Episode 44 Høytfungerende angst

 

Høytfungerende angst er ikke en diagnose i seg selv. Men den ligner litt på generalisert angst og de fleste som passer inn i den kategorien har eller kunne fått en generalisert angst diagnose.

 

Vanlige symptomer på høytfungerende angst:

• Mye indre stress og uro
• Prestasjonsangst
• Kontrollbehov
• Frykt for å bli avslørt som en som ikke mestrer
• Hodepine eller mageproblemer
• Tankekjør
• Følelse av å aldri gjøre ting bra nok

 

Grunnen til at det heter høytfungerende angst er fordi du bruker angsten for å pushe deg fremover. Det er som om vi bruker den indre driven eller panikken over å ikke prestere nok eller ikke være bra nok, til å komme oss fremover og gjøre de tingene vi må gjøre.

 

Dette er folk som ofte er gode til å holde tidsfrister og utenfra ser det ut som de har alt på stell. Du har kanskje venner, familie og kollegaer. Folk rundt deg beskriver deg kanskje som en person som får det til, en person som er trygg og rolig, som takler press, får ting gjort og som har en evne til å virkelig gjøre alt.

 

Men så er det som om du lever et dobbeltliv, fordi innvendig kjennes det som noe helt annet. Du kjenner kanskje på en konstant uro og en opplevelse av å ikke være bra nok. Du har kanskje prestasjonsangst, som gjør at du aldri føler at du helt klarer å nå det du ønsker. Det blir liksom aldri bra nok. Du er livredd for konflikt og for hva som vil skje dersom du sier nei. Du sier ja, selv om du for lenge siden burde sagt høyt og tydelig nei!

 

Utad har vi på en maske og viser en som ser ut som du fikser alt, men inni deg kjenner du på den sårbarheten av at det blir aldri bra nok og det er mye indre angst.

 

Når de to delene ikke henger sammen skaper det utfordringer, fordi det gjør at den tanken om at du ikke er bra nok og aldri får til ting, den blir forsterket hele tiden. Andre begynner også å forvente mye av deg, som gjør det vanskelig å komme ut av syklusen. Derfor holder vi det inni oss. Vi slutter å fortelle om det. Kanskje er det ingen som vet engang, hvordan vi egentlig har det. Kanskje kun de helt innerste, fordi det føles som om du sitter på en kjempestor hemmelighet som ingen noen gang kan finne ut av. 

 

Andre ting som er typisk er at du har et høyt kontrollbehov. Du må ha kontrollen på at alt blir gjort på en måte og at alt skal være på stell utad. Kanskje er du også opptatt av hvordan det ser ut rundt deg. Det kan vise seg hvordan du presenterer deg selv med klær eller hvordan du prater. Du er drevet av presentasjon og samtidig er skyggesiden at presentasjonen noe av det vanskeligste. Du har kanskje også kjent på den følelsen av at du har så enormt mye du skulle hatt gjort. Listen blir aldri tom, men du får ikke gjort det. Det er som om alt bare eksisterer i hodet ditt og når du skal gjøre det i praksis krever det enormt, hvis det i det hele tatt blir gjort.

 

Typisk for mennesker med høytfungerende angst er denne tosidigheten. I andres øyne har du en høy funksjon, fordi du er i jobb, har mange verv og mestrer mye på et høyt nivå. Dette fordi angsten nærmest fungerer som en slags propell sånn at du kan aldri sette deg ned eller tillate deg selv å brekke. Noe som gjør at man tilslutt ikke lenger klarer å fungere. Andre vil også beskrive deg som veldig organisert, at du er en person som virkelig har alt på stell. Også er du så rolig og trygg. Men på innsiden er det overtenking. Du har behov for mye tilbakemelding av andre, at andre skal si til deg at dette var bra nok, at du er flink nok.

 

Det første vi trenger å snakke om når vi skal finne ut av hva vi kan gjøre for å roe ned eller for å hjelpe oss selv ut av den høytfungerende angsten, er å legge merke til det. For de fleste med denne typen angst er egentlig ikke klar over det og kanskje det heller ikke er før akkurat nå at du vet det har et navn. Dette snakker vi ofte ikke så mye om, fordi vi lever i et samfunn hvor prestasjon er viktig. Ofte viktigere enn at du har det bra. Det ser vi også i hjelpesystemet. Det er veldig vanskelig å få hjelp for det her, fordi ting er så på stell. 

 

Utvendig klarer du å være rolig og fremstår som en person som er trygg og på plass i deg selv. Men så er det likevel slik at det er et indre liv her som fortjener å bli sett og møtt på en god måte. Men igjen, fordi du fungerer på et så høyt nivå, er det vanskelig å bli plukket opp. Det at du nå vet om dette, kan hjelpe deg å skape forståelse for deg selv. 

 

Noe av det viktigste jeg opplever med høytfungerende angst er den indre driven, og hvordan den blir brukt som en måte for å undertrykke hvordan du egentlig har det. Vi klarer å pushe oss selv fremover med jobb, møter, sosiale og gjøre alle de praktiske tingene, fordi vi bruker det som en metode for å undertrykke angsten. Vi gjør oss opptatt slik at vi slipper å kjenne etter hva som skjer inni oss. Derfor er du så hardtarbeidende og har opparbeidet deg en evne til å se rolig ut, fordi det også blir en del av den ytre masken du har laget deg for at andre ikke skal se hvordan du egentlig har det. Derfor er ofte også tidsfrister viktige, fordi de er med på å holde oppe følelsen av å være bra nok.

 

Det vi trenger er å ha fokus på å stille oss selv spørsmål og være litt nysgjerrig på:

• Hvorfor setter jeg prestasjon høyere enn den psykiske helsen min?
• Hvor lærte jeg at det viktigste var at jeg var hardtarbeidende, presterte på et høyt nivå og måtte ha kontroll på alt?
• Hvor lærte jeg at den indre selvkritikeren er den som hele tiden må få lov til å vinne slik at jeg kan yte maks hele tiden?
• Når lærte jeg at jeg kunne skuffe andre hvis jeg ikke stod på nok? Eller at andre kunne bli lei seg hvis jeg hadde en dårlig dag, sa nei og satte grenser for meg selv?

 

Begynn å vende blikket på den indre delen av deg. Hvordan kan du begynne å føle på det inni deg i stedet for konstant pushe deg til grensen, fordi den litt brutale sannheten er at det er begrenset hvor lenge du kan holde på på denne måten før du blir helt utslitt.

 

Når vi blir utslitt er det som om kroppen vår tar styringen. Kroppen bestemmer at nå orker jeg ikke mer, nå må jeg hvile. Det at du i dag ikke klarer å hvile, feks hvis du skulle skrudd av alt rundt deg og bare sittet i 5 min i ingenting, så tror jeg det hadde vært ganske brutalt for deg. Det er ditt tegn på at du må begynne å se innover. 

 

Ved å starte på steg 1, som er akuttfasen i Angstportalen, starter vi med kun 5 min om dagen. Det er viktig at vi må bryte litt ut av den alt eller ingenting holdningen som driver deg. Angsten er veldig god på å forsterke den. 5 min om dagen skal jeg gjøre noe som leder oppmerksomheten innover. Start på 30 dagers programmet i Angstportalen. Der tar jeg deg gjennom hele prosessen og forteller deg hva du skal gjøre.

 

Samtidig er det utrolig viktig å påpeke at det høres kjempe enkelt ut. Det er jo bare å slappe av, hvem klarer ikke det? Men husk at det er noe av det mest krevende du kan gjøre nå. Fordi det er jo ikke slik at du driver deg så hardt fordi det er det du har lyst til og som gir deg så mye glede. Du driver deg så hardt fordi å føle på det du har inni deg er for vanskelig og du vet ikke hvor du skal starte. Derfor er det 5 min hver dag et godt sted å starte. 

 

Er vi utslitt og slitne, er det fordi kroppen har et veldig sterkt behov for å nettopp hvile. Når det kommer til angst er ikke nødvendigvis hvile å ligge på sofaen, fordi igjen jo mer stille det blir rundt deg jo sterkere blir den indre uroen. Hvile handler da heller om ting vi kan gjøre som roer oss ned eller skaper lettelse i hverdagen. 

 

Første er altså å legge merke til mønsteret ditt. Kanskje du også for første gang hører at dette har et navn. Da vil jeg at du skal ta innover deg at dette er høyst ekte og kjenne på det du har inni deg.

 

Veien ut er å begynne å snu nesa mot det som er innvendig. Hva føler du? Hva tenker du? Hva trenger du?

 

Det tar tid og det er krevende, men verdt det. Det kan forhindre at du virkelig går på en smell og at du en dag er så utslitt at du ikke klarer mer. Det høres voldsomt ut, men det er reelt, for det største problemet er at vi utad ser ut som at vi har alt på stell. Nå er det kanskje på tide å venne seg litt andre veien.