og å tenke på.
Og det er nettopp derfor det er så viktig å nærmest dra angsten opp ved rota, men for å være i stand til det, så må vi jo først forstå at vi ikke har det som vi har det, fordi det er noe gærent med deg, men heller at nervesystemet ditt reagerer som du gjør av en veldig god grunn. Og det er jo det som er fokuset i bearbeidingsfasen.
Det med å å se på angstmestring her som en lang prosess over hvor alle deler av prosessen har sine viktige poenger.
For min opplevelse er veldig ofte at vi blir.
Møtt med kanskje en vinkling, en måte å se på på angstmestring på eller en måte å jobbe på som kanskje blir nærmest presentert som det eneste riktige men angst. Prosessen er så komplisert, og den omhandler så mye forskjellige deler.
Og derfor så trenger vi også mye forskjellig type hjelp av det helt normalt, fordi for eksempel det å jobbe med tankene dine er ganske annerledes enn å.
Jobber med.
Han har jobbet med følelsene. Vi må møte det på ganske forskjellige måter.
Men begge deler er jo like viktig, ikke sant? Vi trenger jo å møte tankene våre og jobbe med de, og vi trenger jo også å jobbe med følelsene.
Og jeg tror nok de fleste av oss har jo penger deler. Vi har vonde vanskelige tanker, og vi har vanskelige følelser som vi ikke er klarer for å holde oss til.
Og derfor så trenger vi også hjelp med begge deler, og da trenger vi litt forskjellig vinkler.
Og jeg tror, det er det som er.
Det viktigste, og det er derfor jeg har så mye fokus på det også, og spesielt da i bearbeidingsfasen det å vite at.
Det du gjør som har en som fungerer for deg. Det tenker jeg du skal verne om for det. Det har vært uansett om noen måtte mene at det ikke har noen hensikt eller det ikke er er viktig eller riktig.
Fordi det er bare du som kan vite om det du gjør har effekt for deg, og så kan det hende at det du gjør i dag det har effekt nå.
Men kanskje om noen måneder eller et halvt år eller ett år, så kanskje det er noe helt annet du har behov for?
Enten om det er en helt annen måte å tenke på ny fremgangsmåte enn en ny terapeut. Det er helt normalt, og det er helt.
Helt, helt vanlig og en stor del av av hele prosessen.
Fordi vi trenger, vi trenger det. Vi trenger det på å si. Vi trenger det vi har behov for, og det er bare du som vet det, og det finnes ikke noen en riktig vei, men heller mange ulike vinkler som vi kan teste ut og fundere litt over.
Men jeg tror når felles for de fleste av oss er det jo nettopp dette med at det er komplisert angsten din er sånn.
Er for det meste ikke av en årsak.
Det var ikke en ting som har skjedd som utelukkende er grunnen til at du har det sånn som du har. Det sannsynligvis heller mange små ting som har skjedd i løpet av livet.
Som gjør det mer komplisert å jobbe med det, fordi det.
Ikke er svarthvitt, ikke sant? Det kommer an på så mye, og det er der bearbeidingsfasen kommer inn. Så hva du kan gjøre.
For å skape rom for følelsene.
For å skape rom og imøtekommenhet i tankene.
Og hva du kan gjøre for å rett og slett forstå deg selv og begynne etterhvert og kanskje legge litt vekst gammen.
Legger vi vekk alle de vonde tankene du har om deg selv.
At du gjør så bra du kan, og du kan ikke gjøre det noe bedre.
At du er bra nok akkurat som du er og der du er.
Selv om kanskje der du er er en ubehagelig og vondt sted å være.
Så er det jo allikevel der du er, og vi må forholde oss til det.
Det er det vi arbeidsfasen handler om.
Så jeg har for den. Jeg var nyttig at det ga et bilde på hva det neste steget er. Hvis du nå er litt sånn usikker på hvor du skal starte neste uke, skal jeg snakke om vedlikeholdsfasen, den delen hvor vi.
Har på en måte jobbet med den verste avansen. Du har flere gode dager enn dårlige dager.
Og jeg trenger hjelp til å møte hverdagen. Rett og slett. Det er tema neste uke, så husk at du nå kan få hans spesielle boken via norli eller linken under, eller du kan gå på norli.no. Søke opp ikke ta deg sammen, så kommer den opp der.
Er det noe du lurer på, så må du ikke nøle med å si ifra hvis du har et spørsmål eller du har et tema du vil. Jeg skal snakke mer om i en fremtidig episode, så må du bare si ifra takk og du vare på deg selv, så snakkes vi.