Episode 58: Når bør du pushe deg ut i angsten?

I denne episoden snakker jeg om hvordan du kan vite når du burde pushe deg, og når det er på tide å fokusere på trygghet

Du kan forhåndsbestill boken her: https://bok.norli.no/ikke-ta-deg-sammen

Tekstversjon av episoden: 

Hei og velkommen til episode 58 og i dag så skal jeg snakke om hva som egentlig skal til for å overvinne angsten og nærmere bestemt så skal jeg snakke litt om nå når og hvordan du kan vite at det er tidsnok for å pushe deg for å presse deg litt ut i vanskelige situasjoner og hvordan du kan vite når det ikke er tid for deg. Så når er det tid for hvile eller mykhet omsorg trygghet?
For det er jo balansen mellom de 2 som er noe av hemmeligheten. En ikke så veldig godt beholdt hemmelighet, men allikevel hemmeligheten.
Så.
Høres jo så enkelt ut, ikke sant? Når du skal pushe deg? Men det er vanskelig å vite, og spesielt når vi også lever jo i et samfunn hvor det med å stå på og være flink pushe seg blir på mange måter sett på som en dyd eller som noe positivt.
Mens det å hvile det å ikke pushe seg. Det er kanskje sett på som latskap, eller?
Noe som gjør at du bare vil vil fryse hendene og aldri få det bedre som jeg er veldig langt fra sannheten. For sannheten er jo heller at vi trenger begge deler, men det litt forskjellige tidspunkt. Og det er jo det som gjør det komplisert.
For det er vanskelig å vite, og så er det jo ikke sånn at vi kan heller fortelle det fifty fifty, ikke sant? Hvis du er halvparten av tiden, pusher deg og halvparten hviler, så er jo ikke det nøkkelen heller fordi vi er så forskjellige. Vi trenger litt forskjellige ting og forskjellig grad av begge deler, og ikke minst for å på en måte gjøre det hele enda mer komplisert, så trenger vi også forskjellig ting.
Til ulike tider i selve angstmestring prosessen.
Så i de 3 siste episodene før denne, så snakket jeg om de 3 fasene.
Så den røde fasen, den gule fasen, den grønne fasen.
Og når vi skal etter hvert begynne å pushe oss.
Så må vi jo vente til vi er klar, for det er jo, det er jo egentlig grunnlaget. Alt det jeg snakker om både her det jeg skriver om i boka mi i hans bortgang og så videre, er jo nettopp trygghet.
Og jeg tror nok det eller jeg opplever det etter å ha jobbet med angst i ganske mange år med veldig mange mennesker som har angst.
Og med meg selv. Ikke minst så er det jo noe med det at det vi er best på det er jo egentlig å pushe oss til å være flinke pliktoppfyllende, ståpå på.
Og veldig ofte, så er jo det også. Grunnen til at angsten dukker opp i utgangspunktet.
Fordi vi ikke har vært spesielt gode på å hvile eller tar vare på selv.
Og da er jo den balansen helt av, så det er jo ikke sånn at vi bare skal møte med med godhet og trygghet hele tiden, selv om det alltid det skal ligge til bunn. Men det er heller sånn at det er jo nettopp det vi mangler. Vi mangler ikke den indre følelsen av å måtte pushe oss.
Og det er jo derfor de fleste av oss har mye dårlig samvittighet og skammer oss når vi har angst og ikke får til det vi føler at vi skulle ha fått til.
Men det er jo gjerne der skylden og skal man kommer inn.
Så det å å vite og ta innover seg og ta på alvor. Ikke minst at det er ikke sånn at den ene delen er noe viktigere enn den andre delen.
Men vi må etterhvert bli gode på og vite når det er tid. For hva så? Vi kan jo starte med hvile. Når kan du vite at det er lurest for deg å ta det med ro? Hvile finne trygghet.
Når angsten er veldig høy hele tiden, så vi er i den røde akuttfasen, delvis også II den gule fasen eller vi har dårlige dager.
Når vi er veldig slitne fordi angsten er høy hele tiden. Vi har mye symptomer, vi er mye engstelige.
Da er det jo sånn at vi trenger mer trygghet fordi verden er mer utrygg.
Så jo mer utrygg vi føler oss jo mer trygghet ro hvile mykhet omsorg er det vi har behov for.
Og så er det jo ikke sånn at det er alt eller ingenting eller svart hvitt, men du kan se på det som en litt sånn økende økende grad. Så hvis du ser på som en tidslinje fra den røde sonen, gjennom gul og til grønn.
Sone, hvor vi har det mye bedre og har det gode dager.
Så må jo nærmere du befinner deg på den tidslinjen mot det røde, jo mere på en måte. Prosentdel av jobben du gjør bør handle om ro.
Hvile trygghet, omsorg.
Så alt i den i den røde fasen.
Og motsatt jo nærmere vi beveger oss i grønn sone, jo mere tåler vi å pushe oss.
For etter hvert, så er det sånn at vi vil merke at det vi gjør har noe for seg, så vi begynner å med andre ord å kjenne på mestring rundt det og dytte oss selv littegrann ut i krevende situasjoner.
Og det er det ofte starter med. Det er, at vi får en slags nysgjerrighet, eller at ønsket om å få det til å bli større enn frykten for å ikke gjøre det.
Så etter hvert så blir det en sånn tanke enn en del av oss som som undrer seg over, men hadde ikke vært veldig gøy. Og klart det, da er det jo klar.
Da begynner vi å forstå, og vi klarer å bli sterk.
Ikke nok til å mestre det for det å pushe seg ut i dansen. Det er kjempekrevende, og det er også egentlig ganske Teknisk, så det er ikke sånn at det her handler bare om å på en måte kaste seg ut i vanskelige situasjoner og hoppe på det beste.
Det er en prosess.
Og vi må lære hvordan vi kan gjøre det sånn at det faktisk har effekt at hjernen din faktisk får beskjed om at dette var trygt allikevel.
Og spesielt når vi gjør dette her på egen hånd, så er det jo trygghet som er vår bestevenn der, så det å gradvis så jo lengre opp den denne skalaen eller tidslinjen mot det grønne jo lengre opp du her befinner deg. Jo mer kan vi tåle å pushe oss, og så er det helt normalt at det er ikke alltid så godt å vite så noen dager, så kanskje gjør du det samme som du gjorde i går eller gjorde i forrige uke? Og det er ikke helt fint.
Men plutselig så ble det for mye. Plutselig ble det så sliten at du må hvile ekstra, eller du får ekstra angst eller ekstra symptomer fra kroppen.
Og det er også helt normalt.
Og i det også så ligger det veldig mye lærdom.
Så finnes det noen måte du kunne ha plukket opp? Noen signaler som du kanskje ikke var helt sikker på der og da også vintere så jo tydeligere det blir for deg hvor du befinner deg. Hvilke av disse fasene du er i?
Jo lettere vil det også vi være å vite hvor mye av hver av de du har behov for.
Og mye av det handler jo også om det å bygge opp litt tillit til deg selv tillit til kroppen din.
For er det en ting som virkelig?
Her linene under hangsen så er det jo nettopp den opplevelsen av tillit at kroppen din fungerer, at den gjør det. Den skal at den ikke har feilet deg og det husker jeg så godt med meg selv og hvordan jeg hatet kroppen min og meg selv som ikke fikk til noen ting. Men sannheten er jo heller at kroppen din gjør nøyaktig den er laget for å gjøre når den har blitt kjørt for hardt og for for lang tid.
Så blir den sliten eller utmattet, angst, depresjon og så videre.
Det er et naturlig resultat av.
At kroppen din ikke har hatt det bra for lenge, og derfor så handler det mye om i denne prosessen å bygge opp nettopp den tilliten til kroppen din, at kroppen vet når den har gjort for mye eller vet når det har blitt pushet for hardt og så videre.
Og det er noe vi trenger, og det blir som tillit til enhver annen person, enhver annen relasjon du har til å bygge opp tillit. Det tar tid og.
Det er mye prøving og feiling, og det er helt normalt og.
Hele prosessen handler jo i veldig stor grad om å bli kjent med deg selv igjen, og for mange kanskje til og med bli kjent med deg selv første gang. Så hvem er du og hva har du behov for? Det er det viktigste av alt.
Så dette er en.
En prosess som naturlig nok vil ta tid, og det er greit at den tar tid, og etter hvert så vil det blitt tydeligere spesielt spesielt hvis du er litt i starten nå, eller du har en veldig tung periode.
Så er det ikke alltid så lett å se at det kommer til å bli bedre, og det er helt normalt.
Men etter hvert, så vil det bli tydeligere. Tilliten til kroppen din vil bli litt sterkere når hjernen din har fått nok bevis på at du er til å stole på, for det er i stor grad egentlig det det handler om.
At du er en som hjernen din kan stole på at tar vare på deg selv, og det betyr ikke lenger hele tiden tenke at jeg skal yte maks hele tiden. Si ja, alle gangene jeg burde sagt nei og så videre.
Men heller. Hvordan kan jeg også innføre mykhet og omsorg?
Hvordan kan jeg ta vare på meg selv og møte behovene jeg har?
For veldig ofte, så er det da ikke så vanskelig å vite etter hvert.
Når du burde pushe deg?
Fordi vi vil kjenne det, fordi som sagt.
Du får en helt annen tilgang til kroppen, og hvis du ikke er der enda, så er det helt greit. Det er en helt normal del av prosessen, og du kommer til å komme deg dit etter hvert, så for å oppsummere se for deg en tidslinje mellom rød sone hvor alt er kaotisk og grønn sone hvor du har mye gode dager, kanskje for det meste gode dager etter hvert.
Og på denne tidslinjen?
Jo nærmere du beveger deg rød sone.
Jo mer trygghet trenger du stort sett.
Og jo nærmere du kommer da opp på grønn side av det.
Av tidslinjen jo mer kan vi tåle.
Og pushe oss opp på en måte ta oss selv i nakken for det trengs det, og det er ikke det at fordi vi skal tenke tøyelighet, så skal vi aldri pushe oss. Men det er heller måten vi gjør det på måten vi kan jobbe med hodet for å utsette oss selv for angsten som ikke lenger skal gå på bekostning av at du skal ha det bra og at du skal føle deg trygg og iverksatt i prosessen.
Jeg håper det gir mening, og at det føles OK.
Si ifra, hvis du lurer på noe, har du noen temaer og du vil jeg skal snakke om i en fremtidig episode, så er det bare å si ifra om det boka mi. Noe er jo også nå straks i det jeg spiller inn på vei til lager, og det er ikke mange ukene før de første ville få den i postkassa. Den er kjempegøy hvis du ikke har bestilt enda, så kan du gå på nordli fortsatt forhåndsbestille. Da kan du søke opp, ikke ta deg sammen eller se linken over eller under.
Der du lytter til episoden nå, så skal jeg også linke til det, så da har gått vare på deg selv, så snakkes vi.