Episode 30: Angst og utmattelse

utmattelse Aug 30, 2022

Hva er utmattelse? 

Utmattelse er et stort og for mange skremmende ord. Når jeg snakker om utmattelse er det mer som en kroppslig tilstand. For meg er utmattelse den tilstanden hvor du over lang tid har brukt mye mer energi enn det du har. Du har kanskje hatt mye mer fokus på alle andres følelser, grenser og behov, enn dine egne.

 

Du vet kanskje ikke engang hva dine behov er? Det å møte egne behov blir ekstra skremmende og vanskelig når du ikke vet hva de er i utgangspunktet. For mange er det også slik at det å i det hele tatt innrømme overfor seg selv at man har behov for feks alenetid, ha egne hobbyer eller gjøre ting for seg selv, det kan føles ganske skambelagt i seg selv.

 

Utmattelse er nok noe mange vil kjenne litt på. For noen er vi helt over i den enden av skalaen hvor utmattelsen varer i flere år. Det vi kan kalle bli utbrent. Er du utbrent, er det en tilstand i kroppen som er ganske alvorlig og det tar tid å komme seg opp igjen.

 

Over lang tid, sannsynligvis hele livet fram til nå, har du stått på, vært flink, ofret deg selv og sagt ja når du skulle sagt nei… Du har brent lyset i begge ender. Til slutt er det ikke mer igjen og du kjenner at du er helt på grensen til utbrent. Eller du kjenner på en utmattelse eller en ekstrem slitenhet i hele kroppen. Det er helt normalt.

 

Det som egentlig skjer er at kroppen din setter foten ned. I en perfekt verden hadde du lært fra du var liten av at det var greit å sette grenser. At det var lov å si nei og sette grenser for hva du ville og ikke.

 

Det som gjør det så komplisert er at som barn ikke har vi evnen til å gjøre det for oss selv og derfor trenger vi trygge voksne som kan hjelpe oss. Vi må lære å ikke bare sette grensene selv, men at det også er greit å gjøre det. Når de grensene ikke blir satt eller vi har lært at å sette grenser medfører et stort ubehag, da vil vi ikke gjøre igjen.

 

Som barn er du helt prisgitt omgivelsene dine og foreldrene dine. Det vi må forstå som voksne i en verden som er mer opplyst nå, er hvordan det har påvirket oss i det livet vi lever som voksne på godt og vondt.

 

Det betyr ikke at du hadde foreldre som ville deg vondt eller som ikke var glad i deg. De gjorde sannsynligvis så godt de kunne, men det var bare ikke det du trengte og det er forskjellen. Det viktigste som foreldre er at vi tenker oss om, hva vi sier og gjør, og reparerer når det trengs.

 

Det samme gjelder denne veien med deg som voksen og dine foreldre. Hvordan kan vi reparere forholdet til oss selv? Da begynner jobben med å finne de grensene for seg selv.

 

Kjenne igjen grensene

For de fleste handler det om en form for misforståelse når det kommer til synet på egne behov og følelser.

 

Når du oppriktig opplever en enorm følelse av skam ved å feks skulle si til de du bor med at nå trenger jeg 5 min for meg selv, så sier det seg selv at all annen grensesetting utover det vil være ekstremt krevende.

 

Derfor er det viktig å ta det stegvis. Start med bevisstheten på hvorfor du føler denne enorme skammen. Er det dine innvendige ting eller noe i omgivelsene? Snakk om det, observer andre rundt deg som kanskje har et sunnere forhold til det enn du har og se hvordan de oppfører seg.

 

Det er ingen grunn til at de rundt deg skulle fortjene mer av det enn deg. Eneste forskjellen er at du har lært at det er galt og de har ikke lært det. Det er mulig å avlære seg det, men tar tid.

 

Øve på å kjenne dine egne grenser er viktig. Det er umulig å bli god på det uten å noen ganger gå over grensene dine, nettopp fordi det er vanskelig å vite hva som er for langt. Når du gjør for mye, kan det ta tid å komme seg igjen. Kanskje var det så tungt og vanskelig at du ikke klarte å stå i følelsene og tankene som kom etterpå. Da har vi gjort for mye.

 

Når det kommer til utmattelse er det ekstremt viktig å ta det steg for steg. Det er ikke farlig i seg selv, men det tar mye tid å bygge seg opp igjen. Husk at det er normalt å ha en del oversteg. Når du har tråkket over den grensen flere ganger og du er bevisst på det, kan du også se etter noen mønster. Da kan du lære når det blir for mye. I starten er det en jobb vi må ta i etterkant fordi vi ikke er i stand til å legge merke til det før det har gått litt tid. 

 

Stegvis kjenner vi igjen egne grenser, og det er nok noe av det viktigste vi gjør. 

 

Noen tips

Tips til hvordan denne prosessen kan bli litt enklere:

 

Begynn å skrive det ned.

 

Gjerne en liten dagbok. Du trenger ikke å skrive mye, men skriv et par ord om:

  • hvordan har jeg det i dag
  • hva skal jeg gjøre/ hva har jeg gjort
  • hvordan føles kroppen i dag.

 

Det gjør at vi over tid kan bli bedre på å se hva som egentlig gjorde at vi gikk over grensene våre. Få mer fokus på hva er det er vi gjør og hva det handler om.

 

Med tiden blir det lettere å forstå hva som ligger bak og når du nærmer deg grensene dine. På sikt kan du se grensene dine før de er nådd, før det er for sent. Det er målet.

 

Husk å gjøre ting som gjør deg godt, slik at du samler opp igjen energi i kroppen. Det er som sagt umulig å trene på å finne grensene dine uten å noen ganger gå for langt. Men når du går for langt, kan du ihvertfall bruke den opplevelsen til en læringsprosess:

  • Hva skjedde?
  • Hva følte jeg?
  • Hvorfor ble det slik?

 

Da blir det lettere på sikt å sette grenser, vite hva grensene er og bli god på å vite at det er lov å sette grensene i utgangspunktet.

Close

Få kurset ved å registrere deg nedenfor