Episode 38: Angst og matlyst
Hvordan angsten påvirker matlysten?
Det er slik at når vi blir stresset eller trigget av noe, så skrur hjernen på alarmen. Det gjør at hodet ditt sender signaler til kroppen din om at nå må vi enten kjempe for å overleve eller flykte for å komme oss unna det som potensielt er livsfarlig. Da settes det i gang en rekke endringer i kroppen og det er det som skaper de angstsymptomene vi kjenner på.
En av tingene som kroppen gjør, er ikke bare at den skrur på eller skrur opp visse deler av kroppen, den skrur også ned noen deler. En av tingene som er lite viktig i en krisesituasjon, det er å fordøye mat.
Det er viktig at vi får nok blodomløp og at vi blir sterkere slik at vi kan både løpe vekk eller kjempe hvis vi trenger det. Men det å fordøye mat det bruker kroppen ganske mye energi på til vanlig, og den energien, den kan vi bruke mye bedre på andre måter når vi skal kjempe for livet. Det kroppen da gjør er at magen begynner å produsere mer magesyre. Musklene i tarmene slapper av sånn at maten går gjennom systemet fortere. Det er derfor vi kjenner på symptomer som kvalme, sure oppstøt eller diare. Magen påvirkes ofte ganske fort i det angsten blir trigget.
Da er det ikke rart at matlyst kan være en vanskelig og stor del av angsten. For noen påvirker dette systemet dårlig med matlyst eller at du ikke klarer å spise. Du har kanskje kjent på en følelse av at maten nærmest vokser i munnen eller at det er vanskelig å svelge? Det er ikke så rart når kroppen jobber veldig fort for ikke å få deg til å spise og bli kvitt det du allerede har spist. For andre kan det påvirke andre veien. En økt sultfølelse, og følelsen av å ikke blir mett.
Det er sjelden et symptom er helt likt hos alle. Det er vanlig, og det er kanskje derfor det er så vanskelig å forstå angsten, fordi symptomene kan slå ut i alle ender av skalaen. Du kan kanskje få det sånn at du ikke klarer å spise overhodet og i andre enden av skalaen føler du kanskje på en sulthetsfølelse som aldri går over. Som med alle angstsymptomer kommer det av at angstnivået i kroppen din, alarmberedskapen din er skrudd opp.
Da får jeg ofte spørsmål: hvordan skal jeg få skrudd det av?
Felles for alle symptom da, fordi alle blir skrudd på av samme årsak, er at det også er samme metode/ verktøy vi må bruke for å få skrudd det ned. Det er ikke slik at det er en ting du må gjøre som alltid funker, men vi må øve på å skru ned stressnivået i kroppen.
Det snakker jeg om i fase 1, i akuttfasen i Angstportalen, fordi det er viktig å øve på trygghet og førstehjelp. Bruke verktøy som er gode til å roe ned stressnivået i kroppen. Det kan vi gjøre bevisst og jo mer vi øver på det, jo lettere vil det også bli å få det til.
Det er ingen som vil klare det første gangen. Hvis du ikke får til og det ikke funker, eller kanskje blir det verre, vit at det er helt normalt. Når kroppen din er i beredskap er det jo fordi hjernen din mener 100% at nå kan det hende at vi skal dø. Nå er det noe her som er en alvorlig trussel mot ditt liv.
Hvis du ser for deg at du løper gjennom skogen med en bjørn som skal ta deg. Det dummeste du kan gjøre da er å stoppe opp og begynne å roe deg ned. Å begynne å puste eller gjøre yoga, alle de tingene vi gjør for å roe ned nervesystemet. Hvis noe jakter på deg er det jo heller viktig å vite hvor trusselen er, være skrudd på og full av adrenalin i kroppen slik at vi får ekstra energi og ressurser til å kunne kjempe og flykte.
Det er derfor det å skulle roe ned nervesystemet når det er skrudd på maks, er noe som krever mye øvelse og noe vi må øve på hver dag. Dersom du er i Angstportalen, har vi 30 dagers programmet, hvor vi tar 5 min hver dag. Vi må tenke at vi må roe ned nervesystemet og det tar tid. Det er ikke du som ikke får til, det er ikke du som har en angst det ikke kan gjøres noe med. Heller at det kreves tålmodighet og trygghet. Vi må overbevise nervesystemet om at den bjørnen som er etter deg, ikke er farlig og den eksisterer ikke. Da er det klart at det skal ganske mye overbevisning til før hjernen vår er med på at det var en falsk trussel.
Sånn henger altså angsten, nervesystemet og matlysten sammen.
Det å ikke fokusere så mye på symptomet, som er vanskelig når det kommer til matlyst fordi vi må jo spise, men heller ha fokus på å få i oss det vi kan og det som kan hjelpe kroppen mest mulig. Men resten handler mye om å roe ned kroppen. I Angstportalen anbefaler jeg en øvelse i Førstehjelpen, som heter Inn i uroen. Denne er for å øve på å roe ned.
Det å ha et vanskelig forhold til mat, det er ekstremt krevende, fordi det påvirker oss på så veldig mange måter, både fysisk, emosjonelt og psykisk. Vit at det er normalt og at det er mulig å gjøre noe med det, men ofte tar det litt tid. Det er noe med å ta et steg av gangen.
Matlyst for å regulere nervesystemet
I andre enden av skalaen er de som føler på veldig sult. Det kan være at du i løpet av dagen blir brått plutselig helt utrolig sulten, så sulten at du må ha mat med en eneste gang. Eller at du føler når du spiser at du klarer ikke helt å kjenne om du blir mett. Begge deler er veldig typisk for det vi kaller en emosjonell sult. En sult du kjenner på som ikke handler om at du rent fysisk er sulten, men at nervesystemet ditt skriker etter hjelp til å roe seg ned.
Når vi vokser opp, er det viktig at vi lærer hvordan vi kan regulere nervesystemet og følelsene våre, fordi det er ikke naturlig for et barn. Når jeg er sint trenger jeg trygge og gode voksne rundt meg, som kan hjelpe meg å bevege meg gjennom sinnet og forstå hvordan jeg kan være sint på en sunn måte. Det gjelder alle følelser. Når det ikke skjer, eller vi har et forbilde som viser følelser på en veldig uheldig måte, vil det være vanskelig for oss å regulere oss. Det er klart at da bruker vi jo de ressursene vi har.
Noe av det første og mest effektive vi merker er hvordan maten påvirker oss til å roe oss ned. Når hjernen din trykker på alarmknappen så settes gassen i gang i kroppen. Det er den delen av nervesystemet ditt som hjelper deg ut av en krisesituasjon, den akutte delen som hjelper deg å overleve. Bremsen, den delen som hjelper oss til å roe oss ned, den normaltilstanden i kroppen når vi ikke har angst, når den delen er aktiv er det enklere for oss å ta vare gode valg og føle på følelsene våre.
Når vi spiser mat er det en veldig enkel måte for oss å overstyre den prosessen. Det heter rest and digest.
Når bremsen er skrudd på, kan vi ikke samtidig kjøre full gass. Når vi spiser mat og kroppen skal fordøye den maten, sender vi samtidig signaler til kroppen vår om at vi er trygge. Kroppen vår får de signalene fordi i en krisesituasjon ville vi jo ikke satt oss ned for å spise. Derfor er det signaler hjerner tolker som at vi er trygge. For å da kunne skru på fordøyelsen som jeg snakket om, hvordan fordøyelsen er noe av det første som skrus ned når du har angst, blir den jo skrudd opp når vi er i ro og i hvile.
Det å fordøye mat er noe av det viktigste, fordi kroppen skal kunne nyttiggjøre seg av det du spiser. Nettopp derfor er det gjerne slik at når hjernen din tolker noe i kroppen din som er litt ulage i følelsene dine, er det å føle på plutselig sult et symptom på nettopp det. Derfor får vi denne sultfølelsen, hvor vi ikke føler vi klarer å mette det uansett hva vi gjør. Igjen da handler det om å se hva som ligger bak, bak symptomene og bak sulten du føler på.
Uansett i hvilken ende av skalaen du befinner deg, vit at det ligger noe bak det. Begge deler kan vi jobbe med, bearbeide og få hjelp til. Det er noe av det viktigste av alt her, det å få hjelp et sted der det er forståelse for at det er vanskelig. Dette er ikke noe vi bare kan slutte med, kan ikke bare ta oss sammen og spise dersom vi ikke klarer det og vi kan ikke bare slutte å spise hvis vi trenger mat hele tiden.
Dette er sensitivt og krevende for alle og det krever at vi blir møtt på en god og omsorgsfull måte. Mat er også et vanskelig tema, fordi det er så nært knyttet til både selvfølelse og kropp, som igjen for de fleste også er ganske linket til angsten vår. Ta godt vare på deg selv om du kjenner deg igjen i det jeg snakker om i dag.
