Episode 57: Hvem er du under angsten?

I denne episoden leser jeg fra den første delen av boken min "Ikke ta deg sammen" der temaet er den grønne vedlikeholdsfasen

Du kan forhåndsbestill boken her: https://bok.norli.no/ikke-ta-deg-sammen

Tekstversjonen av episoden:

Hei og velkommen til episode femtisyv.
Og i dag så er det vedlikeholdsfasen, som er tema.
Så dette er den grønne fasen det er når du begynner å få flere og flere bedre dager.
Hvor angsten når den kommer, er mildere eller lavere intensitet.
Og bølgene kommer lengre fra hverandre, så i denne episoden så skal jeg snakke om hva dette betyr og hvordan skal vi egentlig forholde oss til denne fasen? Og så som de 2 siste episodene, så skal jeg også lese et utdrag fra boka ikke ta deg sammen hvor jeg innleder kapitlet om vedlikeholdsfasen og også en del om min hva jeg gjorde når jeg var II den grønne fasen.
Så jeg tenker at vi starter med at jeg leser et lite utdrag som innleder kapittelet og tittelen. Det er bedre dager.
Du har nå kommet til vedlikeholds del, og du går nå over i grønn sone.
Du har fått erfaring med hvordan det føles å stå i følelsene dine og og utfordre angsten.
Kanskje har du kjent på en liten følelse av hvor like og utfordre den også?
Ett tegn på at du nå er klar for å starte på veldig vedlikeholdsfasen, er at den verste angsten har lagt seg. Du har flere gode dager og begynner å bli utålmodig på å fokusere på planlegge fremover.
Den største utfordringen i vedlikeholdsfasen er å bli god på og ikke alltid være på topp. Det er en kunst å bli god på å tilpasse livet etter deg selv.
Men det er også verdt det, for gevinsten er enorm.
Hittil har de gode dagene dine vært en mangelvare, og derfor er det ikke så rart at det bruker opp energien så snart du har den, og derfor så skal vi i denne delen ha fokus på hvordan vi kan forholde oss til nedturene og tilbakefallene som vil komme.
Og hvordan kan vi spare litt på energien til en regnfylt dag?
Angsten vil komme i bølger, og kanskje er du ekstra redd for at angsten skal komme tilbake når du har bedre dager?
Da vil jeg at du skal vite at vi skal jobbe med å møte følelsene når de kommer for dette vil gjøre at nedturene kommer med større mellomrom og med mindre intensitet etter hvert.
Og husk angsten er ikke farlig.
Spesielt ikke nå som du har tilegnet deg så mye kunnskap som kan trygge deg når den dukker opp.
En viktig del av denne prosessen er å bli god på hva du trenger og hvordan du kan tilpasse livet ditt til egne behov og lage rutiner som hjelper deg.
Til å ta vare, godt vare på deg selv.
Så er det som er kjernen når vi i den røde akuttfasen og den gule bearbeidingsfasen jobber med angsten vår.
Så handler det jo for det meste om fortid. Det handler om traumer om følelser, ting som har skjedd opp gjennom livet som føltes ugreit.
Nå derimot i den grønne fase.
Da handler det mer om her og nå og livet framover, så hvordan kan vi føle på det? Vi lever i akkurat nå sånn at vi unngår at angsten hoper seg opp over tid.
Og det er det som er kunsten her, for jo bedre vi blir på og takle det som dukker opp underveis, jo mindre vil også angst bølgene komme seg om.
Rett opp nettopp fordi at angsten kom jo som et resultat av at ting hoper seg litt opp i nødvendig.
Så det vi da har fokus på det er hverdagen. Det er det stresset eller den angsten.
Som, det er helt normalt å kjenne på gjennom en stressende dag enden om du har barn, og at det er stressen i seg selv. Det kan være ting på jobb. Det kan være at det var et eller annet som skjedde når du var ute i stad, og det kom en bil som tuta og skulle forbi deg eller noen som blir irritert, eller det kan være vanskelig familie. Det kan være hva som helst, men ting oppstår jo hele tiden av små, smått og stort.
Og noen ganger så er det selvfølgelig store voldsomme og vanskelige ting som vil oppstå.
Og da gjelder det å være best mulig skodd til å kunne stå i det som er både kanskje overraskende og vonde og vanskelige opplevelser.
Så jeg tenkte jeg også skulle som de andre gangene.
Lese lite utdrag fra det jeg skriver til boka under vedlikeholdsdelen, så hvordan jeg opplevde denne prosessen.
Jeg husker at jeg er helt i akuttfasen var overbevist om at livet mitt var over, ikke på den måten at jeg ønsket å ta mitt eget liv, men at et liv som var verdt å leve. Det kommer ikke til å skje meg.
Hver eneste dag var et endeløst mørke.
Jeg turte ikke dra på besøk. Jeg tror turte ikke å ha besøk.
Jeg sa det heller ikke til noen, og det var kun mannen min som visste hvor ille det egentlig var.
Jeg skammet meg så enormt.
Over hvor over å ikke være bra nok dersom det kom noen på besøk, tok jeg på meg masken som smilte og sa at alt var bra.
Og hver eneste dag handlet om å holde ut fra det ene sekundet fra det sekundet jeg våknet om morgenen og sjekket om jeg var svimmel til jeg la meg om kvelden med skjelvinger og uvirkelighetsfølelse.
Men så en dag om, hvis boliger frem rundt et år etter å ha gjennomført hele prosessen.
Du nå selv har vært igjennom i denne boken satt jeg på svabergene utenfor hytta. Mannen min var inne, så jeg var ute helt alene.
Kun meg naturen og stillheten.
Der og da satt. Jeg kjente på en vond desperasjon.
En sterk frykt for at tilstanden min aldri skulle gå over.
Jeg følte ikke at jeg hadde hatt noe framgang. Jeg hadde musikk i ørene la hendene på steinen rundt meg, og gjorde du pusteøvelsene mine?
Jeg gråt, men plutselig stoppet hårene.
Og igjen. Jeg bruker ordet plutselig fordi det var sånn det opplevdes.
Plutselig var det som om kroppen landet på underlaget.
Det var ikke lenger følelser av bølger, uro eller sløret foran syne.
I det øyeblikket opplevde jeg for første gang på lang lang tid et øyeblikk av ro i kroppen.
Det føltes som om hele kroppen sukket og slappet av i noen minutter.
Skuldrene sank ned, og musklene slappet av.
Kroppen hadde endelig funnet bremsen.
Og det er sånn det kan føles.
Over lang tid, så går vi jo alle de små skrittene som jeg snakker om hele tiden.
Det å gå sakte, men sikkert, og når vi går så sakte frem.
Så er det ofte vanskelig å kjenne vår egen framgang fordi endringene er så splittes små over tid.
Men så.
Vanligvis da på et eller annet tidspunkt, så er det som om alle de små stegene plutselig gir oss en opplevelse av bedring.
Og som jeg skriver da, selv om det er jo egentlig ikke er så plutselig, fordi dette er noe du har jobbet for over tid.
Så er det jo nettopp den følelsen. Den opplevelsen av at dette skjedde plutselig.
Og det er det som kjennetegner starten på vedlikeholdsfasen. Når du har hatt noen sånne øyeblikk hvor det er litt som om verden står litt stille og du tenker wow yess, er det mulig å føle seg rolig eller å føle at?
Den la ikke føle, at alt raser hele tiden.
Så når vi kommer til vedlikeholdsfasen, så handler det om å bli god på å møte følelsene.
De følelsene som oppstår her og nå.
Men ikke nødvendigvis som en sånn behandling eller en kamp mot å jobbe med angsten.
Men heller for å kunne ha det bra her og nå.
Både når ting er vondt eller vi opplever stressende situasjoner eller onde opplevelser, men også når ting er bra.
Og det kan være vel så vanskelig for mange av oss å kunne føle på.
Når ting fungerer istedenfor å hele tiden vente på at angsten kommer tilbake. For det er altså er en veldig normal del av det.
For det jeg opplever angst.
Det er jo et traume i seg selv, og når vi da skal begynne å jobbe med angsten, så vil det naturlig nok være når vi er livredd for skal skje igjen. Og det er jo der angsten for angsten kommer inn.
Så det. Vi skal da ha fokus på nå. Det er jo rett og slett. Hva kan vi da gjøre? Hvordan kan du ta livet tilbake? Til tross for at nye ting vil da kommer til å skje?
Så hvordan kan vi leve igjen og da leve det livet du ønsker for målet? Her er jo ikke å komme tilbake der du var før, fordi vi må også huske på at den du var før var jo også den personen som tillot mer eller mindre.
Og.
Undertrykke følelsene som ikke var noen god på og føler på eller anerkjenne det du hadde inni deg.
Og som kanskje ikke stoppet nok opp, og som kanskje alltid var litt for mye. Ja, menneske og flink pike eller mann.
Så målet her er å finne ut av hvem er du egentlig under alliansen hvis ikke lenger din?
Personligheten nærmest, så det blir jo sånn når vi har hatt angst over lang tid, så blir nærmest angsten vår personlighet fordi den gjør at vi unngår ting og tilpasser oss i en så stor grad at vi ikke lenger er oss selv.
Så hvem er du da?
Hvis vi ikke skal leve sånn, hvis vi ikke lenger skal måtte ta utgangspunkt i at du har angst og at du er en som ikke fungerer.
Så hvordan?
Kan du oppleve?
At du også kan være fri, og det er det du vil lære om i vedlikeholdsfasen.
Så videre utover i boka, så lærer jeg deg hva det betyr. Hvordan går du gjennom angst bølgen og hvordan kan du tilpasse livet etter deg?
Og.
For min del, så har jeg gjort en ganske voldsom tilpasning, hvor jeg egentlig snudd opp ned på hele livet, og det trenger ikke å være sånn. Det trenger ikke å handle om det.
Men jeg tror nok ingen av oss kommer utenom og ta et oppgjør med hva vi egentlig gjør, eller hva vi tillater i livet vårt.
Fordi hele livet har vi kanskje gått veldig autopilot.
Vi har kanskje de menneskene i livet. Vi har litt sånn fordi det føles riktig eller av gammel vane, uten å kanskje egentlig tenke over. Men hva er det de egentlig tilfører? Hva er det som egentlig er bra for meg i det livet jeg har, og hva er det som ikke er bra? Og er det noe? Er det kanskje på tide å å endevende og snu noen steiner og se på, hva kan jeg gjøre om det er hjemme privat om det er jobbmessig for å ta bedre vare på deg og rett og slett tilpasse?
Deg til det du trenger, og det du har behov for.
Så vedlikeholdsfasen handler om hvordan du kan ta livet ditt tilbake og blir veldig god på.
Og føle på det du føler på når du oppstår.
I stedet for som vi kanskje har gjort hele livet.
Og spare det opp eller å samle på det i kroppen hvor det til slutt blir så stort og så voldsomt at vi ikke lenger klarer å holde på det.
Så det er tema i boken.
Så si ifra, hvis det er noe du lurer på om du har noen spørsmål eller det er et tema du vil. Jeg skal ta opp i en fremtidig episode.
Boken, kan du nå kjøpe du kan, for hvis du hører på den nå når den kommer ut, kan du forhåndsbestille via nordli og etter 1. August så får du kjøpt den nei 1. April så får du kjøpt den overalt. Da kan du bare gå inn din lokale bokhandler og spørre etter den eventuelt kjøpe den på nett, så den heter det ikke. Ta deg sammen en annerledes bok om angst.
Ta vare på deg selv, så snakkes vi igjen i neste uke til et nytt tema. Ha en fin dag.